Tre av fire elever gjennomfører videregående

Tre av fire elever fra 2012-kullet gjennomførte videregående i løpet av fem år. Om lag 66.000 elever startet sin videregående opplæring første gang høsten 2012 og inngår i statistikken over gjennomføring i videregående opplæring for 2017 som følger elevkullene gjennom fem år.

• LES OGSÅ: Forebygger frafall blant minoritetselever

74,4 prosent av disse elevene fullførte videregående opplæring med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dette er en økning på 1,4 prosentpoeng sammenlignet med forrige kull.

Økning i nesten alle fylker

Ved innføring av Kunnskapsløftet høsten 2006 og noen år etter lå andelen elever som gjennomførte med studie- eller yrkeskompetanse, stabil på om lag 70 prosent. Siden startkullet 2006 og spesielt siden 2009 har nevnte andel økt med henholdsvis 4,8 og 3,6 prosentpoeng.

Andelen fullførte blant elever som startet i vg1 på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, økte fra 59,4 i 2011-kullet til 60,3 prosent i 2012-kullet.

• LES OGSÅ: Flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående utdanning

Fullførtandelen blant elever på et av de studieforberedende programmer, økte i samme periode fra 85,9 til 87,5 prosent.

Innlandsfylkene Hedmark og Oppland med sine 2,8 prosentpoengs økning i andel elever som fullførte videregående opplæring i løpet av fem år, var de to fylkene med størst økning.

Finnmark, som hadde en økning i fullførtandelen på mer enn 9 prosentpoeng fra 2010 til 2011-kullet, hadde en nedgang på 2,1 prosentpoeng fra 2011 til 2012-kullet.

Totalt er det en økt gjennomføring for 17 av landets 19 fylker.

Vil hindre frafall

I et Fafo-notat tar forskerne Kaja Reegård og Jon Rogstad et forprosjekt som har som mål å øke unges muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Målet med forprosjektet er å gi kunnskap om forhold knyttet til rekruttering, innhold og utforming av et tiltak rettet mot å sette ungdom i stand til å fullføre videregående opplæring.

Basert på gjennomgangen fra ungdommene, er det noen typer av utfordringer som går igjen blant dem som er i situasjoner der de har særlig høy risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring:

• Mange er sosialt og emosjonelt slitne – gjerne som følge av langvarig utenforskap knyttettil mobbing og sosial angst.

• Mange opplever lav tilhørighet til skolen, fritidsarenaer, venner og tidvis familie.

I intervjuene med ungdom og voksne kom det fram verdien av å kombinere aktiviteter som ungdom synes er gøy å være med på, som oppleves attraktive og gjerne eksklusive, med aktiviteter som kan være nyttige for framtiden.

• LES OGSÅ: Tre av ti elever fullfører ikke videregående

Ungdommene selv foreslo at slike aktiviteter for eksempel kunne være å hente inn andre ungdommer som forteller om sine erfaringer med ulike utdanningsvalg, besøke andre skoler i området og høre om utdanningsprogram der.

Det var også flere av de returnerte ungdommene som syntes det kunne vært nyttig å besøke bedrifter i nærområdet, for å få mer kjennskap til hva som kreves og hvilke muligheter en har.

Voksenpersoner og lokale

Videre, skriver notat-forfatterne om betydningen av voksenpersoner uten en agenda. Tiltakslederne og andre tilknyttede voksenpersoner er svært viktige for ungdommene.

I det ene tilfellet de så på, hadde forprosjektet knyttet til seg en psykolog/coach, som hadde samtaler med ungdommene. Ungdommene fortalte at dette også bidro til å styrke selvverd, selvtillit og mestringsfølelse.

Et annet element som er en betingelse for suksess er lokal forankring. Det er dermed viktig å identifisere lokale ildsjeler med god kjennskap til hva som rører seg på det aktuelle stedet – både hva som finnes av objektive muligheter som egnede lokaler og hva som er «kult» blant ungdommene på stedet.

• LES OGSÅ: Mange unge opplever omsorgssvikt

Dette øker sannsynligheten for at man treffer noe ungdommene er opptatt av, som har verdi i ungdomsmiljøet og den lokale ungdomskulturen, i tillegg til at det gir ungdommene en følelse av lokal tilhørighet – stedet gis tilbake til de stedløse.

Til tross for at mange vil ha positive assosiasjoner knyttet til aktiviteter i lokalsamfunnet, vil det også være ungdommer, og da kanskje særlig de i risikoposisjoner, som har motsatte oppfatninger.

De kan ha direkte negative assosiasjoner til de samme stedene og aktivitetene. Dette kan typisk skyldes at mange ikke bare opplever utenforskap og manglende mestringsopplevelse på skolen, men også på arenaer utenfor. Det er på grunn av at det i stor grad er de samme ungdommene som mestrer skolen som også mestrer fritiden og fritidsarenaene.

En forutsetning for at det nye prosjektet skal lykkes, er derfor at man finner en balanse mellom å spille på kjente aktiviteter og steder, uten at dette oppleves som problematisk av de unge i målgruppa.