– Plukk ut de galeste folkene dine og gi dem 10 millioner

Forventingene blant folk og politikere til at offentlig sektorskal bli heldigitalt er enorme.

– Og vi ligger ganske langt etter forventingene.

Det sier kommunaldirektør for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Endre Sandvik.

Men det har ikke stått på ham de siste årene. Sandvik sitter selv i styret til Norway Health Tech-klyngen og var en av de første toppbyråkratene i kommune-Norge som begynte å bruke ordet innovasjon.

– Den gangen møtte vi betydelig motstand i byråkratiet – innovere var jo noe de drev med hele tiden, men i dag er «innovasjon» på alles lepper, sier Sandvik som snakker til et rom med helseinnovatører og gründere i Forskningsparken i Oslo.

De siste fire årene har Oslo kommune brukt 895 millioner kroner på diverse digitaliseringprosjekter. Andre politiske prestisjeprosjekt som Origo som skal være driveren i digitaliseringsarbeidet blant annet ved å hente inn en flere medarbeidere med riktig kompetanse, kommer på toppen av den summen.

Kunstig intelligens på Stovner

Ifølge Sandvik er det mange spennende prosjekter i Oslo for tiden.

Et av dem er Mads på Stovner. MADS (Mapping and AutomatedDecision Support) er et kartleggingsverktøy som skal finne brukernes behov. Mens man tidligere forsøkte å dekke enkle behov for alle, er drømmen at MADS skal gjøre det enklere å lage skreddersøm for hver enkelt.

Løsningen er utviklet av Bakken & Bæck som har er et av landets ledende kunnskapsmiljøer for kunstig intelligens.

Mads, som tar i bruk maskinlæring i sitt arbeide, er langt fra imponerende i dag i sin versjon 2.0, men potensialet er stort.

I hvert fall stort nok til at Oslo kommune satser stort. Snart skal alle de femten bydelene i Oslo utvikle prosjektet sammen.

– Ledelse utrolig viktig

Bydelsdirektør for Stovner Alv Humborstad Sørland ble i sin tid hentet til stillingen av kommunaldirektøren.

– Uten en toppleder som står i hvert eneste møte og gjentar ting som bruk tjenestedesign og tenk eksperimentering, så hadde ikke noe av dette skjedd, sier han.

– Ledelse betyr utrolig mye for det digitale skiftet.

Å være bydelsdirektør for Stovner for tiden kan synes krevende. Bydelen har vært mye omtalt i mediene som følge av ungdomsbråk.

Men det er ikke oppslag om brennende biler som holder Sørland våken om nettene.

– Jeg er redd for sløsing og at ting blir feid under teppet, sier han.

Siden han ble ansatt som bydelsdirektør har Sørland, ifølge ham selv, vært ubehagelig manisk opptatt av arbeidsprosesser og måling for å se om man er bedre i dag enn man var i går.

– For å få mine rundt 1400 ansatte til å være med på å skape en kultur for kontinuerlig forbedring, snakker jeg om det det hele tiden. Ingen slipper unna, sier han.

Et av de viktigste grepene han har tatt er å opprette en ny avdeling for tjenesteutvikling. Det råder han flere til å gjøre.

– Plukk de galeste folkene dine og gi dem 10 millioner kroner. Det gjorde vi.

For en organisasjon som bydel Stovner som har et driftsbudsjett på 1,3 milliarder kroner i året, er 10 millioner kroner som peanøtter å regne. Men effekten blir likevel enorm, mener Sørland, hvis man gjør dette i en organisasjon som er vant til å spinke og spare – slik kommuner som regel gjør.

MADS sprang ut av denne avdelingens arbeid. Men ifølge Sørland er kulturrevolusjonen i organisasjonen som fulgte i kjølvannet av teknologien vel så viktig.

– Vi ansatte en tjenestedesigner, og det var en åpenbaring uten like. I løpet av seks måneder var vi kommet mye tettere på brukerne enn vi noen gang hadde vært, sier han.

På Stovner har man forlatt det loslitte munnhellet om «brukeren i fokus» og nådd det nye fremoverlendte «brukerens fokus».

