– Norske politikere må satse tøffere

Ras-Vidal, daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), har i fem år jobbet for å bedre vilkårene og rammebetingelsene for nyskapingsmiljøer. Han understreker at det er blitt noe lettere å være gründer i Norge, men opplever fortsatt en inngrodd skepsis i det politiske etablissementet som går på tvers av partiene.

Og det hemmer muligheten til å ta ut potensialet som finnes i innovasjonsselskapene i dag, er han overbevist om.

– Her kunne vi fint tenke oss at politikerne dobler innsatsen i neste stortingsperiode, på de tre programmene som allerede fungerer. Det ville være en god investering for landet – og smart for fellesskapet.

Må doble innsatsen

Med dobling mener Ras-Vidal en økning av statlige penger fra nå 500 millioner kroner til 1 milliard i løpet av de neste fire årene.

– Det høres kanskje kravstort ut, men jeg er sikker på at det vil være vel anvendte penger. Det vil føre til langt mer privat kapital enn i dag og sørge for at det norske innovasjonsmiljøet skyter fart, sier Abelia-mannen i samtale med Dagens Perspektiv.

De tre programmene han sikter til, er inkubatorprogrammet som bidrar til å utvikle innovasjonsbedrifter, programmet FORNY2020 som satser på forskningsbasert nyskaping og de såkalte klyngeprogrammene som styrker det innovative samspillet i næringslivet.

Mangler risikokapital

I tillegg bør kapitaltilgangen til utviklingsbedrifter i en tidlig fase økes. Norge mangler også et velfungerende kapitalmarked for risikofylte prosjekter. Investorer har de siste tiårene først og fremst satset pengene på olje og eiendom.

– At det er mangel på risikokapital, er jo et paradoks i et land som Norge, syns 43-åringen.

Les mer om innovasjon:

• Det spirer i Forskningsparken: Norske gründere på vei opp
• FundingPartner: Lar «folket» finansiere risikolån
• På sporet av et industrieventyr: Verdens hardeste beskyttelsesbelegg utviklet i Trondheim

En underutviklet muskel

Ras-Vidal syns det er avgjørende at norske politikere får et mer bevisst forhold til landets innovative miljø, at det satses langsiktig og at det etableres økonomiske opptrappingsplaner.

– Jeg ser på det norske innovasjonsmiljøet som en underutviklet muskel som trenger nok «næring» for å kunne vokse seg sterk.

Han er overbevist om at minst én av bedriftene som er presentert i foreningens ferske rapport #InnovateNOR, vil gjøre det stort på Oslo Børs om ti år.

– Ja, jeg tror at flere av våre gründere kommer til å gjøre det kjempebra i løpet av de neste årene og at det vil resultere i store selskap med mange arbeidsplasser. Jeg ser jo hva som gjøres i våre innovasjonsselskaper og hva som bor i dem, poengterer Ras-Vidal.

Tenker riktig, men ikke stort nok

Svensken mener at det offentlige tenker riktig og at det er blitt gjort mer i de siste årene, men at politikerne er for tilbakeholdne, og at de ikke tenker stort nok. Innovasjon er et underprioritert område og for lite forstått.

– Innovasjon er jo per definisjon noe usikkert, men samtidig går jo det offentlige glipp av fantastiske muligheter ved å la være å satse skikkelig, mener Daniel Ras-Vidal.

Abelia og dens forening for innovasjonsselskaper har riktignok fått gjennomslag for en rekke forbedringer som den såkalte pre-såkorn-ordningen som gir innovasjonsselskaper sjansen til å matche statlig kapital med private investeringer, skattefradrag for investeringer i oppstartselskaper og utsatt skatt på opsjoner. Men det er langt fra nok for å «forløse» potensialet som ligger i miljøet.

Norge er fortsatt en innovasjonssinke, og Ras-Vidal er utålmodig etter å tette igjen gapet etter ledende nasjoner som Sveits, Tyskland, Finland, Sverige og Danmark.

– Jeg vil berømme staten for langsiktig tenkning, men vi trenger mer. Satses det friskere, er jeg sikker på at Norge kommer til å skaffe seg et bedre navn som innovasjonsnasjon. Vi har allerede en fungerende struktur av forsknings- og kunnskapsparker og innovasjonsmiljøer over hele landet, men vi må gi dem bedre kår, sier Ras-Vidal.

Abelia-mannen syns at politikerne egentlig ikke har noe annet valg, i en tid med varig lav oljepris og et avtagende behov for det «svarte gullet» på grunn av teknologiutviklingen (som for eksempel el-biler, red. anm.).

Fra oljetåka til nytenkning

– I 2012 var Norge fortsatt i oljetåka, med en skyhøy oljepris som ga oss muligheter, men som vi ikke benyttet oss av. Så kom oljekrisen, og med dette nye muligheter. Situasjonen vi er i nå, vil nødvendigvis tvinge fram nye ideer, ny teknologi og nye forretningsmodeller, og hjelpe også etablerte bedrifter til å fornye seg, understreker den daglige lederen.

På det meste sto olje og gass for over 50 prosent av norsk eksport. De siste årene har andelen falt til 36 prosent, og vil fortsette å synke. Det bidro til et underskudd i statsbudsjettet for første gang på 25 år.

– Når et sånt kraftig skifte skjer, så vil næringsliv og det politiske miljøet lete etter nye svar, uavhengig av hvilken farge regjeringen har. Den høye oljeprisen vil ikke komme tilbake, og da er vi nødt til å gå nye veier, sier Ras-Vidal.

Han husker tiden han jobbet i innovasjonsavdelingen i Nærings- og Handelsdepartementet, fra 2006-2008.

– Da sto innovasjon ganske langt nede på den politiske agendaen. Det var isolert sett forståelig fordi oljeprisen lå på over 100 dollar fatet. Men den tiden er over, og vi trenger nye svar.

Vil greie å omstille seg - igjen

Ras-Vidal er sikker på at gründere vil være med på å skaffe disse nye svarene og minner om i hvilken situasjon Norge var i da den første oljen ble funnet for 50 år siden.

– Da greide jo Norge å omstille seg, fra jordbruks- til oljenasjon. Det måtte rigges til et helt nytt system, og de klarte det. Jeg er sikker på at landet vil greie det igjen. Norge har alle forutsetninger for å lykkes, understreker han og viser til at landet har 8.000 milliarder kroner stående på bok.

Svensken er optimist:

– Norge kommer til å utvikle seg fra «fat and lazy cat» til «slim, smoothe and aggressive cat», sier han med et smil.

– Hvordan vil det norske innovasjonsmiljøet se ut om ti år?

– Jeg tror vi vil ha flere etablerte bedrifter som jobber tett sammen med våre nyskapingsmiljøer, og at verdiskapningen og antall arbeidsplasser vil være mangedoblet.