Annonse
rune bjerke
Sunn prestasjonskultur gir sunnere ansatte
Bedrifter som utvikler sunn prestasjonskultur, får friskere ansatte, lavere kostnader fra sykefravær og bidrar til bedre folkehelse, skriver Rune Bjerke.
Annonse
Rune Bjerke er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.
SYNSPUNKT. Nordmenn ligger i verdenstoppen i antall timer vi bruker til å sitte stille på baken. Arbeidsgivere, ledere og medarbeidere erfarer at mange helseproblemer ender i sykefravær og tapte årsverk. Et sykefravær på rundt seks prosent påfører oss betydelige kostnader.
Hva kan bedrifter gjøre for å styrke ansattes helse? Hvordan kan HR bidra til å utvikle en sunn prestasjonskultur som fremmer folkehelsen?
Jeg har gjennomført en case-studie av selskapene Schibsted/VG, Gjensidige, Findus og Wilhelmsen for å undersøke hvordan noen norske bedrifter tilrettelegger for fysisk aktivitet på arbeidsplassen og om helsefremmende tiltak er forankret i en HR-strategi.
Helseledelse på arbeidsplassen
I jakten på å forstå bedre hvordan en organisasjon kan utvikle en helsekultur, gikk jeg gjennom litteratur om helsekultur og innføring av helsefremmende tiltak og velvære-programmer på arbeidsplassen. Jeg har også sett på begrepet mental helse siden mental helse er koplet til velvære og spiller på lag med fysisk helse.
Med utgangspunkt i teorier og empiriske funn har jeg utviklet en konseptuell modell som viser hva en sunn prestasjonskultur og individuelle HR-drivere er, og hvordan de påvirker organisatoriske prestasjoner. Modellen og detaljer i studien er publisert i antologien «Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet», utgitt på Cappelen Damm Akademisk.
Dårlig helse er forbundet med en betydelig reduksjon i arbeidsytelse. Helsefremmende tiltak kan derfor ha en positiv innvirkning på prestasjonen
Ønsket om å utvikle en sunn prestasjonskultur eller en helsekultur bør komme fra toppledelsen og bør utvikles av HR-avdelingen. Ved at arbeidsgivere bidrar til å bedre de ansattes helse, kan et slikt helseløft også føre til en bedring i folkehelsen generelt. Det kan igjen bidra til å redusere sykefraværet og samfunnskostnadene.
For å skape slike verdier, trengs en sunn prestasjonskultur – en kombinasjon mellom helsekultur og prestasjonskultur.
Annonse
Hvorfor er fysisk aktivitet viktig
Det er dokumentert at fysisk aktivitet kan redusere sykefravær og støtte utviklingen av en helsekultur på arbeidsplassen. Dårlig helse er forbundet med en betydelig reduksjon i arbeidsytelse. Helsefremmende tiltak kan derfor ha en positiv innvirkning på prestasjonen.
Flere studier har adressert ulike kilder til arbeidsstress, forårsaket av for eksempel lange arbeidsdager, overtid, tidspress og uklare roller/rolletvetydighet. Stress påvirker også ansattes fysiske og psykiske helse negativt, noe som fører til at organisasjoner og samfunnet blir belastet økonomisk.
Forskning viser at sosialisering er livsforlengende faktor nummer en. Bedrifter som planlegger utstrakt bruk av hjemmkontor, bør tenke på hvordan elementer av en helsekultur eller en sunn prestasjonskultur bli en del av jobben også på hjemmekontoret.
Fra helsekultur til sunn prestasjonskultur
En prestasjonskultur kjennetegnes blant annet av et vinnende tankesett, utmerkede resultater i alt hva organisasjonen gjør, delte kjerneverdier og identitet, en følelse av fellesskap, åpenhet, frihet og autonomi.
En helsekultur defineres som en sosial og organisatorisk konstruksjon med et sett av felles kjerneverdier, antagelser og forventninger som styrer hvordan ansatte tenker, føler og oppfører seg for å forbedre personlig og ansattes helse.
Organisasjonskultur er en viktig HR-relatert driver for organisatoriske prestasjoner (i tillegg til individuelle HR-drivere). En organisasjonskultur består av artefakter, verdier, normer og lederes grunnleggende antakelser, men også tilpasningsdyktighet, involvering og samhandling/samsvar.
Basert på elementer fra organisasjonskultur, helsekultur og prestasjonskultur definerer jeg en sunn prestasjonskultur som: «En type organisasjonskultur som kjennetegnes av felles helseverdier, normer, ritualer, fellseskapsfølelse og et støttende miljø som skal bidra til å nå sosiale og helserelaterte mål slik at ansatte settes i stand til å prestere blant de beste i bransjen/sektoren gjennom felles vinnende tankesett og ansatteatferd, uten mentale eller fysiske belastninger».
Annonse
Tilrettelegge for fysisk aktivitet
Bedrifter kan benytte seg av en rekke strategier for å kommunisere tilbud av fysisk aktivitet på arbeidsplassen som kan forbedre de ansattes fysiske aktivitet.
Helsefremmende prosjekter trenger ledernes engasjement og oppmerksomhet. Likevel, støttende strukturelle faktorer, som fysiske treningsfasiliteter og for eksempel en egen helseportal, har en motiverende påvirkning på ansatte, indikerer forskning. Motivasjonen styrker helsetilstand til de ansatte..
En ansattportal/helseportal kan forbedre kommunikasjonen om for eksempel helserelatert innhold som næringsinnhold i kantinematen, og føre til engasjement. Organisasjoner kan også utvikle/tilby teknologiske støtteverktøy i helsefremmende programmer som rettes mot ansatte.
Drivere for bedre helse
Helsefremmende aktiviteter kan være et resultat av en HR-strategi, eller bare enkeltpersoners initiativ og frivillighet blant selskapenes sportsentusiaster, viser funn fra casene-studiene og dybdeintervjuer med nøkkelinformanter.
Studien gir støtte til den teoretiske modellen som viser samspillet mellom en sunn ytelseskultur, individuelle HR-drivere og organisasjonsytelse. En sunn prestasjonskultur består av dimensjoner som helsemål, delte helseverdier, støttende helsemiljø, åpenhet, målrettet og verdibasert oppførsel fra ledere og ansatte, og en vinnende tankegang.
Det er samtidig avgjørende viktig å utvikle og støtte de individuelle HR-driverne som moro på jobben, engasjement, fysisk og mental helse.
Referanser: Bjerke, R. (2020). Helseledelse på arbeidsplassen – sunn prestasjonskultur og individuelle HR-drivere bak organisatoriske prestasjoner. I J. Bastesen, B. K. Lange, H. E. Næss & A. N. Thon (Red.), Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet (Kap. 2, s. 53–86). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.118.ch2
Artikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, Høyskolen Kristianias digitale kunnskapsmagasin.
