Kunstig intelligens krever ekte endringsvilje

Hans-Henrik Merckoll er administrerende direktør IBM Norge.

SYNSPUNKT. For tre år siden mente verdens bedriftsledere at naturfag, matematikk og teknologiforståelse var de mest nødvendige og ønskede ferdigheter hos arbeidstakere.

Det viste en undersøkelse IBM gjorde blant tusenvis av ledere verden over.

Nå har bildet endret seg. I dag ønsker ledere seg først og fremst arbeidstakere som er fleksible og tilpasningsdyktige i møte med endring.

Dessuten er evnen til å strukturere egen tid og prioritere egne arbeidsoppgaver blitt viktigere i en tid der kravet til hurtighet krever at ansvar skyves nedover i hierarkiene for å unngå at toppsjefer blir flaskehalser i selskapenes beslutningsprosesser.

Kontinuerlig læring

IBM har i år intervjuet 5670 ledere i 48 land om hvordan kunstig intelligens skaper et stadig større gap mellom arbeidstakeres kompetanse og arbeidsmarkedets behov. Svarene viser at selskapene er i kraftig endring og at det gir nye utfordringer.

Nesten 90 prosent av lederne peker på at tilgjengelig og dyktig arbeidskraft er blitt en kritisk faktor for videre vekst.

Undersøkelsen viser videre at 120 millioner arbeidstakere i verdens tolv største økonomier må omskoleres i løpet av de neste tre årene som følge av at kunstig intelligens blir tatt i bruk på stadig flere områder.

Sagt på en annen måte: Investeringer i kunstig intelligens er viktig. Men enda viktigere er det å investere i menneskets endringsvilje. Det handler dessuten ikke først og fremst om å bygge kunnskap om teknologi, men om evne og vilje til å tilegne seg ny viten. Det handler om kultur.

Arbeidslivet vil i enda større grad enn i dag kreve at hele organisasjonen fremmer en hverdag med kontinuerlig læring.

I IBM har vi for lengst tatt dette innover oss, og alle, inkludert meg selv, må på skolebenken minst et visst antall dager hvert eneste år. I tillegg er vi svært bevisste på den daglige, uformelle kompetansehevingen mellom kolleger.

Derfor forsøker vi å sette sammen smidige team av medlemmer med ulike ferdigheter og ulik bakgrunn, slik at vi kan lære av hverandre i arbeidshverdagen.

Kompetansemangel

Med kunstig intelligens på full fart inn i vår hverdag, inn i nye selskaper og inn i nye produksjonslinjer, vil kampen om kvalifisert arbeidskraft øke kraftig i tiden fremover. Det er neppe noen overraskelse.

Likevel øker gapet mellom enkeltmenneskets kompetanse og markedets behov. Bare 41 prosent av verdens toppledere mener de har arbeidskraften de trenger.

Dessuten, mens bedriftene i 2014 oppga at det tok tre dager å tette et ferdighetshull gjennom intern opplæring og trening, sier de i dag at det i gjennomsnitt tar 36 dager.

Kompetansehullet er blitt til et gap

De aller fleste selskap har nok strategier for kompetanseutvikling for sine medarbeidere, men det ser ut til at mange bedrifter har feil fokus i arbeidet med å tette kompetansehull.

Våre undersøkelser viser at de strategiene som fungerer best, brukes minst. Selskaper må ta i bruk persontilpasset utdanningsløp basert på stillingsbeskrivelser, karrieremål, motivasjon og behov. Kunstig intelligens kan brukes til å kartlegge og forutse kompetansebehovet.

Deretter bør nye, innovative og skreddersydde utdanningsprogram tas i bruk for å tette gapene.

Tilbake til skolen

Konklusjonen fra ledere i undersøkelsen: Innovasjons- og transformasjonskraft krever økt oppmerksomhet om mennesker og vilje til å investere i deres ferdigheter. Det vil selvfølgelig også kreve endringsvilje og faglig nysgjerrighet fra arbeidstakerne.

Selv skal jeg igjen på skolebenken ganske snart. I likhet med millioner av andre har også jeg behov for faglig påfyll. Tre dager med fokus på hvordan ny teknologi skal hjelpe våre kunder til å bli mer effektive og konkurransedyktige skal gjøre meg bedre i stand til å lede våre omkring 600 medarbeidere i Norge inn i en krevende, men spennende fremtid.

Det passer dårlig tidsmessig, men jeg gleder meg. At det er nødvendig, er jeg ikke i tvil om. Kunstig intelligens vil kreve mer av oss alle.