Roboter kan gi ansatte «evig liv»

Han holdt foredrag om den kognitive datamaskinen Watson under Aftenposten sin heldagskonferanse tirsdag der teknologi og fremtidens arbeidsmarked var tema.

Flere er i dag bekymret for at roboter og datamaskiner skal gjøre de overflødige på arbeidsplassen. Sannheten er at vi allerede har levd i symbiose med denne teknologien de siste 10 til 15 årene.

Les også: Forskar: – Førarlause bilar er tryggare enn vanlege

I dag blir 70 prosent av interaksjonene på børsen gjennomført av algoritmer. Ikke mennesker. I løpet av 0,01 sekund kan en algoritme lese alle verdens nyheter og sosiale media og deretter selge eller kjøpe de beste aksjene.

– De ser sammenhenger som mennesker ikke kan. Du kan ikke konkurrere med maskiner. Algoritmer er integrert inn i samfunnet. Teknologien rører ved alle aspekt i livet til folk, sa Thomas Angelero under konferansen.

Supermaskin reddet menneskeliv

Den kognitive teknologiplattformen «Watson» som er utviklet av IBM har slått verdensmesteren i sjakk og reddet livet til en kvinne som legene hadde gitt opp.

Denne supermaskinen var et av hovedtemaene under tirsdagens konferanse.

For fire år siden tenkte teknologene i IBM at de ville kurere kreft. «Et hårete mål», tenkte nok mange. I år klarte derimot Watson å diagnostiere en 60 år gammel kvinne med en svært sjelden form for leukemi og behandle henne korrekt.

Det tok den analytiske maskinen kun 10 minutter å sammenligne pasientens genetiske endringer med en database som inneholdt over 20 millioner studier. Med en korrekt og nøyaktig diagnose kunne legene behandle kvinnen som i månedsvis hadde levd med en feilaktig diagnose og en ineffektiv behandlingsform.

– Vi satte Watson sammen med to leger. Maskinen fikk oppdraget med å lære alt om lunge-, tarm- og brystkreft. Den leste alt av tilgjengelig informasjon om disse krefttypene, forklarer Angelero.

Hver dag publiseres det 200 artikler som handler om kreft.

– Leger har ikke tid til å lese all denne informasjonen. Men det kan Watson gjøre på sekunder. Watson vil aldri kunne erstatte det menneskelige aspektet ved legeyrket, som å hilse på noen med hånden, se dem inn i øynene og si hei når de kommer inn på legekontoret. Men Watson kan være et nyttig verktøy for leger til å hente inn relevant informasjon og diagnostisere pasienter, forklarer Angelero.

Finland er et foregangsland når det gjelder å utnytte potensialet til Watson. Alle personer i landet skal nå ha tilgang til persontilpassede helsetjenester gjennom Watson.

– Hele landet høster nå fruktene av Watson, sier innovasjonsdirektøren.

Kunnskap kan leve for alltid

Skatteetaten i Norge vil miste 20 prosent av sine ansatte i løpet av de neste fire årene. 1200 av deres 6000 ansatte skal nemlig pensjonere seg. De fleste av disse har 30 år fartstid i Skatteetaten. Tilsammen vil 36.000 år med kunnskap gå tapt når disse menneskene slutter.

– Det er bare en etat. I tillegg har en alle de private sektorene. Kan selskap overleve når de mister all denne kunnskapen? Har de en plan for fremtiden? spør Angelero.

Løsningen er å gjøre det samme som Watson gjorde med legejournalene, ifølge innovasjonsdirektøren.

– Bedriftsleder kan sette en ansatt som skal pensjonere seg ned med Watson og be han eller hun lære maskinen alt av kunnskap som den ansatte har opparbeidet seg i løpet av karrieren. På denne måten vil den ansatte leve for alltid, sier Angelero.

Data er som mat for Watson. Maskinen kan bli matet med alt av informasjon om bedriften og bli lært opp av ansatte. På denne måten forsvinner ikke kunnskapen når folk pensjoneres.

– Alle nyansatte i selskapene starter opp med å få denne kunnskapen fra Watson. Den verden der du starter fra bunnen av eksisterer ikke lenger. Nå får en servert 50 år eller mer med kunnskap.

IBM har gjort dette for selskaper i hele verden de siste fire årene.

– La oss gi millennials, som nå går inn i arbeidslivet, en gave i form av årevis med opparbeidet kunnskap.

All informasjonen som er koblet opp til big data kan leses, tolkes og gi oss svar.

– Watson er nøkkelen for å hente ut og tolke denne informasjonen. Hva skal Norge gjøre uten oljen? Landet har et fantastisk utgangspunkt, men en må forandre perspektiv, forklarer Angelero.