Personverntrøbbel for gigantisk digitaliseringsprosjekt

Myndighetene har lenge kunnet kreve å få oppgitt kontoinformasjon fra banker og andre finansinstitusjoner for å kunne avdekke skatte- og trygdesvindel eller annen økonomisk kriminalitet. Men slike forespørsler er arbeidskrevende og innebærer en ganske møysommelig manuell prosess.

Gjennom det såkalte DSOP-prosjektet, der offentlige etater i samarbeid med private aktører jobber med nye, digitaliserte løsninger har man utarbeidet en digital løsning for innhenting av slik «kontrollinformasjon», som det heter på forvaltningsspråket.

Prosjektet er testet ut et par år nå, og de fleste norske banker har deltatt. Alle involverte parter ser store effektiviseringsgevinster i dette prosjektet, men å gå fra et pilotprosjekt til en formell gjennomføring byr på noen utfordringer.

Skatteetaten har siden i fjor høst hatt et forslag til endringer i skatteforvaltningsloven ute på høring. Med høringsfrist i midten av januar, var planen at lovendringene skulle gjennomføres i løpet av januar, og at den automatiserte innhentingen skulle gjøres gjeldene nærmest umiddelbart.

Slik gikk det ikke.

Personvern-utfordringer

DSOP-samarbeidet er basert på konsensus mellom partene, og i høringssvarene framkommer det både personvernmessige og juridiske motforestillinger. Det er Datatilsynet og finansnæringens representanter som uttrykker skepsis mot lovendringene som skal gjøre det mulig med automatisert innhenting av kontrollinformasjon.

I Datatilsynet er man bekymret for personvernet. Særlig fordi det ikke er noen mulighet for bankene å motsette seg en forespørsel om informasjon fra de aktuelle myndighetene.

«Etter den foreslåtte forskriftsbestemmelsen skal kontrollopplysningene leveres på den måten skattemyndighetene bestemmer. Dersom bankene mv. som behandlingsansvarlige, i praksis ikke kan stoppe en utlevering av kontoinformasjon kan det være krevende å sikre etterlevelse av personvernregelverket og å garantere at utleveringen skjer på en sikker måte med sammenhengende og klare ansvarsforhold», skriver tilsynet i sitt høringssvar.

Også Finans Norge og Bits – som svarer på vegne av finansnæringen – er det skepsis å spore:

«Samtidig ser vi en risiko for at forskriftsforslaget, sett i lys av øvrige bestemmelser i skatteforvaltningsloven, ikke gir Skatteetaten tilstrekkelig hjemmel til en automatisert tilgjengeliggjøring og direkte tilgang til kontoopplysninger. Vi er også bekymret for at finansnæringens behov, som utleverende part med egne plikter, ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i høringsforslaget slik det foreligger», heter det i deres høringssvar.

Også Finans Norge påpeker at bankene ikke får noen klageadgang. De kan ikke motsette seg å utlevere den informasjonen myndighetene ber om.

Næringen er også bekymret over at denne automatiserte informasjonshentingen kan gi for mye «overskuddsinformasjon» − altså at myndighetene samler inn mer informasjon enn de strengt tatt trenger i sin kontrollgjerning.

Arbeidet fortsetter

Nå må Skatteetaten tilbake på lov-tegnebordet, og jobbe videre med lovendringene.

− Prosjektet med utveksling av kontrollopplysninger med finansnæringen dreier seg om å få bedre løsninger for utveksling av personopplysninger fra bankene til Skatteetaten. Ettersom det nettopp dreier seg om personopplysninger er vi opptatt av at løsningen skal ivareta personhensyn og oppfylle kravene i personvernregelverket på en god måte, sier divisjonsdirektør i informasjonsforvaltning i Skatteetaten, Torstein Hoem.

Han understreker at arbeidet med å digitalisere innhentingen av denne viktige kontrollinformasjonen vil fortsette.

