Rektorene vil ha selvstyre

I den nye regjeringserklæringen åpner regjeringen for utredning av foretaksmodell i kunnskapssektoren.

Der heter det at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».

– Akademisk frihet er det aller viktigste, sier rektor Gunnar Bovim ved landets største universitet NTNU. Han mener tiden er moden for å utrede mulighetene av en foretaksmodell for kunnskapssektoren.

Bovim viser til en evaluering av universitets- og høyskolesektoren for hele Europa, den såkalte EUA-evalueringen, der Norge scorer meget bra både på blant annet «akademisk frihet» og «økonomisk utvikling av forskningssektoren».

– Men vi scorer dårlig på spørsmålet om «institusjonell frihet». Det kommer av at vi er en del av statsforvaltningen og at vi har årlige budsjetter, sier Gunnar Bovim.

• Les mer: Regjeringen vil styrke lærerstedenes uavhengighet

Kronglete planlegging

NTNU-rektoren mener dagens organisering gjør det vanskelig for de ulike universitetene og høyskolene å forta strategiske valg og langsiktige satsinger.

– Våre strategiske valg er avhengige av politiske beslutninger som vanligvis tar lang tid, forklarer Bovim. Dette får ifølge NTNU-rektoren negative konsekvenser for den langsiktige planleggingen.

– Særlig når det gjelder håndtering av bygg og bygningsmasse, slår dette negativt ut, sier Bovim. Det er en kjent sak at de ulike kunnskapsinstitusjonene svært gjerne ønsker å for eksempel kunne utvide bygningsmassen på eget område uten å måtte vente på spesifikke politiske vedtak og prioriteringer i statsbudsjettet.

– Derfor mener jeg det er interessant å se på nye tilknytningsformer for sektoren, sier Bovim.

Men forutsetningen må være at vi ikke reduserer våre fortrinn når det gjelder forskningsfinansiering og akademisk frihet, framhever han.

– Den akademiske friheten er det aller viktigste.

Gunnar Bovim er fullstendig klar over at diskusjonen om tilknytningsform for universiteter og høyskoler har vært oppe til torgs tidligere. NTNU-rektoren mener likevel det vil være fornuftig å se på dette på nytt nå.

– Det er gått en stund siden Ryssedal-utvalget foreslo en foretaksmodell. Husk at institusjonene har endret seg siden 2003. De fleste er blitt mye større, noe som kan gjøre en foretaksmodell mer egnet, sier Bovim.

Ingen helse-kopi

Mange trekker fram sykehussektoren når begrepet «foretaksmodell» skal beskrives. Bovim mener det ikke er nødvendig å lage en blåkopi av helseforetaksmodellen for kunnskapssektoren.

– Vi har nå lang erfaring fra helseforetaksmodellen. Det er noen åpenbare ulemper ved den, samtidig som det også er noen åpenbare fordeler, sier Gunnar Bovim.

Han peker på at det står to setninger om ny tilknytningsform for universitets og høyskolesektoren i regjeringserklæringen som ble lagt fram søndag kveld.

Det er med andre ord noe tidlig å konkludere.

– Jeg tror det er viktig at ansatte og ledelse i universitets- og forskningssektoren ikke tar noe for gitt eller låser seg til en bestemt holdning. Så lenge den akademiske friheten opprettholdes, er det fornuftig å se nærmere på tilknytningsformen, mener NTNU-rektoren.

Oslo Met: Kanskje tiden er moden nå

Ledelsen ved det nye universitetet Oslo Met er positiv til regjeringens signaler om en mulig foretaksreform for universitets- og høyskolesektoren.

– Ved Oslo Met er vi positive til å utrede spørsmålet om nye tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, sier direktør for organisasjon og virksomhetsstyring ved det blodferske universitetet, Tore Hansen. Sist uke fikk Høgskolen i Oslo og Akershus universitetsstatus, og heter nå Oslo Met – Storbyuniversitetet.

• Les mer: HIOA blir Oslo Met

Hansen påpeker at dette ikke er en ny diskusjon. I kjølvannet av det såkalte Ryssedal-utvalget i 2003, gikk diskusjonen høyt i universitets- og høyskolesektoren om mulige nye tilknytningsformer. Den gang var protestene fra sektoren så kraftige at planene ble lagt bort.

– Kanskje tiden er mer moden nå, sier Hansen. Han viser til at foretaksmodellen for sykehussektoren fungerer ganske bra.

For Oslo Met er fristilling fra staten det viktigste ved en eventuell ny tilknytningsform, framhever Hansen. I dag er universiteter og høyskoler organisert som en del av statsforvaltningen, og det er staten som er arbeidsgiver for alle de ansatte.

– Men vi er jo ingen forvaltningsetat hvis man ser på hva vi faktisk gjør. Derfor bør vi ha en modell der vi er fristilt fra staten, mener Oslo Met-direktør Tore Hansen.

UiO: Den institusjonelle autonomien må styrkes

Rektor Svein Stølen ved universitetet i Oslo er også positiv til en regjeringens initiativ om en mulig foretaksmodell.

– Vi synes det er positivt at regjeringen tar initiativ til en mulighetsstudie for å se på tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren, sier Stølen, og utdyper:

– For lav institusjonell autonomi er en utfordring for oss, og dette ble også påpekt av UiOs internasjonale rådgiverpanel for noen år siden. Noen forutsetninger bør være helt klare i den videre prosessen: Den institusjonelle autonomien må styrkes, ikke svekkes. Den akademiske friheten må fullt ut ivaretas, sier han.

Stølen ønsker selve prosessen velkommen, og understreker at det er for tidlig å si om foretaksmodellen vil egne seg for kunnskapssektoren.

– Man kan se for seg varianter av foretaksmodellen som både kan styrke og svekke vår autonomi, men det er for tidlig å gi et klart svar på om dette kan være en modell som er egnet for vår sektor. Det avhenger helt av hvilken innretning en slik modell får, og vi ser frem imot den videre prosessen og debatten, sier UiO-rektoren.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, synes innspillet om foretaksmodell kan virke spennende. Han legger til grunn at regjeringens ønske faktisk er å sikre universitetene og høyskolenes autonomi.

– Vi er veldig opptatt av at institusjonene skal sittet i førersetet selv. Vi ser gjentatte ganger at det er viktig med fri og uavhengig forskning, sier han.