Letter overgangen fra soning til samfunn

–Hvis alt går til helvete på utsida så er det nesten sånn at man skaffer seg en dom på seks måneder, så man kan komme hit og få rydda opp i ting. Det er ganske sprøtt egentlig, forteller den 23 år gamle drammenseren, som soner i Halden fengsel i Østfold for tredje gang.

Den unge mannen har bakgrunn fra et gjengmiljø i Oslo og er snart ferdig med en treårig dom. Han ønsker ikke å stå fram med navn og bilde og ber Velferd bruke dekknavnet «Spartacus».

Ringte arbeidsgiver fra «innsida»

Å få hjelp til å rydde opp i eget liv, er et behov mange innsatte har. Nettopp derfor er Navs tilstedeværelse i fengselet så viktig, synes 23-åringen.

– Bare i løpet av de to siste ukene har jeg fått hjelp til å søke om prøveløslatelse og kommet i kontakt med en potensiell arbeidsgiver innenfor vei- og anleggsarbeid. Det hadde jeg aldri fått til på så kort tid på egen hånd, sier «Spartacus» fornøyd.

Telefonen til arbeidsgiveren tok han fra Nav-veileder Stine Andersens kontor, som er en del av fengselets Servicetorg. «Spartacus» ville forklare sitasjonen sin på egen hånd, men fikk veiledning fra Andersen på hvordan han skulle legge det fram.

– I tillegg har Stine sørget for at arbeidsgiver får 50 prosent lønnstilskudd de første tre månedene, dersom jeg får jobben. Jeg ante ikke at det var en mulighet, så det er jo helt genialt gjort av henne, sier han og sender et strålende smil til veilederen.

– «Spartacus» har de fleste kvalifikasjonene som trengs, men lønnstilskuddet vil fungere som kompensasjon da arbeidsgiver må påregne noe opplæring. Det viktigste er uansett at han er i en intervjuprosess til tross for at han sitter i et høysikkerhetsfengsel, presiserer hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stiller med plan B

For å få innvilget prøveløslatelse foreligger det et aktivitetskrav. Siden den ordinære jobben ikke er helt spikret, har derfor Nav-veilederen ordnet det slik at «Spartacus» kan begynne hos en tiltaksarrangør i Oslo dersom det skulle bli nødvendig.

– Jeg er heldig og har god kontakt med både Nav lokalt, arbeidsgivere og tiltaksarrangører. Det gjør kommunikasjon som er komplisert for de innsatte enklere for meg, forteller Andersen.

Navs tilstedeværelse i norske fengsler varierer voldsomt, ifølge Fafo-rapporten «Nav i fengsel», en evaluering av innsattes tilgang til Nav-tjenester. Noen veiledere er ansatt i 100 prosent stilling, mens andre kun er innom 1-2 dager i uka. I enkelte fengsler er det ingen Nav-veileder i det hele tatt.

Halden fengsel er dermed et av de bedre eksemplene. Andersen er på plass i fengselet hver ukedag, bortsett fra enkelte utebesøk hos arbeidsgivere, innsatte i overgangsboliger, fagdager hos Nav Halden og en månedlig nettverkssamling for Nav-ansatte i fengsler i Oslo, Akershus og omegn.

Nav-veilederen blir som regel koblet på når en innsatt skal løslates eller over i overgangsbolig. Hun skal gi veiledning som hovedsakelig er rettet mot arbeid, aktivitet og statlige ytelser.

Les også: Fafo-forsker om Nav i fengsel: – Sentrale myndigheter må ta ansvar

Bindeledd til suksess

Andersen omtaler seg selv som bindeledd, og understreker at samarbeidet med Nav lokalt er alfa og omega for at den innsatte skal lykkes ute i samfunnet.

– Ofte kan svar på søknader komme kort tid før den aktuelle løslatelsesdatoen, og da er det mange ting som må falle raskt på plass. Da hjelper det veldig at Nav i den innsattes hjemkommune er fleksible og kaster seg rundt, forteller hun.

Nav-veilederen presiserer at kontakt ansikt til ansikt er viktig, og man prøver å få til et møte mellom Nav lokalt og den innsatte før løslatelse.

