Svin på skogen i Grisens år

Under en Kina-konferanse i regi av Fafo nylig, var temaet Kina på terskelen av et nytt, Grisens år. I tillegg til økonomisk vekst, teknologi og sosial kontroll, så også minoriteter, Kinas sanne klima-øyne og kinesernes enorme forventninger på dagsordenen.

– Minoritetspolitikken har spilt fallitt

Kina har i mange år forsøkt å utvikle sin milliardbefolkning til «gode kinesere». Det har særlig landets 55 minoriteter merket på kroppen.

Også i Grisens år – 2019 – har Kina sine svin på skogen. Millioner av mennesker, som tilhører minoritetsgrupper i landet, sitter i forvaringsleire «for å omdanne dem til å bli gode kinesere».

Kinas offisielle nasjonaliteter er de nasjonalgruppene som den politiske ledelsen i Folkerepublikken Kina har definert og anerkjent. Det er snakk om 56 nasjonale eller etniske grupper.

55 minoritetsgrupper i Kina

92 prosent av Folkerepublikkens befolkning er han-kinesere. De øvrige omtales ofte som «de 55 nasjonale minoriteter». Kina har 15-20 etniske grupper som ikke er offisielt anerkjent og som samlet utgjør godt over 100 millioner mennesker (som or eksempel sherpaer, mongoler, mandsjuer og tibetanere).

Kina-kjenner Harald Bøckman uttrykte det jobber som gjesteforeleser ved London School of Economics har i flere år forsket på minoritetspolitikken i Kina.

Han mener at «minoritetspolitikken i Kina i det store og hele har spilt fallitt». Bøckman kan fortelle om rehabilitering av millioner av mennesker slik at de kan bli «gode borgere». Det skjer ifølge Bøckman gjennom utdanning i forvarings- og omskoleringsleire.

– Det politiske målet er at alle skal bli gode kinesere. Folk skal bli omdannet, slik det heter, og det skjer på en ganske hardhendt måte, fremhever Bøckman.

– Det er et ønske om å påføre mennesker smerte, for å få til en forandring. Samtidig viser myndighetene en ganske naiv tro på, at det vil fungere, at det er mulig å gjøre mennesker om til noe annet enn det de er, spissformulerte Harald Bøckman.

Økonomi trumfer miljø

Mange land og miljøorganisasjoner har et håp om at Kina skal ta global ledelse i kampen mot klimaendringene. Det håpet skyter norsk professor rett ned.

Klima og miljø er ikke noe som står høyt på dagsorden i dagens Kina, mener Mette Halskov Hansen, professor ved Oslo-universitetets Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Hun har jobbet med Kina-spørsmål i over 20 år og fulgt godt med på samfunnsutviklingen i «Solens rike». Halskov Hansen har sett nærmere på den kinesiske miljøinnsatsen i inneværende år. Hennes vurdering: miljø blir ikke skrevet med store bokstaver i «Grisens år» som nettopp har begynt.

Silkeveien og begrensede miljøhensyn

– Det er nokså klart at økonomien vinner over klima. Kinesiske myndigheter har ikke gjort mye for klima og miljø.

Dansken viste blant annet til Kinas storstilte «silkeveien-initiativ», verdens største infrastrukturprosjekt, som riktignok er underlagt strengere miljøkrav, men hvor det tas «ganske begrenset med klima- og miljøhensyn», ifølge professoren.

– Om 30 år vil vi nok se konsekvensene av Kinas manglende miljøfokus, mener Halskov Hansen.

Kinesisk kritikk i vente?

Hennes spådom er at Norge vil komme hyppigere under den kinesiske lupen i tiden framover, også i miljø- og klimaspørsmål.

– Vi må regne med at Kina vil være mer kritisk mot Norge. Da må vi kanskje respondere på en litt annen måte enn det vi har gjort hittil, og slutte med å forsvare oss med at vi er en liten nasjon.

• LES MER | Les mer om Kina her

Kinesernes forventninger til velferd

Det er nå 40 år siden Kina «åpnet seg mot verden» og lanserte reformene som blir sett på som starten på landets enorme vekst og utvikling. Det har ført til en imponerende velferdsøkning for den kinesiske befolkningen.

Den yngre generasjonen er vant til det, men hva skjer hvis det skulle komme til et økonomisk tilbakeslag, hvis det skulle dukke opp noen svarte svaner, eller grå neshorn, som kineserne pleier å si?

– Kinas utvikling til velferdsstat har selvfølgelig skapt forventninger i befolkningen. Den pågående handelskrigen kan få dramatiske følger, og hva da? Jeg tror at det kan være vanskelig for myndighetene å holde tritt med kinesernes forventinger, mener Fafo-forsker Kristin Dalen.

Gjennomført mange reformer

Hun minner om at Kinas mål om en «moderat velferdsstat» skal være nådd i løpet av 2021.

I løpet av de siste 40 år har landet gjennomført store administrative reformer, lagt om departementsstrukturen og økt sine investeringer i velferd. Også systemet for offentlige utgifter, overføringer og skatt har gjennomgått store endringer, ifølge Dalen.

Framover vil Kina være nødt til å tak i en rekke utfordringer, mener forskeren.

Enorm eldrebølge i vente

Kina har en «enorm eldrebølge i vente» som ikke bare må sees i sammenheng med fremtidige pensjonsutgifter, men også med utviklingen av landets arbeidsliv.

Må pensjonsalderen justeres opp? Og hva med landets ett-barns-politikk som har ført til et kraftig misforhold i antall kvinner og menn i Kina, spør Dalen retorisk.

Til tross for en enorm økonomisk vekst står altså politiske utfordringer i kø, mener Kristin Dalen som også påpeker at «bevisstheten rundt #Me too også så vidt har tatt tak i Kina».