Nav bryter retningslinjer for bruk av tolk

Navs bruk av tolk i møte med minoritetsspråklige har alvorlige svakheter og mangler, viser forskning ved OsloMet.

Stipendiat Hilde Fiva Buzungu har undersøkt hvordan samtaler med minoritetsspråklige foregår i Nav og har gjort flere bekymringsfulle funn, ifølge en omtale av forskningen på OsloMets nettsted.

– På Nav-kontorene blir det veldig ofte gjennomført samtaler på norsk med personer som ikke har felles språk med sosialarbeiderne, sier Buzungu til nettstedet.

– De gangene de hadde tolk på Nav-kontorene, var det oftest personer helt uten tolkefaglige kvalifikasjoner, autorisasjon eller utdanning, sier Buzungu, som selv har jobbet som tolk i over 20 år.

Lav bevissthet

Undersøkelsene av tolkebruken i Nav har hun gjort i forbindelse med forskningsprosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF) og egen avhandling. Dette er noen av funnene som gir grunn til bekymring:

• Lokale retningslinjer for bruk av tolk under samtaler i Nav gjør det umulig å følge nasjonalt regelverk.
• Familiemedlemmer brukes ofte som tolk i samtaler med brukere.
• Sosialarbeidere i Nav har ikke retningslinjer for hvordan de skal vurdere språkkompetanse.

Intervjuer Buzungu og andre forskere har gjort med ansatte ved ulike Nav-kontorer viser at bevisstheten rundt tolkebruken er lav.

Les også: Synspunkt: Kvantitet trumfer kvalitet i Navs tolketjeneste

Kjenner ikke retningslinjene

Da Buzungu spurte etter retningslinjene for bruk av tolk, var svarene varierende.

– De kunne svare «jeg tror sikkert det ligger et sted», eller «vet ikke, men jeg kan prøve å søke». De vi snakket med, fant frem til retningslinjene, men hadde gjerne ikke sett dem før. Og ofte var det ikke mulig å følge dem, forteller hun.

De lokalene retningslinjene som fantes på Nav-kontorene, var i mange tilfeller ikke forenelige med de nasjonale retningslinjene, ifølge stipendiaten.

– Nasjonale retningslinjer sier at du alltid skal bruke kvalifisert tolk som er oppført i nasjonalt tolkeregister, men så har lokale Nav-kontorer egne retningslinjer som sier «når du trenger tolk, skal du ringe dette telefonnummeret til dette byrået», sier hun.

Konsekvensen var at de ansatte på egen hånd var nødt til å finne ut om tolken var kvalifisert.

– Det kan ikke være slik at dette skal være overlatt til hver enkelt ansatt. Noen høyere opp må følge opp og sjekke at tolkene som brukes har de nødvendige kvalifikasjonene, sier Buzungu.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bruker barn som tolk

Blant de særlig problematiske funnene i undersøkelsen av Navs praksis, er at Nav i noen tilfeller bruker barn og andre familiemedlemmer som tolk.

– Bruk av familiemedlemmer til tolking skjer både i barnevernet og i Nav. Og i sykehus. Nå er det forbud mot å bruke personer under 18 år til tolking i offentlig tjenesteyting, men det skjer fremdeles, forteller Buzungu.

I noen tilfeller får ektefeller oppgaven med å tolke.

– Det kan være at ektefellen får vite ting som ikke blir oversatt til brukeren, og Nav etterpå mener at de har informert som de skal. Dette er noe av det som skal bli forbudt når tolkeloven kommer, sier hun.

Tolkeloven Buzungu viser til, er en ny lov som vi vil stille strengere krav til tolker som brukes i det offentlige.

Nav erkjenner svakheter

Nav er kjent med at etaten, som andre offentlige instanser, har et underforbruk av tolk, sier seniorrådgiver Elisabeth Sevatdal Øygard i en kommentar til Buzungus funn.

– Dette er noe vi tar på alvor og ønsker å gjøre noe med, sier Sevatdal Øygard i artikkelen på OsloMets nettsider.

