Lav kunnskap om pensjon

En ny undersøkelse blant ledere, tillitsvalgte og ansatte i privat sektor kunnskapen om pensjon er lav i norsk nærings- og arbeidsliv.

Pensjonsreformen førte med seg store og grunnleggende endringer i det norske pensjonssystemet. Konsekvensene av disse endringene er at den enkelte har fått økt ansvar for egen økonomiske situasjon. Den enkelte kan velge selv når pensjonen skal tas ut, hvor mye som skal tas ut, og om og eventuelt hvor mye og lenge man skal jobbe ved siden av pensjonen.

Med økt valgfrihet og økt ansvar kommer også økte krav til den enkeltes kunnskapsnivå.

For å kunne planlegge egen pensjonstilværelse kreves det for eksempel kjennskap til egne pensjonsrettigheter og sin faktiske pensjonsopptjening. I tillegg bør man ha kjennskap til hvordan egen adferd innvirker på opptjeningen og de faktiske ytelsene fra pensjonsordningene.

Den enkelte må kort sagt vite hvordan pensjonssystemet fungerer, og hvor mye de kan forvente å få via folketrygden, tjenestepensjonen og AFP-ordningen på ulike alderstrinn for å gjøre best mulige tilpasninger og valg.

Flere studier viser likevel at folks kunnskap om pensjon gjennomgående er lav, og dessuten at yngre personer og personer med lavere inntekt har lavere kunnskap om pensjon enn andre.

En vanlig forklaring på disse sammenhengene er at personer som nærmer seg pensjonsalder, og personer som har høy inntekt, i større grad ser relevansen av å få oversikt over sine pensjonsrettigheter enn andre.

Flere av pensjonsordningene norske arbeidstakere er omfattet av er imidlertid utformet på en slik måte at valg man gjør relativt tidlig i karrieren og i livsløpet vil kunne få konsekvenser for det framtidige ytelsesnivået.

Det er mye som tyder på at mange, og særlig de med lavere inntekt, gjør valg som vil få negative pensjonsmessige konsekvenser som kunne vært unngått om de hadde hatt mer kunnskap.

I privat sektor er AFP og ulike tjenestepensjonsordninger et viktig tilskudd til alderspensjon fra Folketrygden, men den manglende samordningen av pensjonsordningene i privat sektor gjør at det er stor variasjon mellom bedrifter i den faktiske utformingen av ordningene. Dette medfører et særlig behov for å gi spesifikk og relevant informasjon til de ansatte om pensjonsordningene i de ulike bedriftene.

Mange bedriftsledere er bevisst dette ansvaret, og har gjennomført tiltak for å informere de ansatte om bedriftens tjenestepensjonsordninger og AFP, ofte i samarbeid med tillitsvalgte og/eller ved å benytte seg av ekstern bistand fra pensjonsleverandøren eller andre pensjonsmiljøer.

Det er likevel slik at mesteparten av den informasjonen som gis har preg av å være generell informasjon om ordningene.

Betydelig færre gir informasjon som kan karakteriseres som spesifikk og relevant for de ansatte, som f.eks. om hva de ansatte kan forvente å få av pensjonsytelser, om individuelt investeringsvalg, eller om hvor de ansatte selv kan søke informasjon om pensjon.

Våre undersøkelser viser at to av fem arbeidstakere i privat sektor ikke vet om de har en innskudds- eller ytelsesbasert tjenestepensjonsordning der de jobber, og like mange svarer at de aldri har vært inne på en pensjonsportal for å sjekke hvor mye de kan forvente å få i pensjon.

Et særlig slående funn er at ansatte i større grad får informasjon om de pensjonsrettigheter de har gjennom jobben i større bedrifter, og i bedrifter med tillitsvalgte.

Siden arbeidstakere med høyere inntekt av ulike grunner også tenderer til å jobbe i bedrifter med slike kjennetegn, forsterkes skjevfordelingen av folks kunnskap om pensjon av at ansatte i små og mellomstore bedrifter får mindre og dårligere informasjon om sine pensjonsrettigheter enn andre.

Ståle Østhus er forsker ved Fafo og forfatter av rapporten «Kunnskap om pensjon».

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---