Ny-gamle Akershus og Finnmark «tjener» stort på nytt inntektssystem

Dagens inntektssystem for fylkeskommunene er basert på den fylkesinndelingen som ble innført i 2020. Siden det er vedtatt endringer i fylkesstrukturen, var det behov for en gjennomgang og forslag til endringer.

De har det hurtigarbeidende ekspertutvalget rundt Trond Erik Lunder nå levert. Lunder er til daglig seniorforsker ved Telemarksforskingen. Forslagene gjelder et nytt inntektssystemet fra 2024 av.

Frie inntekter

Kort forklart handler statens inntektssystem for (kommuner og) fylkeskommuner om en systematisk fordeling av de såkalte «frie inntektene». Disse frie inntektene står, som navnet sier, til fri disposisjon for fylkeskommunene.

Det overordnede målet med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges bedre til rette for et likeverdig tjenestetilbud til alle innbyggere.

• Les også: Gir forslagene til nytt inntektssystem det glatte lag

«Det betyr ikke at alle fylkeskommuner skal ha like inntekter, men at alle fylkeskommuner skal ha forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. Det er flere mekanismer i systemet som skal bidra til dette», skriver utvalget i forslaget til nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2024.

Denne inntektsutjevningen gjennomføres ved bruk av såkalte kostnadsnøkler som prøver å ta hensyn til fylkenes ulike forutsetninger – som geografi, reiseavstander og befolkningens alderssammensetning. Kostnadsnøklene igjen styres av en rekke kriterier. Og det er særlig disse to som utvalget har endret på.

Utvalgets forslag

Ekspertutvalget foreslår blant annet følgende:

• avvikle kriterier som normerte båtkostnader, spredt bosatte innbyggere, kystlinje og sysselsatte etter arbeidssted.
• innføre en ny modell for beregning av vedlikeholdsbehovet for fylkesveiene.
• innføre en ny modell for å anslå billettinntektene i kriteriet normerte ferjekostnader.
• innføre nye kriterier, som tilskudd for innbyggere mellom 19 og 34 år og en såkalt «trengselsfaktor» som gjelder tettbebygde strøk og storbyer.

Mens utvalget står samlet bak de fleste av forslagene til nytt inntektssystem, er det delt i to punkter:

• om avskrivninger skal tas med i analysegrunnlaget til nye delkostnadsnøkler, og i beregningen av sektorvekter og samlet utgiftsbehov.
• om midlene til opprusting og fornying av fylkesveiene skal fordeles etter delkostnadsnøkkelen for fylkesveier, eller om den særskilte fordelingen skal videreføres inntil videre.

Forslaget er allerede sendt ut på høring, med frist 3. mars 2023.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har lovet at det nye inntektssystemet skal være på plass når kommuneproposisjonen for 2024 presenteres i mai neste år. I kommuneproposisjonen forteller regjeringen kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) hvor mye penger den kan vente seg påfølgende år.

Store økonomiske konsekvenser

De foreslåtte endringene i både kriterier og kostnadsnøkler vil få til dels store konsekvenser for de enkelte fylkeskommunene. «Inntektsvinnerne» er ny-gamle Akershus fylke, Oslo og Innlandet, mens Rogaland, Nordland, Møre og Romsdal og Troms må regne med langt slankere budsjetter framover hvis forslagene skulle bli realitet.

Tre viktige oppgaver

Fylkeskommuner er et forvaltningsnivå som de færreste har et bevisst forhold til, men de utfører faktisk en del viktige tjenester for innbyggerne. De har ansvar for både videregående opplæring, samferdsel (kollektivtrafikk, fylkesveiene) og den offentlige tannhelsetjenesten.

I 2021 var fylkeskommunenes samlede brutto driftsinntekter og -utgifter på henholdsvis 98,1 og 92,9 milliarder kroner, mens de samlede investeringene utgjorde 20,6 milliarder kroner. Dette er tall for hele landet, unntatt Oslo.

Ansatte i landets fylkeskommuner står for over 43.600 årsverk. Av disse utgjorde videregående opplæring, inkludert fagskoler, over 70 prosent. De to største sektorene, målt som andel av driftsutgiftene, er videregående opplæring og samferdsel.

Videregående opplæring står for rundt 44 prosent av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter, mens samferdsel utgjør rundt 32 prosent. Innenfor samferdselsområdet har fylkeskommunene ansvaret for blant annet fylkesveier og lokal kollektivtransport.

En tredje viktig velferdsoppgave er den offentlige tannhelsetjenesten, som står for rundt 4 prosent av driftsutgiftene. Fylkeskommunene har også oppgaver knyttet til en rekke andre områder, blant annet kulturminnevern, kultur, friluftsliv, vannforvaltningsmyndighet, regional planmyndighet og regional utvikling.

Stor variasjon mellom fylkene

Disse tjenestene blir finansiert med fylkeskommunenes frie inntekter, som altså fordeles gjennom inntektssystemet.

Det er som nevnt stor variasjon mellom fylkeskommunene med tanke på geografi, reiseavstander og alderssammensetning.

Noen fylker har lange reiseavstander og spredt bosetning, noe som blant annet innebærer økte kostnader til skoleskyss og en mer desentralisert skolestruktur. Andre igjen har storbyområder der en stor andel av befolkningen er avhengig av offentlig kollektivtransport.

Slike forskjeller innebærer at det varierer mellom de enkelte fylkeskommunene, hvilke tjenester innbyggerne har behov for, og hva de koster. I tillegg endrer befolkningssammensetning, bosettingsmønster og infrastruktur seg over tid.

For å fange opp disse endringene, fikk ekspertutvalget altså i oppdrag å gå gjennom inntektssystemet. Ikke minst på grunn av den varslede nye fylkesinndelingen. Fra 2024 av vil landet bestå av 14 fylkeskommuner, mot 11 nå.

• Her kan du lese ekspertutvalgets rapport og forslag