– For å motvirke underforbruket har det blitt utarbeidet egne retningslinjer for bruk og bestilling av språktolk i Arbeids- og velferdsetaten. Som det presiseres av forskeren, hjelper det ikke å ha gode retningslinjer dersom de ansatte ikke kjenner til disse. Vi har derfor valgt å gjøre dette til tema i mål- og disponeringbrevet til fylkene, sier hun.

Seniorrådgiveren forteller at Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjort en undersøkelse av Nav-kontorenes oppfølging av innvandrere fra land utenfor EØS. I den forbindelse ble de blant annet stilt flere spørsmål knyttet til kjennskap til etatens retningslinjer for bruk og bestilling av språktolk, opplæring i bruk av tolk og praksis ved kontorene.

Nå skal det jobbes videre for å sikre at alle Nav-ansatte med brukerkontakt er kjent med retningslinjene.

– Vi har i årets mål- og disponeringsbrev tatt grep om dette, og vi ser også behov for mer systematisk opplæring knyttet til når, hvorfor og hvordan tolk skal benyttes. Med inngåelse av en sentral rammeavtale er det viktig å utarbeide gode og brukervennlige rutiner. Dette vil derfor være et viktig område i Nav fremover, sier Elisabeth Sevatdal Øygard.

– Ikke overraskende

De alvorlige svakhetene og manglene i Navs tolkebruk kommer ikke som noen overraskelse for Tolkene i Akademikerforbundet (TiA). Ifølge TiA er dette er dokumentert i flere rapporter og forskningsprosjekter.

– Dette har vært et problem lenge, og tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at det ikke ser ut til å bedre seg, sier nestleder Helge Edland i TiA til Velferd.no.

Tolkene i Akademikerforbundet springer ut av det tidligere Tolkeforbundet og organiserer både tegnspråktolker som jobber for Nav, og talespråktolker som Nav leier inn ved behov.

TiA har sendt en e-post til Velferd med kommentarer til det som kommer fram i forskningen ved OsloMet.

«Det som er spesielt bekymringsverdig er at Nav ikke tar ansvar for å bevisstgjøre sine medarbeidere om viktigheten av å bruke tolk i møter med minoritetsspråklige, og heller ikke har systemer for bestilling av kvalifisert tolk», skriver fagforeningen.

«Nav har egne retningslinjer for bruk av tolk, men de er i liten grad forankret i og bevisstgjort i organisasjonen, og følges dermed heller ikke», påpeker TiA.

– Problemet er at det er retningslinjer som det er opp til den enkelte saksbehandler i Nav å forholde seg til. Det betyr at ansvaret lempes over på saksbehandlerne, og det virker som om det er lite kjennskap til retningslinjene og manglende bevissthet om bruk av tolk, sier Helge Edland.

– Direkte forkastelig

Tolkene i Akademikerforbundet mener det er svært bekymringsfullt at et offentlig organ som Nav benytter ukvalifiserte tolker under møter med sine klienter. Foreningen er særlig kritisk til praksisen med å bruke familiemedlemmer til å tolke.

«Det er direkte forkastelig, og faktisk også ulovlig, at Nav bruker klientens barn eller andre familiemedlemmer som tolk i situasjoner der en også behandler svært sensitiv informasjon og der den som fungerer som ‘tolk’ gjerne er en part i saken», skriver TiA i e-posten til Velferd.no.

– Offentlige organer har forbud mot å bruke noen under 18 år som tolk. Så det å bruke barn som tolk skal ikke skje. Så enkelt er det, fastslår Edland.

Navs sviktende praksis ved bruk av tolk er en trussel mot rettssikkerheten, advarer han og viser til granskingsrapporten «Blindsonen» (NOU 2020:9) om Nav-skandalen. Ifølge Edland viste granskingen at Nav-klienter er blitt urettmessig dømt fordi de ikke forsto informasjonen som ble gitt og spørsmålene de ble stilt i møte med Nav.

– Du kan stå strafferettslig ansvarlig for det du sier i møte med Nav. Da er det viktig at du får kvalifisert tolk hvis du har behov for det, sier han.