Ifølge Sørland er det en større forskjell en den rent semantiske. Mens brukeren i fokus-tankegangen førte til tiltak som at folk skal bo lengst mulig hjemme, fører «brukerens fokus» til at man blir nødt til å spørre hva som er viktigst for hver enkelt.

– Vi har måttet kartlegge behov på en helt annen måte, sier han. Resultatet fra omleggingen merker han selv også.

– Jeg får rett og slett mange færre sinte telefoner fra pårørende enn jeg gjorde i starten.

Nå er metodikken på vei inn i resten av kommune-Norge.

Sprinter mot løsninger

Teamet hans på Stovner har også tatt i bruk den såkalte SPRINT-metodikken.

Det begynte med at elever på en skole slo lærerne. Rektor kontaktet barnevernet. Det ble raskt snakk om et stort og komplekst prosjekt hvor alle tenkelige parter måtte kartlegges. Prislappet ble anslått til fire millioner kroner.

Kommer ikke på tale, sa Sørland. Dette skulle de fikse på en uke med seks medarbeidere.

Sprintinger en hektisk arbeidsform. Dag en går med til kartlegging, løsninger finnes også på en dag, og en dag går med til testing. I løpet av en uke har man fått ut en løsning. Det er ikke den perfekte løsningen, men det er i hvert fall noe.

– Ikke tenk at det skal være perfekt. Gjør ting minst mulig, slik at du kan håndtere det og få testet det ut raskt. Og sørg for at minst et av teammedlemmene er en tekniker, sier Sørland.

Også denne metodikken skal tas i bruk i de andre bydelene fremover.

Det skjer samtidig som det etablerte maktsystemet utfordres. I Oslo innføres det for tiden en tillitsmodell. Bydelsdirektørene er blant de store vinnerne i det spillet. Taperen er kommunaldirektøren.

Det kan ikke være enkelt. Politikerne vil ha gjennomført visse ting, men dersom bydelsdirektørene sier at det ikke dekker de kartlagte behovene, blir han stående i midten. Hvis han presser tiltak igjennom, undergraves tilliten til fagpersonene nedover i systemet.

– Vi fleiper litt med at man i dag gir beskjed fra toppen og ingen gjennomfører noe som helst, sier Sørland.

Han håper Oslo kommune får på plass en egen strategi for AI eller kunstig intelligens.

– AI er noe annet enn IKT. Det gir enorme muligheter til å utvikle tjenestene når man kartlegger med disse verktøyene, sier han og drømmer om en offentlig sektor som deler data fra hele landet.

Selv tror han AI kan bidra til å automatisere opptil 80 prosent av beslutningene. At roboter stikker av med jobbene, er en bra ting.

Ressursene kan brukes til andre ting, som er både bedre og morsommere, sier han.

Trenger testmiljøer

Men fortsatt er det spredning av de gode resultatene fra enkeltprosjekter som er krevende.

– Vi må forlate pilotsyken. Mye har god effekt, men hvordan skal vi rulle det ut? Spør kommunaldirektør Sandvik.

Svaret som stadig flere peker på, er flere testfasiliteter. I Sverige offentliggjorde denne ukenden svenske versjonen av Innovasjon Norge, Vinnova, at det nå skal satses 1 milliard kroner over de neste ti årene på å utvikle gode testmiljøer. Målet er at gode ideer kan testes og raskere skaleres ut til flere.Det litt større målet er å bli et attraktivt testmiljø for ikke bare svenske virksomheter, men også internasjonalt.

I Norge har Norway Health Tech nylig søkt Siva om midler til å etablere en egen testfasilitet.

– Vi kan ikke kjøre pilotstudie etter pilotstudie. Vi trenger et sted for å teste løsningene en gang, og så rulle dem ut, sier leder i Norway Health Tech, Cathrine Myhre.

Bydelsdirektør Sørland er hjertens enig.

– Vi kan ikke fortsette med midlertidige løsninger eller 15 ulike løsninger i de femten bydelene i Oslo. Vi trenger en skikkelig satsing på testmiljøer.