– Rom for forbedring

Norske studenter starter å studere med svært ulike faglige forutsetninger, heter det i en ny rapport basert på NOKUTs spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i utvalgte utdanninger, den såkalte Underviserundersøkelsen.

– Da bli det blir vanskelig å få alle med seg. Man må i større grad lage individuelle undervisningsopplegg, sier Nokut-direktør Terje Mørland.

– Jo større kull, jo mer krevende blir det. Det er klart det kan være vanskelig å få med seg alle studentene i kull med 500 studenter. Men alle som underviser ved universiteter og høgskoler må ta den store variasjonen i forkunnskaper inn over seg, sier Mørland.

• Les rapporten her

– Konsekvensene av store variasjoner i forutsetningene blant studentene kan være at nivået på undervisningen bli lavere enn den bør være.

Det er ifølge Mørland tre måter på møte denne utfordringen på:

• Tilpasse undervisningen: Man kan tilpasse undervisningen slik at alle får den med seg. Økt bruk av gruppearbeid, undervisning i mindre grupper, og mer direkte og individuelle tilbakemeldinger er stikkord her.
• Strengere opptakskrav: Den enkelte høgskole eller universitet kan vurdere å ha strengere opptakskrav. Det har departementet åpnet for at den enkelte undervisningsinstitusjon selv kan gjøre. På den måten vil kunnskapsnivået blant studentene øke.
• Styrke videregående opplæring: Man kan sørge for at det generelle nivået fra videregående skole er blir høyere og mer tilpasset kravene til høyere utdanning.

– Har man lagt lista ved universitetene og høgskolene våre for høyt for dagens unge?

– Nei, det er det ikke grunn til å si. Nivået skal være tilpasset de kravene som forventes i arbeidslivet, sier Mørland.

• LES MER: Arbeiderpartiet: – Det må stilles tydeligere krav til studentene

Det er på bachelornivå at forskjellen på studentenes kunnskap er størst. Men også på masternivå ser man relativt store variasjoner (se figur).

– På masternivå er forskjellene mindre. Men også her rapporteres det om nokså store forskjeller. Nå bør det sies at det også er helt naturlig at det er en viss forskjell. Det er jo derfor man vurderer den enkelte student, sier Mørland.

Høyt engasjement for undervisning

En gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte er at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning er utfordrede, og at det derfor er krevende å oppnå høy kvalitet i studiene.

Undervisningspersonellet i høyere utdanning sier i Nokut-rapporten at studentenes egeninnsats i studiene også varierer sterkt, og at det er «mye å gå på» her.

– Det ville jo vært rart om ikke de som underviser ønsker seg mer innsats, smiler Mørland, som likevel ser at det nok finnes en del studenter som med fordel kan skjerpe seg en smule.

– Men man kan også snu på utfordringen, og oppfordre en del blant underviserne å gjøre sin egen undervisning mer motiverende, sier Nokut-direktøren.

Det er også flere positive indikasjoner å lese ut fra Nokut-undersøkelsen. Et stort flertall viser i sine svar at de har et høyt engasjement for undervisningen og for studentene. Det vil nok overraske en del, da det i mange år har vært en slags «gjengs oppfattelse» i akademia at undervisning «suger», mens forskning er det som gjelder.

– Undersøkelsen tyder på at det er en god kultur for undervisning på universitetene og høgskolene våre. Det er veldig positivt, sier Terje Mørland.

• LES MER: Studentene: – Dagens undervisning er forhistorisk

Han synes også at det er positivt at underviserne rapporter mer moderne og alternative undervisningsformer gir best læringseffekt. Det gir godt håp for framtiden.

– Men fortsatt er det den tradisjonelle kateterundervisningen med forelesninger i store rom som er mest utbredt, sier Mørland.

Nokut-direktøren mener man vinne mye ved at både studenter og undervisningskreftene gjør noe grep:

– Det er helt klart rom for at flere av studentene skjerper seg noe, men det er også rom for å fornye undervisningen mange steder.