KrF støtter enighet med britene

Det bekrefter en partikilde overfor NTB.

KrF har lenge holdt igjen i forhandlingene. Grunnen har vært bekymring for at den nye frihandelsavtalen skal føre til økt handelspress mot norske bønder.

Anonyme kilder kunne torsdag bekrefte enighet mellom Norge og Storbritannia om avtalen, men et partipolitisk drama har utspilt seg i kulissene, og det var til å begynne med uklart om regjeringen sto samlet i saken. NTB er kjent med at KrF tidligere har vurdert å ta dissens.

Det er nå ventet at avtalen vil bli presentert i større detalj senere fredag. En pressekonferanse med statsminister Erna Solberg (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) er varslet klokka 13.

På overtid

Frihandelsavtalen må nå legges fram for Stortinget for godkjenning, bare to uker før siste ordinære møtedag før sommerferien.

Nybø hadde opprinnelig som mål å få avtalen på plass i allerede oktober i fjor, men knallhard tautrekking om landbruk sto lenge i veien for enighet.

Dagens Næringsliv melder at statsministeren underveis i prosessen ringte til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre for å be om hjelp til å redde avtalen. Årsaken var at hun ikke fikk med seg KrF. Men Arbeiderpartiet sa nei.

I slutten av forrige uke kunne Nybø likevel melde at forhandlingene var «helt i sluttfasen».

Fremskrittspartiet er for sin del positive, selv om partiet ikke vil gi regjeringen noen blankofullmakt før avtalen er lagt fram.

Skal erstatte nødavtale

Den nye frihandelsavtalen skal erstatte en midlertidig vareavtale som trådte i kraft ved nyttår.

Denne såkalte nødavtalen sikrer tollfri handel med industrivarer. Dette tas det for gitt at vil bli videreført.

Nødavtalen har derimot manglet ordninger for tjenestehandel og investeringer. Her har det vært ventet at Norge nå vil få et avtaleverk på plass med Storbritannia som minner om det Storbritannia og EU ble enige om i desember.

Fri bevegelse av personer er det likevel slutt på etter Storbritannias exit fra EU og EØS.

Det betyr etter alt å dømme at nordmenn vil måtte søke oppholdstillatelse for å kunne utføre tjenester i Storbritannia. I beste fall kan den nye avtalen sikre forenklinger i papirarbeidet.

Det har også vært håp om en større åpning for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og studier, slik at diplomer er gyldige i begge land.

Landbruksprodukter og sjømat

Det store stridstemaet i sluttfasen av forhandlingene har vært landbruksprodukter og sjømat.

Her skal ambisjonene i stor grad ha blitt nullet ut.

Norge gikk inn i forhandlingene med et offisielt mål om full frihandel med sjømat, men har hatt lite å gi Storbritannia som motytelse og skal derfor ikke ha fått gjennomslag for dette.

Storbritannia skal for sin del heller ikke ha kommet særlig langt med sine ønsker om mer liberal handel med landbruksprodukter.

Etter det NTB får opplyst, vil nødavtalens kvoter og tollsatser i stor grad bli videreført.

Digitale framskritt

På britisk side løftes det også fram at avtalen vil inneholde viktige framskritt innenfor handel med digitale tjenester.

Her vil avtalen gå lenger enn EØS, opplyses det.

Overfor aviser som Financial Times og The Telegraph beskrives avtalen også som en seier for britisk fiskeforedlingsindustri.

Storbritannia er i dag Norges største handelspartner etter EU.