KrF vil omvende egne velgere

I det kommende partiprogrammet til KrF legges det opp til utfasing av oljeleting i nye områder på norsk sokkel.

Det kom frem tidligere denne uken etter at Vårt Land hadde fått innsyn i deler av utkastet til det nye partiprogrammet.

Det er Erik Lunde som leder arbeidet med forslaget som skal tas opp lokalt til drøfting før det vedtas på landsmøte i april 2021.

– Forslaget innebærer en kraftig skjerping av KrFs klimapolitikk, sier Lunde som sitter i sentralstyret til partiet.

Fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse knyttet til allerede eksisterende produksjon i modne områder, heter det.

I utkastet går det også frem at partiet vil gå lengre enn regjeringen og hever ambisjonene om kutt i CO2-utslippene. Mens regjeringens offisielle mål er 45 prosent lavere utslipp i 2030 enn i 2005, skal KrF jobbe mot 55 prosent kutt.

Lunde omtaler det som et takstskifte mer enn at man skur av kranene.

Motstand

Det er grunn til å forvente at forslaget vil møte en del intern motstand. KrFs gjenværende base etter den opprivende konflikten om retningsvalg er i stor grad sentrert rundt steder i landet hvor arbeidsplassene i oljesektoren er mange, langs kysten fra sør til nord-vestlandet.

I Klimabarometeret for 2020 som utarbeides av Kantar, går det frem at KrF-velgerne har et pragmatisk syn på klimasaken. De mener at regjeringen stort sett har tatt gode valg til nå og er generelt skeptiske til klimaforskning.

Majoriteten av KrF-velgerne støtter opp om at Norge bør fortsette å lete etter olje og gass i samme grad som i dag.

Partiet endret standpunkt – velgerne fulgte etter

I en publisert forskningsartikkel har to forskere fra Aarhus Universitet, Rune Slothuus og Martin Bisgaard, undersøkt hva som skjedde med danske velgere når partiet de hadde stemt på i flere valg, plutselig skiftet standpunkt.

Artikkelen har fått oppmerksomhet fordi statsvitere ofte har slitt med å dokumentere slike sjeldne fenomener på en grundig måte. Et problem har vært at man ikke har hatt god nok oversikt over holdningene til velgerne på spesifikke spørsmål rett i forkant av store skift.

Til alt hell hadde disse forskerne akkurat sendt ut et spørreskjema rett før en økonomisk krise i Danmark i 2010 og 2011 som førte til overraskende ny politikk.

Krisen førte til at daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen innførte et kutt på 50 prosent i en mye brukt økonomisk støtteordning for arbeidsledige og fjerning av en populær ordning for tidlig pensjon.

Tusenvis mistet arbeidsledighetstrygden som resultat. Tidligpensjonsordningen var så mye brukt at et bortfall i lang tid var blitt regnet som en av Danmarks mest ømfintlige politiske saker.

Forskerne som hadde fått med holdninger til begge disse sakene i spørreskjemaet sitt, var nå i stand til å forfølge endringene blant velgerne tettere enn noen gang.

Effekten kom nesten umiddelbart og med stor kraft. Folk som stemte på statsministerens parti Venstre, men som var tilhenger av ordningene, endret holdningene sine med 15 prosentpoeng i snitt mer enn velgere av andre partier som ikke hadde endret sin politikk på området. Mange endret sine holdninger så mye at de gikk fra å støtte ordningene til det motsatte.

Påvirker velgerne

Dataen viser at politiske partier kan på kraftfullt vis påvirke egne velgeres holdninger, skriver forskerne i artikkelen.

Forskerne er mindre klare på mekanismene som ligger bak. De skriver at flere av funnene støtter opp om en hypotese som sier at velgere er mer opptatt av å innta en partisk holdning – altså det motsatte av det som partiene de vanligvis er uenig med, mener. «Dessuten følger mange velgere partiet sitt blindt», heter det i artikkelen.

Så får vi se om KrF lykkes med å omvende egne velgere også.