Kompetanse

Sosial kompetanse kan læres

Sosial kompetanse i medarbeidersamtaler er låsoljen som får nøkkelen til å gå lettere.

Patrick Glavin
Publisert Sist oppdatert

Påstand: Det går an å gjennomføre en medarbeidersamtale mellom to parter selv om de sosiale antennene er knekt. Men effekten vil aldri bli optimal selv om nøkkelen, nemlig viljen, er tilstede hvis låsen ikke er smurt.

«Sosial kompetanse er ferdigheter, holdninger, motiv og evner en trenger for å mestre en gitt sosial situasjon.» (Store norske leksikon)

Tenk at denne gitte situasjonen er medarbeidersamtalen. Leder og medarbeider har holdningene og er motivert for å gjennomføre medarbeidersamtalen.

Hva skal da til hvis de har noen mangler når det gjelder ferdigheter og evner? Hvordan tilegne seg de?

Det snakkes ofte om 5 ulike ferdigheter i sosial kompetanse (Gresham og Elliotts):

  • Samarbeidsferdigheter dreier seg om å dele med og hjelpe andre, følge regler og beskjeder. I tillegg til lytte og samtaleferdigheter.
  • Selvkontrollferdigheter handler om å bringe følelser under tankemessig kontroll. Kjenne gode strategier for å håndtere følelser som løper løpsk.
  • Selvhevdelsesferdigheter omfatter å hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter, ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress.
  • Empati handler om å kunne se ting fra andres synsvinkel, forstå hvordan andre har det, vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter.
  • Ansvarlighet dreier seg om å holde avtaler og forpliktelser, samt vise respekt for eiendeler og arbeid.

Alle disse ferdighetene er viktige med tanke på å gjennomføre en god medarbeidersamtale. Men hva gjør vi om de er mangelfulle/ikke tilstede? Eks fravær av samtaleferdigheter?

Vi gjør som vi gjør når vi ønsker å lære ferdigheter vi ikke kan godt nok – vi trener og øver for å tilegne oss ferdighetene bedre.

Hva er en øvelse?

Trening er å øve, helst systematisk, for å utvikle, forbedre eller opprettholde ferdigheter, evner og egenskaper. (Wikipedia).

Når jeg skal lære meg nye, eller videreutvikle eksisterende ferdigheter ytterligere, søker jeg kompetansen på området. Skal jeg lære meg å kjøre bil, dykke, golfe, ha hund, smøre ski, spille gitar, jakte, seile, eller lære meg et nytt regnskapsprogram så søker jeg kompetanse.

Enten ved å melde meg på et kurs eller så søker jeg en person med den kompetansen for å trene meg.

Noen kan kanskje si at det er litt kleint å øve på sosial kompetanse eller ganske unaturlig å øve på å lytte eller hilse.

Selvfølgelig kan det være kleint. Men det kan all trening være i starten.

Før du har lært deg tyngdeoverføringen i skiteknikken kan det virke svært unaturlig å skli så langt du klarer på en ski. Men det har en verdi. Nemlig å øve balansen som er en viktig delferdighet i skiteknikk. Den samme verdien har treningen i sosiale ferdigheter.

«Atmoslære»

Ved å ta fra hverandre delene av en ferdighet, øve på delferdighetene for så å sette de sammen til en ferdighet, vil vi få trent opp de sosiale ferdighetene.

Eksempel: En leder har fått flere tilbakemeldinger på at han er en dårlig lytter.

Han ønsker å gjøre noe med det og ber om trening.

I samarbeid med coachen lager lederen en liste over delferdighetene i ferdigheten å lytte. For eksempel: Øyekontakt, kroppsspråk, stemmebruk, hukommelse, å ha fokus, eliminere forstyrrelser, gjøre avklaringer osv.

Så finner lederen ut i samarbeid med coachen hvilke delferdigheter det er størst behov for å øve på, og det settes opp et treningsopplegg med delmål og mål. Dette trenes på og evalueres.

Akkurat som all annen læring.

Og klarer vi å skape et trygt lærings og utviklingsmiljø for alle ansatte i organisasjonen, har vi skapt en atmosfære for å lære – atmoslære.

Hva gjør du for å skape en god atmoslære i din organisasjon?

Patrick Glavin

Foto

Patrick Glavin (Foto: Privat)

Patrick Glavin er utdannet pedagog. I 2014 ga han ut boka «Å undervise i sosial kompetanse» sammen med Sven Lindbäck.

ansvarlighet samarbeid nyheter kompetanse empati selvkontroll
Powered by Labrador CMS