Ola og Kari bør få digital helsemappe

Teknologirevolusjonen kommer til å rase over helsesystemet vårt, og vi vil alle bli behandlet i en stadig mer digitalisert helseverden, forklarer Nard Schreurs, direktør for eHelse i IKT-Norge.

– Det betyr at mange av våre grunnleggende spilleregler, roller og forhold endres, sier han til NTB.

– Å gi innbyggere digitale helserettigheter er en god måte å garantere tillit til helsesektoren, involvering i egen helse og en tryggere hverdag som pasient, mener Schreurs.

Interesseorganisasjonen IKT-Norge arrangerer tirsdag og onsdag Norges største e-helsekonferanse sammen med nasjonalt senter for e-helseforskning og Helse- og omsorgsdepartementet. Helseminister Bent Høie (H) deltar.

Foreslår rettigheter

NTB har fått innsyn i hvilke rettigheter IKT-Norge foreslår:

• Rett til at informasjon følger innbyggeren, slik at helsedata alltid er tilgjengelig på en sikker måte. Stikkord er «Én innbygger – én journal».

• Rett til digitalisert helseinformasjon.

• Rett til personifisert behandling ved hjelp av ny teknologi og digitale analyseverktøy, som IBMs Watson-teknologi. Målet er bedre og raskere diagnoser ved bruk av data.

• Rett til å bo lengst mulig hjemme. Bruk av GPS og roboter for å følge opp syke som bor hjemme.

• Rett til digitalt kompetent helsepersonell.

Tilgjengelighet vs. sikkerhet

Schreurs mener det er på høy tid at politikere og klinikere tar inn over seg at vi er på vei inn i en ny tidsalder og legger til rette for det.

Et vanskelig punkt er avveiningen mellom tilgjengelighet og brukervennlighet på den ene siden, og sikkerhet og personvern på den andre.

– Vi må forstå hvordan vi best mulig ivaretar personvern og taushetsplikt ved overgang til en digital tid, og hvordan vi viderefører norske standarder for velferd og verdighet når teknologi overtar deler av arbeidsprosessene, sier Schreurs.

Ifølge IKT-Norge er digitale helsetjenester helt nødvendig for å kunne dekke grunnleggende pasientbehov.

– Ikke noe valg

Rettighetsforslagene er en spennende måte å tenke på, mener Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen.

– Vi har ikke noe annet valg enn å finne bedre digitale løsninger for å avlaste velferdsstaten. Den kommer til å bryte sammen hvis vi i fremtiden gjør dette på samme måte som i dag, nemlig veldig arbeidskraftintensivt, sier han til NTB.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2030 vil være et underskudd på 32.000 ansatte i helsesektoren. Behovet for flere hender dempes med en digitalisert helsetjeneste.

Micaelsen mener det er viktig at det offentlige følger med og klarer å legge til rette for digitale løsninger innen pleie og omsorg – hvis ikke vil de som har råd, kjøpe tjenester privat.

– Det er en stor likhetsdimensjon her i at dette bør være noe for det offentlige, sier han.