– Der spikrer vi også tidspunkt for første møte ute, gjerne så tett på løslatelsesdatoen som mulig, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Må menneskeliggjøre Nav

Fordi de innsatte har begrensede muligheter til å ringe, ligger det grobunn for frustrasjon knyttet til det å finne fram til riktig Nav-veileder og ikke kunne bli ringt direkte opp igjen.

– Jeg derimot har tilgang til Nav-veiledernes kalendere og direktenummer, noe som gjør det enklere for de innsatte å ringe fra mitt kontor, sier Andersen.

Likevel er det mange som er sinte på Nav og vil at hun skal ta den første kontakten for dem.

– Sånn sett er det også min oppgave å menneskeliggjøre Nav og vise at vi ønsker å bistå. Fordelen her i fengselet er at de innsatte er nyktre og får helsehjelpen de trenger. Dermed blir det lettere å forklare hvordan ting henger sammen, forteller Nav-veilederen.

Verdifullt kompetansetilskudd

Ofte har de innsatte en svak tilknytning til arbeidslivet, og både fysiske og psykiske utfordringer kan skape problemer.

– Målet er at bolig, aktivitet og økonomi skal være på stell i glippsonen, altså den første tida etter løslatelse, fordi det øker sjansen for at det skal gå bra, sier Andersen og får et samtykkende nikk fra kollega Espen Rødsmoen.

Rødsmoen er rådgiver for metode og innhold i Kriminalomsorgen i Halden fengsel, hvor han har jobbet i syv år. Han ser klare fordeler av å ha Nav lett tilgjengelig innenfor murene.

– Nav er en viktig instans, rett og slett for at de har kompetanse vi ikke har. Den kompetansen må vi forsøke å utnytte, og vi ser at de har hjulpet mange i årenes løp, forteller han.

Les også: Wayback – livet etter soning: – Aktiv og personlig oppfølging er avgjørende

Tydeliggjør muligheter

Nav-veilederen i fengselet har også betraktelig mer tid enn en vanlig Nav-veileder, konkluderer Rødsmoen.

– Det gir et større øre som hører, og de innsatte kan snakke seg ferdig. Intensiteten er annerledes og forutsigbarheten blir mer ivaretatt, sier han.

Stine Andersen har tidligere jobbet som veileder i Nav Sarpsborg, og sier seg enig med Rødsmoen.

– Ingen tvil om det. Her kan folk ta tak i meg i gangen om de ønsker, og jeg har tid til å gi konstruktive tilbakemeldinger og konkrete råd, sier hun.

I tillegg til arbeidsmuligheter utenfor fengselet, kan Nav-veilederen også videreformidle innsatte til fengselets egne arbeidsrettede instanser. Det finnes blant annet både tømrer- og kokkelinje, kunst- og håndverksfag, eget trykkeri, musikkstudio og restaurant hvor de innsatte står for driften selv.

Spent på framtida

«Spartacus» har selv gått tømrerlinja i fengselet. Den kompetansen vil være gull verdt hvis alt går etter planen. Han håper dessuten den lokale Nav-veilederen er like engasjert som Andersen.

– Stine har spilt en stor rolle i min progresjon her inne, understreker han.

Nå er 23-åringen spent på hva fremtiden bringer, og på den største utfordringen som venter når han slipper ut.

– Hverken rus eller gutta jeg hang med før er noe stort problem, men det er vanskelig å bli vant til å ha lite penger. Før kunne jeg for eksempel ha 100 000 kontant i lomma etter en totimers jobb, forteller han.

– Det krever mye indre styrke og motivasjon, og vi har snakket mye om det å eie sin egen sak og å ta gode valg, skyter Nav-veilederen inn.

– Heldig som har fått lære

«Spartacus» er klar på at han har gjort feil han ikke skal gjøre igjen.

– Jeg er på en måte heldig som har fått en så solid straff i ung alder som jeg kan lære av. Jeg vil ikke være 40-50 år og innse at jeg har brukt den mest aktive delen av livet på å gå inn og ut av fengsel, understreker han og legger til:

– Her har jeg fått hjelpa jeg trenger og litt ekstra. Fra nå vil jeg fokusere på familien og da spesielt onkelbarna mine.

Red.anm. Etter intervjuet med Velferd fikk «Spartacus» jobben han hadde søkt på.