Samfunn
Røe Isaksen anklages for lærerbløff
KrF presset igjennom ekstrabevilgninger til om lag 1.000 nye lærere i småskolen, men Kunnskapsdepartementet kan ikke svare på hvor mange stillinger ordningen rent faktisk har utløst.
– Her er det grunn til å frykte lærerbløff fra kunnskapsministeren, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.
Han viser til et svar som partiet har fått fra Kunnskapsdepartementet på spørsmål om hvor mange nye lærerstillinger som har kommet ute i kommunene som et resultat av fjorårets budsjettavtale mellom regjeringen og samarbeidspartiene.
– Departementet har ikke tall på hvor mange stillinger ordningen har utløst, eller hvor mange skoler som er berørt, sier Lysbakken.
Ingen garanti
– Dette er helt vanlig praksis for øremerkede midler, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.
– Pengene vi har gitt, kan bare gå til nye lærerstillinger i første til fjerde klasse, men det er jo til sjuende og sist kommunene selv som bestemmer over sitt budsjett. Derfor kan vi ikke garantere at det alt i alt er blitt flere lærerstillinger alle steder, men det er jo veldig sannsynlig da, fortsetter Røe Isaksen.
– Oppsummert: Statsråden aner ikke. Vi får meldinger fra flere kommuner om at det kuttes i stedet for å satses på nye lærerstillinger. Hva som faktisk er effekten av det som skulle ha vært et stort løft, vet regjeringen tydeligvis null og niks om, svarer Lysbakken.
KrF-krav
Flere lærerstillinger i småskolen fremmes som krav av KrF også i de pågående budsjettforhandlingene. Partileder Knut Arild Hareide mener forslaget regjeringen har lagt fram, innebærer 600 færre lærere i småskolen og 600 færre på ungdomstrinnet.
I Stortinget i oktober viste han til at KrF gjennom de to siste budsjettavtalene har fått gjennomslag for å bevilge i alt 520 millioner kroner mer til i alt 1.700 nye lærerstillinger. Årets budsjettforslag dekker imidlertid bare satsingen for høsten, mens helårseffekten av satsingen på tidlig innsats på 1. til 4. trinn ikke er lagt inn.
Hareide mener anslagsvis 450 millioner kroner mangler i forslaget til statsbudsjett, mens Røe Isaksen framholder at 187 millioner kroner ble gitt som engangsmidler. I budsjettforliket slås det fast kommunene skal få beskjed om at midlene ikke vil bli videreført.
– Det blir feil å framstille et engangsbeløp som ikke videreføres i det påfølgende budsjettet, som et kutt, påpeker statsråden.