Pensjonskamp i borgerlige hender

Det ble kun konkludert i to av fire store kampsaker i årets hovedoppgjør i privat sektor mellom LO og NHO, hvorav én var av den «enkle» sorten: lønnsøkningen på 2,8 prosent var så godt som avklart på forhånd. LOs krav om å fjerne tariffbestemmelsens unntak om at arbeidere «inntatt på stedet» ikke skal få dekket utgifter til reise, kost og losji (RKL) var vanskeligere for arbeidsgiverne å svelge.

Samtidig fikk arbeidstakerne blankt nei da de ba om pensjonsoppsparing fra første krone i ordningen for obligatorisk tjenestepensjon, og det ble kun sydd lapper over noen av «hullene» i ordningen for avtalefestet pensjon.

LO-leder Gabrielsen uttalte i etterkant at han «fester sin lit til» at politikerne, og dermed det borgerlige flertallet på Stortinget, besørger nye løsninger i spørsmålene om pensjon. Det betyr hovedsakelig to ting:

• AFP. Partene er enige om å gjennomføre en felles utredning om mulig omlegging av dagens ordning for avtalefestet pensjon i løpet av året, som kan tas inn i neste års mellomoppgjør. Solberg-regjeringen er invitert - og har sagt seg villig - til å bidra med utredningskapasitet. Regjeringen legger imidlertid en rekke forutsetninger til grunn for sin deltakelse i arbeidet, deriblant at statens økonomiske bidrag til ny ordning begrenses og at den «fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet». Regjeringen sitter i så måte i førersetet.

• OTP. Obligatorisk tjenestepensjon er i dag en lovfestet ordning, men fagbevegelsen ønsker å tariff-feste ordningen slik at de kan være med å forhandle på innholdet. I årets oppgjør framsatte de krav om opptjening fra første krone. NHO nekter plent, og enigheten i årets oppgjør innebar ingen endringer på dette punktet. Dermed kommer lobbingen fra fagbevegelsens side til å bli vridd mot politikerne i tiden fremover – det er gjennom Stortinget eventuelle endringer må komme.

LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik mener at fargen på regjeringen har lite å si når disse kampene skal utkjempes.

– Det er folketrygden som er grunnpilaren i det norske pensjonssystemet. Det innebærer at det er myndighetenes ansvar å sikre minimumsytelser som bevarer de små forskjellene og opprettholder den høye tilliten i den norske modellen. Det gjelder uavhengig av hvilken farge det er på regjeringen, sier hun.

Følsvik mener myndighetene har sviktet i spørsmålet om OTP, og at det ble tydeliggjort da fagbevegelsen så det som nødvendig å rette krav om dette i tariffoppgjøret.

– At vi ikke lykkes med alt, fratar ikke Stortinget sitt ansvar for å sikre anstendige pensjoner. Vi forventer derfor at myndighetene bidrar til å sikre at både AFP og OTP blir bedre enn i dag, insisterer hun.

Ingen garantier

Men regjeringen er på ingen måte klar for å komme med lovnader om opptjening fra første krone.

I spørretimen på Stortinget onsdag utfordret Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud regjeringen på noen av spørsmålene fagbevegelsen står igjen med etter lønnsoppgjøret. Ap har programfestet at de vil jobbe for opptjening fra første krone i OTP, og Aasrud har sagt til Dagsavisen at det vil «overraske meg om noen partier er uenig i at det er urettferdig at pensjonsopptjeningen ikke gjelder fra første krone».

– Ikke alle pensjonsflokene er løst, og i spørsmålet om endringer i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon er ballen spilt over til Stortinget og regjeringen, sa Aasrud før hun la frem et eksempel:

Dersom en har en inntekt på 400.000 kroner, regnes pensjonsopptjeningen i ordningen for obligatorisk tjenestepensjon kun av 307.000 kroner.

– Mener finansministeren at det er rettferdig? ville Aasrud vite.

– Dette er et spørsmål regjeringen ikke har tatt stilling til, men jeg har registrert at det var et viktig spørsmål fra arbeidstakersiden i forhandlingene. Jeg kan ikke svare mer nå enn at det må vi komme tilbake til fra regjeringens side, svarte finansminister Siv Jensen.

Regjeringen har i lengre tid jobbet med endringer i ordningen, og det ble gjennomført en høringsrunde i fjor høst og vinter. Det er ventet at regjeringen vil legge frem en proposisjon basert på dette for Stortinget i løpet av høsten.

Også i denne saken kan Kristelig Folkeparti (KrF) havne i en vippeposisjon. Partiet har imidlertid ikke landet i den saken, opplyser stortingsrepresentant Tore Storehaug.