− Hensikten med høringen har vært å få opp alle relevante sider ved forslaget for å sikre at disse blir vurdert på forsvarlig vis. Skatteetaten oppfatter at Finansnæringen og Datatilsynet med sine høringsuttalelser bidrar til nettopp dette, og at dette hjelper oss i arbeidet med å sørge for at løsningene vi ender opp med blir gode fra start, sier Hoem.

Enormt effektiviseringspotensial

Digitalisering av kontrollinformasjon er bare ett av flere DSOP-prosjekter.

Hensikten med akkurat dette digitaliseringsprosjektet er å legge til rette for at saksbehandlere i Skatteetaten, NAV og politiet som jobber med etterforskning og kontrollvirksomhet, raskere får oversikt over alle bankforbindelser, saldoer og transaksjoner for dem som kontrolleres.

Ifølge DSPOs egen aktivitetsrapport for 2020 ser man for seg besparelser på over 1,5 milliarder kroner i løpet av en 10 års periode.

Ved å digitalisere og automatisere prosessen sparer både bankene og etatene tid, og raskere behandlingstid gjør at etatene totalt kan behandle flere saker, heter det i aktivitetsrapporten.

Andre gevinster DSOP-folket ser for seg er:

• Mer effektiv kontroll og etterforskning muliggjør økt skatteinngang og inntjening fra bøter.

• Effektiv kontroll gir tillit til at kriminalitet bekjempes, og at velferdssystemet ikke misbrukes.

• Når risikoen for å bli oppdaget øker, reduseres antallet svindelforsøk.

• Økt kontroll fører til færre feilutbetalinger fra NAV

Følgende er eksempler kontoinformasjonen som deles i løsningen:

• liste over kontoer og saldo på disse

• transaksjonshistorikk for ønsket tidsperiode

• liste over hvem som kan bruke kontoene (disposisjonsforhold)

• kortinformasjon

• liste over finansforetakene som personen eller bedriften har kundeforhold med

• informasjon om hvor finansforetakene på listen befinner seg.

Nybrottsarbeid

Det er ikke bare Skatteetaten som «ønsker seg» denne digitaliseringen. Også i Politiet og Nav, ser de store gevinster ved å digitalisere innhenting av slik kontrollinformasjon.

«Finansoppslag gjør at vi kan hente ut viktig informasjon fra bankene om kontoopplysninger i straffesaker på en rask og effektiv måte og i sanntid. Automatisering og digitalisering av denne prosessen gir politiet store tidsbesparelser og frigjør viktig kapasitet, som igjen bidrar til god sikkerhet, kvalitet og effektivt politiarbeid», skriver politiet i aktivitetsrapporten.

Seksjonssjef Harald Bøhler, Politidirektoratet, skriver i en epost til Dagens Perspektiv at digitaliseringen vil gi politiet gevinster gjennom store tidsbesparelser, frigjøring av viktig kapasitet som igjen bidrar til god sikkerhet, kvalitet og effektivt politiarbeid.

− Dette er nybrottsarbeid både når det gjelder kompleksitet og omfang, med mange ulike aktører involvert. Vi har nå møtt på noen utfordringer knyttet til det juridiske grunnlaget som oppleves som uavklart og/eller tolkes forskjellig av ulike parter, og det må og skal løses i fellesskap, skriver Bøhler.

− Vi har stor tro på at også denne utfordringen vil løses på en god måte for alle parter. Når vi går i fra pilot til full drift i dette arbeidet, vil det kunne få betydelige effektiviseringsgevinster også på samfunnsnivå, ikke minst når det gjelder vår felles forpliktelse og evne til å forebygge og bekjempe økonomisk og annen alvorlig kriminalitet, framhever Harald Bøhler i Politidirektoratet.

Når en eventuell automatisert løsning nå vil være klar for utrulling, er imidlertid usikkert etter innvendingene fra høringsrunden.

− Vi avventer nå Datatilsynets vurdering av saken. Avhengig av utfallet av denne vil vi antageligvis tidligst kunne starte full utrulling av piloten utpå høsten, sier Torstein Hoem i Skatteetaten.