Samfunn
Markedsøkonomien trenger strengere regulering
Ledelses-guruen ler av dem som mener en Foodora-syklist er en entreprenør, og skjønner godt at syklistene streiker.
Svenske Kjell Nordström har i årevis vært noe av en guru for det moderne og framoverlente næringslivet.
Nå trenger vi mer politikk og mer reguleringer, sier han i et intervju med Dagens Perspektiv. Det norske kommunevalget er et eksempel på at folk er frustrerte, mener han.
Tirsdag i forrige uke våknet Norge opp til en politisk maktforskyvning på kommunenivå som har fått eksperter til å bruke kraftuttrykk som «Gigantenes fall» (VG), «Et politisk jordskjelv» og «Det Nye Norge» (VG og Dagbladet).
Dagen etter gjestet den svenske ledelseseksperten Kjell Nordström Oslo.
Politikk vil bli viktigere
Nordström er førsteamanuensis ved Stockholm Handelshøyskole, forfatter, foredragsholder og rangert blant de ti beste «Management thinkers» i verden. Han var Key Note Speaker på Salesforces årlige konferanse, og holdt foredrag om globalisering, urbanisering og digitalisering – de store megatrendene, de enorme endringene.
Framtidsforskeren mener det norske kommunevalget er et godt eksempel på at politikerne må begynne å tenke nytt. Det må de, for politikk kommer til å bli viktigere.
– Markedsøkonomien vil kreve hard regulering framover. Uregulert fungerer den ikke, det vet vi jo, sier Nordström til Dagens Perspektiv.
– Og etter tiår med privatisering og New Public Managment vil det bli mer behov for, og spillerom, for politikken. Mange av de store spørsmålene vi sliter med i dag behøver politiske løsninger, bedriftene kan ikke og skal ikke løse de selv. Samtidig kommer det til å kreve nytenkning, nye politiske løsninger som fungerer.
– Som Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger ...?
– Ja, altså, de fikk helt vanvittige resultater ved kommunevalget, eller? spør Nordström.
– 16 prosent i Bergen og 22 prosent i Alver kommune kan vel kalles det.
– Det viser det vi vet: Det har aldri vært så enkelt å starte en bevegelse som i dag. Finn noe som engasjerer, bruk teknologi, spre budskapet og samle folk om det. De grønne partiene er et eksempel, en bevegelse som startet i Tyskland som svar på en konkret miljøutfordring. I dag er det et politisk parti med stor betydning i hele Europa.
Det har aldri vært så enkelt å starte en bevegelse som i dag
Det har aldri vært så enkelt å starte en bevegelse som i dag
Suksesshistorien Norden
Det er ikke akkurat noe nytt at nye problemstillinger fører til nye ideologer, minner Nordström om.
– Sosialismen var i sin tid et svar på konkrete utfordringer i den tiden da Norden var et lutfattig helvete på jord, der de fleste jobbet 12 - 14 timer dagen og ikke eide nåla i veggen. Og det er viktig å anerkjenne den rollen politikk har spilt i at Norden i dag, samlet sett, er verdens niende største økonomi.
Suksesshistorien Norden handler ifølge Nordström mye om tillit og modernitet.
– Vi stoler på hverandre, på institusjonene våre, politikerne, bankene. Du må nesten ha bodd andre steder for å skjønne hvor tillitsbasert det nordiske samfunnet egentlig er. Vi har også tradisjon for å være moderne, vi tar i bruk nye løsninger og er åpne for nye måter å tenke på.
Foodora-syklistene er begynnelsen på en ny underklasse som sykler rundt og ikke kan forsørge seg selv i gig-økonomien. Ny greie? Nei, takk du
Nei takk til ny underklasse
Nordström har tidligere skrevet bøker som «Funky Business« og «Karaoke kapitalisme».
– Nå vil du ha reguleringer og snakker varmt om sosialisme?
– Det er en evig match det der, mellom marked og politikk. Privatiseringen og liberaliseringen var i sin tid svar på det gjennomregulerte samfunnet vi levde i, med statlige foretak og et «stelt», lite fleksibelt, arbeidsmarked. Norden var den gang veldig frampå med å «push back politics» og med å privatisere. Det trengtes kanskje da? Nå har vi nye problemstillinger som krever nye løsninger.
– For å unngå flere folkelige protester og flere streiker?
– Altså Foodora-streiken er så interessant, og et godt eksempel på at vi trenger reguleringer.
– For her selges det inn at det å ha en sånn uregulert, usikker jobb som Foodora-syklist eller Uber-sjåfør er «en ny greie», en slags entreprenørvirksomhet. Hallo, «tjenare», de er vel ikke entreprenører? De er ansatte i et dårlig ansattforhold. Foodora-syklistene er begynnelsen på en ny underklasse som sykler rundt og ikke kan forsørge seg selv i gig-økonomien. Ny greie? Nei, takk du.
Nordströmmener vi ser tendensene til et arbeidsmarked der folk må ha to, kanskje tre, jobber for å klare seg, også i Norden. Og sånn skal vi ikke ha det.
– Den nordiske suksessen er i stor grad bygget på tillit og dersom vi får en underklasse som det vi ser konturene av nå, vil det være totalt ødeleggende for denne tilliten, sier Nordström engasjert.
– Den tilliten vi har i Norden er et konkurransefortrinn vi ikke absolutt ikke har råd til å ødelegge.
Regulere med skatt
Samtidig kan ikke «de store spørsmålene» være den enkelte bedrifts ansvar, mener økonomen.
– «The business of business is business», som Milton Friedman sa, og det er relevant nå. Bedrifter bør konsentrere seg om å drive bedrift best mulig. Og så får de betale skatt som bidrag til fellesskapet.
– Det har vært en tendens til at store tech-selskaper flytter overskudd til Irland eller Cayman Islands for å unngå skatt. I stedet setter de i gang «sosiale tiltak», som for eksempel å starte et barnesykehus eller noe.
– Skit i barnesykehuset og begynn å betale skatt i stedet, så kan staten drive fordelingspolitikk, som de gjør best, sier Kjell Nordström.
– I Frankrike ble det i sommer vedtatt en lov der man bestemte at de store algoritmeselskapene og tech-gigantene skal betale skatt av omsetning, og ikke av overskudd. Det er et eksempel på en politisk løsning som kan fungere, mener han.