Litt lavere formuesskatt – nå begynner dragkampen om krisemilliardene

I dag la regjeringen fram den såkalte «Krisepakke 3» – som i motsetning til de to foregående koronapakkene ikke bare er ment som nødhjelp, men mer som langsiktig bistand for å få nærings- og samfunnsliv opp fra knestående etter koronakrisen.

Det betyr også at de ulike partiene kan legge mer partipolitikk i sine reaksjoner på regjeringens forslag. Og det gjør de allerede. «Usosialt» og «lommerusk» er blant karakteristikkene så langt.

Privat sektor

– Koronakrisen kom på toppen av et stort omstillingsbehov for Norge. Derfor skal denne tiltakspakken lette situasjon her og nå, men også løfte Norge inn i fremtiden. Vi trenger flere bedrifter som bidrar til statskassen, og som ikke er avhengig av støtte fra statskassen, sier statsminister Erna Solberg. Sammen med finansminister og næringsminister la hun fram regjeringens tredje krisepakke i forbindelse med koronakrisen i formiddag.

Det er privat sektor som først og fremst skal løftes gjennom disse tiltakene.

– Vi trenger flere ben å stå på. Flere må skape nye virksomheter. Og det må bli lettere å investere i egen virksomhet. Da må vi skape nye jobber i privat sektor, sier Solberg.

Formuesskatten

Det som nok gleder bedriftene mest, men som kanskje irriterer opposisjonen, er lettelser i formuesskatten, eller på «arbeidende kapital, som er et «penere begrep».

Det gjør regjeringen ved å øke den såkalte verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler fra 20 til 35 prosent. Det vil til sammen gi lettelser på 1,3 milliarder kroner, ifølge regjeringen.

For å kompensere lettelsen i formuesskatten, og kanskje sukre pillen overfor opposisjonen, så økes skatten på dyre boliger med en verdi på mer enn 15 millioner kroner.

Videre forlenger næringslivets kompensasjonsordning fram til 1. september, slik at bedrifter som opplever omsetningssvikt fortsatt kan få kompensert en del av sine faste utgifter.

Lønnskompensasjon

Regjeringen foreslår også – endelig, vil mange mene – en ny og midlertidig lønnsstøtteordning til bedrifter for å ta egne permitterte tilbake i jobb. Forslaget innebærer at bedriften får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb. Ordningen gjelder for foretak, ideelle organisasjoner og stiftelser som har permittert ansatte som følge av virusutbruddet, men det settes et «tak» på tilskuddet på 15.000 kroner per ansatt.

Samtidig varsler regjeringen at permitteringsreglementet nå vil gå mot en «mer normal situasjon». Antall dager arbeidsgiver må betale lønn for permitterte økes derfor fra 2 til 10 dager fra 1. september. I en normalsituasjon er grensen 15 dager.

«Fem ben»

Statsministeren snakker om at den nye tiltakspakken har «fem ben» – altså at det satses målrettet på fem ulike områder.

De fem bena er:

• Få folk tilbake i jobb: 10,4 milliarder. I tillegg til tiltakene nevnt over vil 250 millioner gå til en ny tilskuddsordning for reiselivet. Videre skal 600 millioner kroner går til kommunale næringsfond, først og fremst for å styrke lokalt reise- og næringsliv. 4 milliarder skal brukes til bygg og vedlike­hold i kommunene. Og 250 millioner til vedlikehold av kirkebygg. 680 millioner til skipsbygging prosjekter for å støtte verftsindustrien, var det også plass til.

• Flere ben å stå på: 1,4 milliarder, til innovasjon, nyskaping og forskning og utvikling.

• Skape en grønn fremtid: 3,6 milliarder til egen «grønn omstillingspakke». – Denne grønne pakken er nesten kun rettet mot privat sektor, påpeker næringsminister Iselin Nybø. Grønn skipsfart, havvind og batteriteknologi skal nyte godt av pengene. Dessuten blir Enova styrket med 2 ekstra milliarder.

• Gjennomføre utdanningsløftet: 1 milliard. Her skal blant annet 450 millioner gå til tiltak som kan bidra til at flere fullfører videregående skole.

• Integreringstiltak: 600 millioner.

10 milliarder til «andre ting»

I tillegg til tiltak rettet mot de «fem bena», skal 10 milliarder gå til andre tiltak. Blant annet:

• 4,8 milliarder går til medisinsk utstyr. Dette skal bidra til å bygge opp et bedre beredskapslager for sykehusene.

• 2 milliarder til kjøp av tog og flyruter.

• 35 millioner til kjøp av fergeruter.

• 600 millioner til fylkeskommunene

• 100 millioner til tilskuddordning for kollektivtrafikken (som fortsatt må kjøre med redusert kapasitet på grunn av smittevern).

• Et tiltak som småbarnsfamilier kanskje får glede av er at regjeringen fra 1. juli nullstiller antall dager med omsorgspenger. Altså at antall dager de kan ta egenmelding og være hjemme fra jobb med syke barn.

Med dagens 27 milliarder til tiltakspakke 3, har regjeringen hittil i år til sammen brukt 243 milliarder mer enn statsbudsjettet legger opp til.

– Det vil vise seg om det blir nødvendig med andre tiltak senere. Vi vet ikke hvor hardt lave oljepriser og svekket verdensøkonomi vil ramme oss på sikt, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Får kjeft allerede

Opposisjonen på Stortinget har allerede startet å kritisere. SV mener tiltakspakken er «usosial, tafatt og grå».

Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens grønne tiltakspakke på 3,6 milliarder kroner er «lommerusk», mens Senterpartiet mener regjeringen overser distriktene og småbedriftene, og kaller krisepakken «sentraliserende, småbedriftsfiendtlig og en oppskrift på større forskjeller».

Dagens krisepakke fra regjeringen gir ikke kraftfulle løsninger på de utfordringene Norge står overfor. Vi trenger løsninger som er mer rettferdige, mer klimavennlige og som får flere folk i jobb.

Kraftløs og urettferdig

– Vi må gjøre mer for å få Norge ut av denne krisen. Det regjeringen legger fram, er kraftløst og urettferdig. Regjeringen velger å gi 1,32 milliarder i skattekutt til de rikeste i en krisetid. Dette vil ikke bidra til å få hjulene i gang, sier Jonas Gahr Støre.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi finner en rettferdig vei gjennom denne krisen med gode sosiale løsninger som gjør at regningen ikke havner hos vanlige folk.

— Igjen har de lagt frem en krisepakke uten sosial rettferdighet. De kutter i formuesskatten, slik at mer av regninga for velferden vil havne på vanlige folks lommebøker. Egenandeler kan øke, priser på SFO og barnehage også. Slik burde det ikke være. De som har mest, bør betale mest, vanlige folks lommebøker bør få være i fred, sier Hadia Tajik.

Arbeiderpartiet vil kreve en styrket pakke om den skal få støtte i Stortinget.

– Hverken industrien, reiselivet eller kulturlivet er ivaretatt gjennom denne krisepakka. Det er positivt at regjeringen gir mer penger til Enova, det vil kunne bety flere klimasatsinger lenger frem i tid. Men dette redder ikke industriarbeidsplassene våre, sier Støre.