Tillit – uklarhetens reform

Tillit står i motsetning til kontroll. Kontroll forutsetter telling og rapportering. Dette skal det bli mindre av i offentlig sektor. Fagfolk skal få større frihet til å gjøre jobben sin, sier regjeringen. Det er fortsatt uklart hva det skal bety. Men de tenker så det knaker i kommunal- og distriktsdepartementet.

Arbeidsminister Hadia Tajik har alt kommet på banen. Hun har bedt Nav gjennomføre en tillitsreform. Reformen skal etter hvert rulles ut i andre sektorer.

Reformen betyr at ansatte i førstelinjen skal få større handlefrihet til å benytte fagligheten og kompetansen sin. Og arbeidet i Nav skal ifølge statsråden kjennetegnes av «den norske modellen» med samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstager på alle nivå.

– Som ansatt skal man oppleve at man har medbestemmelse og innflytelse over arbeidsdagen. Dette skal i sum bidra til å underbygge målet om folk som trenger Nav og velferdsstaten opplever at de får bedre kvalitet på de tjenestene som de trenger, sa Tajik til Aftenposten for to uker siden.

Det betyr ikke nødvendigvis at ansatte i større grad skal bruke skjønn, men de skal slippe hele tiden å «halse etter måling, styring og dokumentasjonskrav», ifølge ministeren.

Tiden vil vise om dette forblir velmente ord eller om det får praktisk betydning.

Hanne Glemmestad (FO), leder for LO-forbundet Fellesorganisasjonen som organiserer mange i Navs førstelinjetjeneste, sier til Klassekampen i dag at Nav må vise tillit, og det er brukerne hun er opptatt av. Hun minner om at Nav gjør mange feil som rammer uskyldige, og at det er en god del som ikke får det de har krav på.

-Vi kan ikke rigge Nav-systemet rundt en grunnleggende mistillit til folk, sier hun og peker på behovet for en helhetlig gjennomgang av Nav, hvordan de er organisert og hvordan de jobber. Det mener hun må høre med i en tillitsreform.

Der fikk Hadia Tajik den. Det nytter ikke bare å skrape på overflaten og si «mer tillit». Det kan være Tajik tar utfordringen.

Regjeringens bebudede tillitsreform puster tungt i motbakkene i kultursektoren. I Aftenposten i dag hevder kunstneren Morten Traavik at kravet om økt mangfold i kulturlivet truer den kunstneriske friheten.

-Kulturfeltet holder på å bli overtatt av en form for New Public Management, en slags tro på at man kan kvotere seg til visse type verdier, sier Traavik som en kommentar til Kulturrådets kartlegging av mangfoldet innen kulturfeltet.

I Bergen har kulturbyråd Katrine Nødtvedt (MDG) varslet at «mangfold og bærekraft» skal være vurderingskriterier for hva slags kunst som skal få støtte. Traavik mener den slags er uttrykk for autoritære holdninger.

Klassekampen skriver i dag om teatersjefer som protestere mot at Kulturdepartementet ber om rapporter for hvordan teatrene inkluderer barn og unge.

«Har dere hatt ungdomsråd/ungdomspanel, publikumsundersøkelser der barn og unge får delta eller andre medvirkende tiltak», spør Kulturdepartementet. Teatersjefer kvier seg nok for å svare nei på et slikt spørsmål.

-Hvis departementet pålegger oss medvirkning fra bestemte målgrupper, vil måten vi utvikler kunstneriske prosjekter på, endres radikalt, sier Thorleif Linhave Bamle, teatersjef ved Teater Innlandet. Teatersjefene Janne Langaas ved Teater Manu og Kristian Lykkeslet Strømskag ved Teateret Vårt i Molde er på samme linje.

Morten Gjelten, direktør ved Norsk Teater- og orkesterforening (NTO) reagerer på at departementet har innført en ny rapportering uten å ha drøftet det med de berørte på forhånd.

Kulturminister Anette Trettebergstuen avviser kritikken via sin statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann. Det er ikke snakk om et nytt rapporteringskrav, men en oppfølging av Solbergregjeringens barne- og ungdomskulturmelding.

Øystein Sunde synger om alt som er kjekt å ha. Departementet spør om alt som er kjekt å vite. Det de får vite skal ikke brukes til noe som helst, om vi skal tro ledelsen i Kulturdepartementet.

Anette Trettebergstuen burde brukt anledningen til å trekke tillitskortet. Hun kunne sagt at hun har full tillit til at teatrene inkluderer barn og unge på en tilfredsstillende måte.

Hvis den bebudede tillitsreformen skal innføres i kultursektoren er det slike spørsmål som må strykes. Det sitter langt inne å droppe rapportering om mangfold. Det går an å droppe årlig rapportering og heller ta en sjekk hvert fjerde år. For det er kjekt å vite, om en ikke vil styre etter det slik som bystyret i Bergen pønsker på.