Teknologiske gjennombrudd som aldri ser dagens lys

Forskerne ved de to universitetene har sammenliknet ulike gjennombrudd i undersøkelsen.

Les også: Vedtatt: All europeisk forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020

– I studien har vi konsentrert oss om kontroll av rettigheter til gjennombruddsteknologier, siden det har størst betydning for andre forskere – og vi har sett på fagområdet bioteknologi, forteller NTNU-forsker Knut Jørgen Egelie til forskningsnettstedet Gemini.

Les også: Stiller seg bak EUs vedtak om åpen tilgang til forskning

Forandre DNA

Det første revolusjonerende gjennombruddet handlet om hvordan en kan bruke CRISPR-teknologi for å endre DNA. Dette funnen ble gjort av japanske forskere på 80-tallet, men rettighetene for teknologien er i dag styrt av kommersielle aktører.

Metoden er ifølge Gemini.no så enkel at genmanipulering nå kan utføres av nesten hvem som helst med mastergrad innen generell bioteknologi.

Les redaktør Magne Lerøs leder: Overgrep mot forskning

Denne forskningen kunne blitt brukt på å løse problemet med lakselus i Norge eller endre laksens gensett, men de har altså ikke lov til å bruke denne teknologien på grunn av eksklusive lisenser.

– Det har lenge vært en oppfatning at patenter begrenser forskeres tilgang til gjennombruddsteknologi. I artikkelen tilbakeviser vi dette. Vi ser at det ikke er patentene i seg selv som begrenser tilgangen, men hvordan aktører som eiere patentene kontrollerer teknologien ved å gi tilgang til andre aktører gjennom lisenser og andre typer avtaler, sier Egelie.

Les også: 1,9 milliarder ekstra til forskning og utdanning: – Kraftfull satsing

Forskerne har sammenliknet denne fremgangsmåten med hvordan andre akademiske institusjoner har klart å sikre kommersialisering av ny teknologi, samtidig som de gir andre god tilgang til den.

Vil ikke skremme bort investorer

Egelie og kollegene anbefaler heller at universiteter som står bak gjennombruddsteknologi, benytter en mer fleksibel lisensstruktur som gir rom for bedre kontroll og bredere spredning av teknologien.

Han forklarer at når innovasjon, forskning og kommersialisering nærmer seg hverandre, og industri og universiteter ønsker å samarbeide, kan det oppstå konflikter om kontroll av rettigheter fordi aktørene har ulike mål.

Les også: Vil eksportere norsk forskning og innovasjon

– Vi må ha strukturer som sørger for at alle som skal ha tilgang til forskning, får det – samtidig som utviklingen av ny teknologi, kommersielle produkter og tjenester ikke stopper opp, sier Egelie.

NTNU-forskerne mener at noen få enkeltaktører ikke burde tildeles eksklusive rettigheter til gjennombruddsteknologi. Samtidig må ikke disse enkeltaktørene skremmes bort fra å investere i teknologien.

Les også: «Mer forskning og utvikling, men innovasjonen uteblir i næringslivet»

– Universitetene som klarer å strukturere en slik kontroll av rettigheter til ny og banebrytende teknologi på en god måte, vil oppleves som mer attraktive. Industrien vil oppfatte dem som ryddige og forskere vil føle at deres rettigheter blir ivaretatt, sier han.