Styrer uten reell myndighet?

Frode Solberg er styreekspert på Handelshøyskolen BI.

SYNSPUNKT. I den grunnleggende forståelsen av styrefunksjonen i virksomheter er styret selskapets øverste ledelse, og de er gitt stor myndighet og ansvar i å utøve sin sentrale lederrolle.

I helseforetakene (og andre offentlige virksomheter) må det stilles spørsmål om styret er en funksjon som har den reelle myndighet og ansvar.

Vi ser regelmessig at det fra politisk hold legges til dels detaljerte føringer på virksomhetene og direkte inngripen fra «eier» slik vi nå spesielt har sett i striden omkring fødselstilbudet på Møre. Videre i forbindelse av Nord Universitetets fremtidige organisering.

Jeg tar ikke stilling til den enkelte sak, men reiser spørsmål ved om styrene i disse virksomhetene reelt sett har den myndighet til å utøve sitt ansvar slik det blant annet fremkommer i loven om helseforetak.

Her står det i §28 som en av de sentrale oppgavene blant annet at styrets oppgaver er: «forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet».

Med den erfaring man etter hvert nå har gjort gjennom en del år i å organisere etter en såkalt foretaksmodell, bør vel denne være gjenstand for en full gjennomgang og revisjon all den stund støy, konflikter, uklarheter, overprøving av beslutninger og stadig politisk inngripen og overstyring av beslutninger / beslutningsprosesser osv. er så sterkt tilstede.

At man i offentlig sektor har stor grad av åpenhet som gjør prosesser synlige og derigjennom får større fokus og diskusjoner i media fremfor det vi ser i private bedrifter / næringslivet, er ikke en holdbar argumentasjon.

Åpne styremøter som bedrives bidrar jo eksempelvis lett til at beslutninger og behandling av saker flyttes ut av styrerommet og inn i «uautoriserte» interessentstyrte lukkede prosesser.

Offentlig eide virksomheter hvis samfunnsansvar og forvaltning av fellesskapets oppgaver som helsetjenester kan, og bør aldri, bli en «bedriftsøkonomiske øvelse» forsøkt strukturert inn i en form for etterligning av næringslivet og bedrifters måte å drive på.

Bedrifter har og vil ha et helt annet utgangspunkt og fundament for sin verdiskaping og virksomhetsutvikling.

Offentlige eide virksomhet av denne type er, vil bli, og bør bli politisk styrt.

Organisering og ledelses – beslutningssystemer bør slik sett bygges på basis av dette. Ikke gjennom kvasi - modeller som prøver å røre sammen litt av hvert med resultat at beslutningsprosesser, ledelse, organisering, organisasjonsutvikling, leveransekvalitet, prestasjoner osv. blir dårligere enn vi må kunne forvente.

Å la politikere drive offentlige oppgaver og næringslivet drive bedrifter bør være en grei basis, fremfor samrøre av funksjoner slik vi nå ser for mye av.

At nå stortingsrepresentant Elin R. Agdestein (H) overfor NRK mener at det kan være aktuelt å skrote modellen som vi har i dag, er i alle fall bra med tanke på en viktig debatt rundt foretaksmodellene.