Samfunn
–Skremmer vekk søkere til offentlige sjefsstillinger
Skal departementer, kommuner og offentlige etater få de beste søkerne, må dagens system med åpne søkerlister endres, mener Christian Børresen i Randstad Norway.
Et av verdens største HR- og bemanningsselskaper, Randstad, kaster seg nå inn i debatten om offentlige søkerlister.
I en kronikk i Dagens Perspektiv tar de til orde for å gjøre endringer i ordningen.
– Det offentlige kan gå glipp av de beste søkerne på grunn av kravet om offentlige søkerlister, sier Børresen, som er markedssjef i Randstad Norway.
På tide å endre
Ifølge offentlighetsloven skal dokumenter og postjournaler i offentlig virksomhet som hovedregel være åpne for innsyn. Det gjelder også i ansettelsessaker.
Det kan gjøres unntak, hvis en søker kan påvise at det vil medføre store ulemper at søknaden gjøres kjent. Men det kreves mye for å bli unntatt, spesielt når det gjelder profilerte stillinger det er stor interesse rundt.
– Det er på tide å se på alternativer til dagens ordning, mener Børresen.
Går glipp av de beste
I Randstad Norway har de selv erfart at det kan være vanskelig å rekruttere toppsjefer til stillinger der det stilles krav til offentlige søkerlister.
– Vi merker dette særlig når vi rekrutterer til profilerte stillinger, der sannsynligheten for at mediene publiserer søkerlistene er ekstra stor. Vi går utvilsomt glipp av mange av de best kvalifiserte søkerne, sier Børresen.
Han viser til en undersøkelse fra Virke og HR Norge fra 2016 som viste at hele 65 prosent av rekruttererne hadde opplevd at gode søkere hadde trukket seg, eller latt være å søke, på grunn av at navnet deres måtte offentliggjøres.
Vi merker dette særlig når vi rekrutterer til profilerte stillinger
Frykter konsekvenser i nåværende stilling
– Konsekvensene av offentliggjøring kan være at søkerne opplever at det stilles spørsmålstegn ved motivasjon i nåværende jobb, begrensning av karrieremuligheter og mistillit fra ledere og kolleger, forteller han.
Bakgrunnen prinsippet om at søkerlistene skal være offentlige, er å sikre åpenhet og tillit rundt at den best kvalifiserte søkeren velges og unngå tvil om habilitetsforhold.
Søkerne opplever at det stilles spørsmålstegn ved motivasjon i nåværende jobb
– Det er en betydelig ulempe for offentlige virksomheter at offentliggjøring av søkere kan bidra til at de beste kandidatene avstår fra å søke, mener Børresen.
Han mener offentlige søkerlister kan virke spesielt avskrekkende på potensielle kandidater fra det private næringslivet som ikke er vant til dette kravet.
Vil se på alternativer
Randstad ønsker ikke å gå helt bort fra offentlighetsprinsippet, men se på måter å justere dagens regelverk.
– Det kan for eksempel være at man begrenser medienes tilgang til listen, og kun gir de andre søkerne tilgang til listen. En annen mulighet er større grad av anonymisering av søkerne. Det kan opprettholde fellesskapets krav om innsyn, samtidig som man verner om den enkelte søker, mener Børresen.
Han peker også på muligheten for å gjøre det lettere å reservere seg mot offentliggjøring av sitt kandidatur, som en mulig vei å gå.
Det er en betydelig ulempe for offentlige virksomheter
Offentligheten har krav på åpenhet
Generalsekretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen advarer mot å rokke ved prinsippet om åpenhet rundt ansettelser i det offentlige.
– Å ansette i det offentlige er noe annet enn i det private. Det handler om hvem som skal få fullmakter til å forvalte våre felles midler. Offentligheten har krav på åpenhet om dette, for å være trygge på at det er en ryddig prosess, mener han.
Udokumenterte påstander
Selv om det er enkelte som trekker søknadene sine på grunn av offentlighetskravet, mener Jensen påstanden om at man mister de beste søkerne er udokumentert.
Det handler om hvem som skal få fullmakter til å forvalte våre felles midler
Han viser til at inntil for 20 år siden var åpenhetsprinsippet absolutt. Søkerlistene ble offentliggjort i sin helhet, og det var ikke mulig å få fritak.
– Det ble ansatt dyktige ledere i det offentlige på den tiden også, sier han.
Må ikke tolkes som illojalitet
Jensen avviser ikke at det i enkelte tilfeller kan være argumenter for at noen bør slippe å stå på den offentlige søkerlista. Men han mener det bør være en restriktiv praksis for å gi unntak.
Han forstår at det kan være noen ulemper ved å stå fram som jobbsøkende, men mener det må være greit å være på utkikk etter nye utfordringer.
– Vi må slutte å dramatisere dette at folk søker nye jobber. I et arbeidsmarked der folk skifter jobber stadig oftere må det være greit å søke på nye stillinger, uten at det skal tolkes som illojalitet mot nåværende arbeidsgiver, sier han.