TiA mener svakhetene i Navs tolkebruk henger sammen med stort arbeidspress og høye krav til effektivitet; det foreningen omtaler som Navs mantra om «mer for mindre».

– Det blir mer og mer press for å jobbe effektivt. Å bestille tolk koster penger, så man nøler med å gjøre det. Vi har hørt om eksempler der saksbehandler velger bort bruk av tolk, selv om klienten har ønsket det, sier Edland.

Nav bør gjøre jobben selv

Forskningen fra OsloMet viser at det er store variasjoner i bruk av tolk fra en Nav-medarbeider til en annen og fra Nav-kontor til Nav-kontor. Et eksempel på det er et spørreskjema fra forskerne som brukere skulle fylle ut. Blant Nav-kontorene de undersøkte, var det kontorer som brukte tolk til 88 prosent av utenlandsfødte brukere når de skulle fylle ut spørreskjemaet, mens andre kontorer ikke brukte tolk en eneste gang,

Den store variasjonen i bruk av tolk er et uttrykk for svakhetene i systemet, mener Tolkene i Akademikerforbundet.

«At det er opp til den enkelte medarbeider i Nav å selv vurdere klientens språkkompetanse før det eventuelt bestilles tolk hos et privat tolkebyrå som har vunnet et anbud, viser at Nav ikke har tatt på seg sitt overordnede ansvar og understreker en systematisk mangel på forståelse for både språk og kommunikasjon og for klientens rettigheter og rettssikkerhet», skriver foreningen i sin uttalelse.

TiA mener formidling av tolker er en oppgave Nav selv burde ta seg av. Fagforeningen etterlyser en lett tilgjengelig og brukervennlig, felles ordning for bestilling av kvalifisert tolk i Navs egen regi.

«Denne ordningen må knyttes opp mot bruk av tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister, og ikke gå gjennom en anbudsavtale med et privat tolkebyrå.», mener foreningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ny tolkelov

Den nye tolkeloven som er underveis, skal styrke folks rettssikkerhet, ifølge kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

– Nå skal vi endelig få på plass et tydelig regelverk for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte og bidra til forsvarlig hjelp og tjenester, sier hun i en pressemelding om den nye loven.

– Dagens bruk av tolk varierer for mye, blant annet når det kommer til bruk av kvalifisert tolk. Det kan ha store konsekvenser for rettsikkerheten til den enkelte, sier statsråden.

Lovforslaget inneholder blant annet en plikt for offentlige organer til å bruke tolk og krav om å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig helsehjelp og andre offentlige tjenester.

Per i dag er det ingen lov som samler bestemmelser om tolking i offentlig sektor, og bruken av ukvalifiserte tolker er utbredt. I 2019 ble 62 prosent av alle tolkeoppdrag utført av ukvalifiserte tolker, ifølge regjeringen.

– Kravet om å bruke kvalifiserte tolker er viktig og skal styrke kvaliteten på tolkeoppdrag i offentlig sektor. Loven skal også bidra til at befolkningen får tilgang til tolk når det er nødvendig, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Avventende

Tolkene i Akademikerforbundet er positivt avventende til den nye loven.

«Med den kommende tolkeloven pålegges offentlige organer et ansvar for å bruke kvalifisert tolk i møte med personer som de ikke kan kommunisere med på norsk. TiA har vært svært engasjert i å få på plass denne loven, og er glade for at denne nå er på vei til å realiseres. Samtidig er vi klare på at det ikke er nok med en lov og et pålagt ansvar», skriver de i e-posten til Velferd.no.

Stipendiat Hilde Fiva Buzungu ved OsloMet er usikker på hvor stor betydning den nye loven vil ha for Navs bruk av tolker.

– Nav sine egne retningslinjer er allerede langt på vei i tråd med den nye tolkeloven, men det er forskjell på regler og realiteter, sier hun til OsloMets nettsted.

Hun stiller spørsmål ved om den nye loven vil ha noen særlig innvirkning på praksisen ved bruk av tolk.

– Det er kjempefint å ha en lov, men om ingen offentlige virksomheter følger den, gjør det ikke så stor forskjell. Vi må se på den loven som en start og ikke som en målstrek, sier Buzungu.