Samfunn

Hensikten med «Barns digitale rettigheter» er å sørge for at hvert enkelt barn som Mina Berg Johannesen (t.h) og Eline Berg Johannesen skal få de samme forutsetningene for bruk av digitale verktøy i grunnskolen.

Store skiller i bruk av digitale verktøy i grunnskolen

Nå roper IT-selskap og en rekke andre samarbeidspartnere varsku opp om situasjonen.

Publisert Sist oppdatert

En fersk undersøkelse viser et tydelig skille i bruk av digitale verktøy på barneskoler rundt om i landet.

– Vi skaper enorme fremtidige forskjeller. Fremtiden forutsetter digital kompetanse, og politikerne går med åpne øyne inn i en situasjon hvor noen får det som trengs mens andre ikke får det, sier lærer og fagansvarlig for skole i IT-selskapet Atea, Andrew Rhodes i en pressemelding.

Den omtalte undersøkelsen er gjort av Respons Analyse på oppdrag for Atea. Den avdekker at det er tydelige forskjeller i Norge når det gjelder bruk av digitale verktøy i grunnskolen.

Bruker aldri nettbrett eller datamaskin

1 av 2 elever i barneskolen oppgir at de bruker datamaskin eller nettbrett i undervisningen 1-2 ganger i uken. 3 av 10 sier de bruker det hver dag, mens bare 3 prosent hevder de bruker det i hver time. I den andre enden av skalaen er det hele 16 prosent som sier de bruker bare et par ganger i måneder, mens 5 prosent aldri får bruke nettbrett eller datamaskin i undervisningen.

Skal gjøre norsk skole til verdens besteI undersøkelsen kommer det også frem at 2 av 3 foreldre med barn på skolen ser behovet for at det innføres digitale rettigheter for barn, noe flere aktører nå går sammen om å ta initiativ til.

Hensikten med «Barns digitale rettigheter» er å sørge for at hvert enkelt barn i den norske skolen skal få de samme forutsetningene for bruk av digitale verktøy.

– «Barns digitale rettigheter» er et sett grunnleggende rettigheter vi mener bør gjelde for alle skolebarn i Norge og som bør ligge til grunn for det videre arbeidet med å oppfylle ambisjonen om å gjøre norsk skole til verdens beste, sier Rhodes.

Rettighetene er utviklet i et samarbeid mellom Atea, IKT Norge, Oslo Edtech Cluster og Norway Makers. Flere skolebarn og lærere, blant annet fra Teglverket skole i Oslo, har også vært med på utviklingen av rettighetene. Det samme har forretningspartnere av Atea som Apple, Microsoft, HP og flere andre.

Rettighetene blir for første gang presentert under arrangementet «Morgendagens kompetanse – hvordan ruster vi kidsa for en digital fremtid?» under Arendalsuka.

Digitale rettigheter

Det er totalt utarbeidet åtte rettigheter – alle med hver sin hensikt om å ruste elevene best mulig for det kommende studie- og arbeidslivet.

– Vi skylder barna våre å gjøre alt vi kan for å sikre at de har det som skal til for å møte en digitalisert og automatisert fremtid. Derfor kan vi ikke sitte stille og se på at det skapes et digitalt klasseskille mellom de som får bruke digitale verktøy på skolen og i undervisningen, og de som ikke får det. Alle barn skal ha like digitale rettigheter, sier Rhodes.

I den offentlige utredningen «Hindre for digital verdiskaping» fra Digitutvalget i 2013 vises det til EUs Digital Agenda Scoreboard, der det går frem at «Norge scorer langt under gjennomsnittet for Europa når det kommer til hvordan digitale ferdigheter tilegnes gjennom utdanningen». Elevene tilegner seg med andre ord primært digital kompetanse på fritiden og ikke gjennom skolen.

– At barn bruker mye digitalt utstyr i fritiden er ikke noe nytt, og her kan det være forskjeller rundt hvilke barn som har hva. Men på skolen bør det være et absolutt krav om at alle barna skal ha like forutsetninger, slik at alle kan stille med nettopp så like forutsetninger som mulig senere i livet, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.

Ida Faldbakken, medgründer i Norway Makers og partner i Nordic Impact, mener at slike forskjeller som kommer frem i undersøkelsen ikke kan aksepteres.

– Grunnleggende digital forståelse dreier seg om å forstå tiden vi lever i og det er på høy tid å utvikle disse rettighetene. En manglende digital kompetanse vil kunne føre til en ny form for utenforskap. Vi kan ikke akseptere at det skal være forskjeller i grunnskolen i Norge rundt tilbud av digitale verktøy i skolehverdagen basert på hvor man bor i landet. Vi har et et ansvar for å gi alle barn den samme muligheten til å delta inn i samfunnet vårt, sier Faldbakken.

Barns digitale rettigheter:

  1. Alle barn har rett til å lære seg koding på skolen – det nye språket som barn må beherske for ikke å bli digitale analfabeter i fremtiden.
  2. Alle barn har rett til verktøy som sikrer et undervisningsopplegg tilpasset barns nivå og måte å lære på.
  3. Alle barn har rett til en utdanning som forbereder dem på et arbeidsliv i et stadig mer automatisert samfunn.
  4. Alle barn har rett til å lære digitale ferdigheter som legger til rette for deltagelse i en digitalisert hverdag.
  5. Alle barn har rett til opplæring i trygg og fornuftig bruk av teknologi.
  6. Alle barn har rett til å bli undervist av lærere som til enhver tid har oppdatert teknologisk kunnskap og kompetanse.
  7. Alle barn har rett til undervisning i et miljø der teknologi benyttes for å fremme samarbeid og samspill.
  8. Alle barn har rett til å få påvirke hvilke digitales verktøy som benyttes i undervisningen.
Powered by Labrador CMS