Regjeringen får omstillings-kritikk

Statsbudsjettet for 2018 svikter når det kommer til omstilling, mener både Abelia og IKT-Norge. Aktørene som til daglig jobber for digitalisering og omstilling, mener regjeringen ser døra, men ikke evner å åpne den.

IKT Norge-sjef Heidi Arnesen Austlid skriver i Dagens Perspektiv i dag at listen over regjeringens manglende satsing på omstilling og digitalisering i statsbudsjettet er «overraskende lang, og lengre enn antatt».

Og attesten fra Abelia er ikke noe bedre:

«Regjeringens forslag til statsbudsjett er tydelig på behovet for omstilling, men lite konkret på de store tiltakene som skal sørge for den», skriver administrerende direktør Håkon Haugli i NHO-organisasjonens nyhetsbrev i formiddag.

Derfor er det med undring at vi igjen ser at regjeringen finner den riktige døren, men lar være å åpne den mer enn bare på gløtt, mener Haugli.

Det er særlig den manglende satsingen på å styrke IKT-utdanningen og en svært slapp oppmykning av reglementet for bruk av opsjoner i oppstartsbedrifter de to organisasjonene er kritiske til.

Kan bremse digitaliseringen

Å kun videreføre 500 ekstra IT-studieplasser som allerede er etablert, holder ikke, heter det.

«I Norge har vi god bredde i utdanningen, men er svake på spisskompetanse, spesielt innen IT. Regjeringen viderefører 500 IT-studieplasser som er etablert tidligere. Det er bra, men likevel langt unna behovet», skriver Haugli i Abelia.

Austlid i IKT-Norge: « Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse eller for framtidig behov som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres. Det vi frykter er at IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst og at vi vil bli nødt til å kjøpe mer fra utlandet».

Puslete om opsjoner

Regjeringens nye regler for opsjonsbeskatning omtalt som både puslete og komplisert – med så mange forbehold og begrensninger at de nærmest er nytteløse å benytte seg av.

«Listen er lang over overraskende svake satsinger på viktige områder, og forslaget til forbedringer i opsjonsbeskatningen er gjerrig», skriver Austlid i IKT Norge i sitt innlegg i Dagens Perspektiv. Dette på tross av at regjeringen helt siden revidert nasjonalbudsjett våren 2017 har varslet en sterk forbedring av vilkårene for oppstarts- og vekstselskaper.

«Nå raser gründere og vi som bransjeorganisasjon over de såkalte forbedringene», fortsetter hun.

Årsaken til ønsket om bedre opsjonsregler er at oppstartsbedrifter da får et middel for å lokke til seg kompetanse. Vanligvis kan ikke gründerbedrifter og oppstarts-selskaper klare å konkurrere med høye lønninger. Opsjoner, som gir adgang til eierandeler i bedriften, er derfor noe «oppstartsbransjen» ønsker seg. Men beskatningen og reglementet har hittil hindret dette som en reell mulighet.

Derfor var forventningene høye, etter at regjeringen i valgkampen varslet endringer i opsjonsreglementet. Forventningene ble absolutt ikke innfridd. De nye reglene har alt for mange begrensninger, mener IKT Norge og Abelia:

«Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk», skriver Austlid.

«Nåløyet for ordningen er imidlertid så lite at effekten blir helt marginal», er konklusjonen fra Haugli.