Kultur-Norge på pengejakt

For et år siden ble det nedsatt et eget råd for å få fart på de kulturelle og kreative næringene i Norge. Tirsdag leverte dette Næringspolitisk råd sitt første innspillsnotat til kulturministeren og næringsministeren.

Og på vegne av regjeringen kunne kulturminister Linda Hofstad Helleland si seg strålende fornøyd med at rådet har levert et notat, og at hun og gledet seg til å «studere det nærmere».

– Vi har bedt om innspill til hvordan vi kan legge til rette for at norsk kunst og kultur kan nå ut i verden, og sørge for inntekter tilbake til de norske bransjene som kan bidra til nye kunstneriske uttrykk og talenter. Jeg merker meg at Næringspolitisk råd peker på behovet for en lånegarantiordning og samarbeid på tvers for å styrke muligheten for finansiering og realisering av prosjekter, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

– Vi har et enormt fortrinn gjennom en stor teknologisk og digital kompetanse som gjør at det muligens kan være et nytt industrieventyr som ligger der og venter, sier kuturministeren.

Trenger penger

Dagens Perspektiv har tatt en titt på notatet. Og det dreier seg selvsagt mest om penger. Om hvordan kultur og kreative næringer kan skaffe mer penger.

Av seks ulike innspill til tiltak for økt vekst innen kulturelle og kreative næringer, handler flere av dem om penger.

Enkelte av Rådets medlemmer har påpekt at det er lettere å få penger til satsing innen kreativ næring enn å få låne penger til det samme.

Kulturelle kolleger av rådet i resten av Europa har opplevd det samme, og i Europa er derfor Det europeiske investeringsfondet (EIF) etablert som en lånegarantiordning for å bøte på dette.

Derfor vil en norsk offentlig ordning for lån- og lånegarantier vil være et viktig virkemiddel for å styrke kulturell og kreativ næring nå, heter det i rapporten.

En forutsetning for å skape vekst og verdier i sektoren er økonomisk ryggrad til å kunne konkurrere med internasjonale selskaper om å beholde rettigheter på norske hender, skriver rådet.

Som et første innspill anbefaler Næringspolitisk råd at det opprettes offentlige låne- og lånegarantiordninger for kulturell og kreative næring i Norge.

Begrunnelsen er at det er svært vanskelig å få lån til kreativ og kulturell næringsvirksomhet i dette landet.

Egne investorer

Næringspolitisk råd ønsker å etablere et eget investorforum for kulturelle og kreative næringer, slik at tilgangen til privat kapital styrkes. Rådet mener Innovasjon Norge bør drifte et slikt forum.

Det andre innspillet handler om å etablere et investorforum for kreativ næring, og det henger sammen med foregående innspillet om låneutfordringer og behovet for privat kapital, heter det i notatet.

Det er Rådets oppfatning at det er nødvendig med kompetanseheving både hos potensielle investorer i den kreative næringen og blant aktører i denne næringen som ønsker å tilknytte seg private investorer.

Rådet ønsker seg et investorforum der kunnskap om investering og potensielle prosjekter kan formidles.

I innspillsnotatet heter det at tilgangen på privat kapital for de kreative næringene i Norden er begrenset, og at situasjonen ble enda vanskeligere etter finanskrisen i 2008. Etter Rådets erfaringer er dette også tilfelle utenfor Norden.

Rådet ser en mulighet til å øke private investeringer ved å skape et eget investorforum for kreativ næring.

Klynger og mer Innovasjon Norge

I sitt notat skriver Næringspolitisk råd at det tredje innspillet omhandler forprosjektet Klynge og kompetansesenter for kreativ næring. Norske aktører har utfordringer med å beholde rettigheter og dermed inntektsstrømmen i Norge. Det er et kjent og omfattende problem at mangel på kompetanse og internasjonal erfaring, ofte i kombinasjon med finansieringsbehov, innebærer en overføring av rettigheter til utlandet. Rådet foreslår at det opprettes et klynge og kompetansesenter for kreative bransjer for kompetansedeling og nettverksbygging.

I sitt fjerde innspill foreslår rådet at Innovasjon Norge bør styrke sin kompetanse på kulturell og kreativ næring, både på relevante utekontorer og i Norge. Dette må ses i lys av foregående innspill og det faktum at kreativ næring og reiseliv nylig er lansert av Innovasjon Norge som et såkalt mulighetsrom for vekst i Norge. Et tilbakevendende tema har vært Innovasjon Norges virkemiddelapparat, som for de som har vært i kontakt med det, oppleves som lite tilrettelagt for kreative bransjer, skriver rådet i sitt innspill. Derfor må kompetansen om kulturelle og kreative næringer styrkes og ressursene til denne sektoren i Innovasjon Norge styrkes, heter det.

I sitt femte innspill ber rådet om en optimalisering av insentivordningen for film- og tv-bransjen. Dagens insentivordning bør utvides og gjøres om fra å være søknadsbasert til å bli et automatisk refusjonssystem, mener Næringspolitisk råd.

Det sjette og siste innspillet handler om behovet for å styrke mangfold og bærekraftig innovasjon i arkitektbransjen gjennom offentlige anskaffelser. Det anbefales blant annet at offentlige bestillere i større grad legger vekt på miljøvennlig materialbruk, for eksempel treverk, og aktivt ivaretar mangfoldet av små og mellomstore arkitektbedrifter i Norge.

Det er Rådets oppfatning at de fire første innspillene vil ha best effekt dersom de alle

innføres, all den tid man vil kunne utnytte en sterk synergieffekt på tvers av innspillene, heter det notatet til regjeringen.

Næringspolitisk råd består av aktører fra spill-, musikk-, film-, arkitektur-, litteratur- og IKT-bransjen, og er etablert for å gi innspill til hvordan disse næringene kan øke norsk verdiskapning. Professor Anne-Britt Gran er sekretær for Næringspolitisk råd.