Skal legge frem alternativ til juryordningen i høst - ingen vet hvordan det skal se ut

Kun Venstre, Senterpartiet og SV ønsker å beholde en form for juryordning i norsk rettsvesen, men det er tverrpolitisk enighet om at en endring må til. Det snart 130 år gamle rettsprinsippet om at du skal dømmes av dine likemenn kan fases ut allerede til våren. Men ingen vet hvordan en ny ordning vil se ut.

Venstre sto i spissen da juryordninge ble innført i Norge i 1887. I omtrent 100 år var det et udiskutabelt prinsipp i norsk rettsvesen at du skal dømmes av dine likemenn. Men de siste 30 årene har ordningen vært tema for debatt og kritikk. Nå står kun tre små sentrumsparti igjen som juryens forsvarere.

Kritikken mot den eksisterende ordningen går i stor grad ut på at den tradisjonelle juryen ikke behøver å begrunne sin avgjørelse. Et simpelt «ja» eller «nei» holder i spørsmål om straff. På dette punktet er et samlet Storting enige om at en endring må til.

De siste ti årene har det sakte men sikkert blitt klart at et flertall på Stortinget ønsker å fjerne hele ordningen. Spesielt etter at et regjeringsutvalg i 2011 evaluerte dagens ordning, har store partier skiftet standpunkt i saken.

I spissen for å erstatte ordningen har Høyre og Kristelig Folkeparti gått. For noen år siden snudde Arbeiderpartiet i spørsmålet, og så sent som i mai 2015 ble det klart at Frp stilte seg bak forslaget om å fjerne ordningen, så sant en ny ordning innebærer at domavsigelsen begrunnes. Med andre ord er det et solid flertall for å skifte ut ordningen.

LES MER:

• Små forskjeller mellom juryordning og meddomsrett

• Slik fungerer juryordningen i Norge

– Jury som alibi

Men ingen vet foreløpig hvordan en eventuell ny ordning vil se ut. Overfor VG bekrefter Høyres justispolitiske talsmann Hårek Elvenes at et lovforslag om ny ordning i meddomsretten legges frem for Stortinget i høst, og at sammensetningen av meddomsretten og hvilke krav som skal stilles for domfellelse, blir diskusjonstema. Partiet har imidlertid ikke tatt stilling til hvordan ordningen skal utformes. Det har heller ikke Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet, selv om begge legger vekt på at en domsavsigelse i en fremtidig ordning både skal begrunnes, og at domstolen skal bestå av en betydelig overvekt legdommere.

Til Dagens Perspektiv sier Jan Arild Ellingsen (Frp) i Justiskommiteen at Regjeringen jobber med et lovforslag, og at de forventer at det er ferdigbehandlet senest våren 2017. Han kunne imidlertid heller ikke si noe om spesifikasjonene i regjeringens forslag.

– Fremskrittspartiet har akseptert at juryordningen står for fall, og begrunnelsen for det er ganske enkelt at den ikke hadde noen begrunnelse. Det så rart ut. Og så kan man sette avgjørelsen til side om man ikke liker det juryen gjør. Det var et slagt alibi, som ikke hadde fullstendig egenstatus, sier han, og trekker frem to diskusjoner som for øyeblikket går innad i regjeringsapparatet:

– Den ene er hvor stor meddomsretten skal være, og hvor stor overvekt det skal være av meddommere - altså legfolk. Det andre er om man skal ha lik størrelse på domstolen både i ordinær domstolsbehandling, og i ankesaker - eller skal det være to forskjellige typer.

Det nærmeste en så langt har kommet et konkret forslag til en ny ordning fra det politiske flertallet i saken, er KrFs ønske om at skyldspørsmål skal avgjøres av to fagdommere og fem legdommere. Blant andre advokatforeningen har tatt til orde for å øke antallet legdommere til sju i en slik ordning. Slik kan prinsippet om at du skal dømmes av dine likemenn bevares, mener de.

Anundsen er for jury

Ellingsen forutsetter at regjeringens forslag er ferdigbehandlet i løpet av neste vår, senest.

– Vi må iallefall gjøre det mens denne regjeringa sitter. Hva som skjer etter valget er det bare framtida som kan si noe om.

– Men det er bred enighet om at endringer må til?

– Ja, ja. Det har endret seg veldig siden jeg kom på Stortinget i 2001, da Odd Einar Dørum (V) sloss for juryordninga til krampa tok ham. Anders Anundsen er også en svoren tilhenger av juryordningen, gjennomgående, og Frp har vært det, men vi ser at ting endrer seg - og har akseptert at vi må komme tilbake med et alternativ til juryordninga.

Men helt sikker kan en aldri være som topppolitiker, legger han til.

– Vi legger frem et forslag, så skal vi se om Stortinget er enige eller ikke. Stortinget kan jo ha egne meninger i disse tider. Stortingets selvinnsikt er varierende, sier han avslutningsvis.

Vil beholde juryen

Blant de som motsetter seg den planlagte utskiftingen av juryordningen er Norsk forening for kriminal reform (KROM), som mener juryordningen må bevares som den er i dag. KROM ble stiftet av professor i rettsmedisin Thomas Mathiesen og jobber blant annet for mindre bruk av fengsel som straffemetode.

Styremedlem i foreningen, Knut Harald Eid, er bekymret for at ikke nok legfolk involveres i rettsystemet.

– Trenden er at legfolk fjernes fra rettssystemet mer og mer. Vi synes prinsippet om å bli dømt av likemenn er et godt prinsipp og er svært negative til utviklingen som nå er i gang, sier Eid.

– Fengsel løser ikke problemer, det skaper bare nye. Vi må finne andre måter å løse dette på, fortsetter han.

Nye straffemetoder

KROMs holdning er at det er myndighetenes oppgave å finne frem til bedre straffer. En straffemetode som foreningen ser mer positivt på, er samfunnsstraff.

– Og åpne fengsler, som Bastøy, er bedre enn lukkede, legger Eid til.

Slik den politiske situasjonen står akkurat nå, blir juryordningen vraket så fort regjeringen legger frem et lovforslag for Stortinget.

Partiene som fortsatt fronter motstand mot skroting av ordningen, står alene, og de har heller ikke fremmet saken for sine samarbeidspartier.

– Det finnes i praksis ingen politisk opposisjon i kriminalpolitikken i dag, sier en oppgitt Eid.