UKEBLIKK: Norsk næringsliv trenger det offentlige

KOMMENTAR:

– Vi må omstille oss. Det har ikke bare statsminister Erna Solberg sagt utallige ganger – og nå sist i sin tale til Høyres landsmøtet fredag formiddag. Det sier så å si alle som har noe de skal ha sagt her i landet.

Veien til omstilling er imidlertid brolagt med utfordringer og fallgruver. Med en oljepris i fritt fall, har mange merket behovet på kroppen – og ikke bare i power point.

Et velfungerende og bærekraftig nærings- og arbeidsliv er alfa og omega for et samfunns suksess.

Det handler om forskning og utvikling, innovasjon, entreprenørskap og nyetableringer. Sånt som trengs i Det grønne skiftet.

Ja, da. Flosklene hagler når framtida er tema.

Men enkelt sagt er premiss for den kommende omstillingen at vi her i gamlelandet makter å skape nye arbeidsplasser og nye virksomheter med nye ideer, produkter og tjenester.

For å få til det, har det offentlige en verktøykasse med såkalt næringspolitiske virkemidler:

Gründersjeler og virksomheter med gode ideer kan søke støtte fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Skattefunn, SIVA, Eksportkreditt og GIEK for å oppnå sine drømmer.

Men hjelper det?

Spør du de ulike virkemiddelapparatene selv, blir du selvsagt teppebombet med statistikk som beviser fortreffelighet og suksess. Mens det finnes alltid en Civita-forsker eller en professor som både latterliggjør og kritiserer.

Og er det ikke et greit utgangspunkt å si at den som ikke klarer seg selv, har ikke livets rett?

Men så enkelt er det ikke. Å finne investeringsvillige kapitalister i det private er ikke lett når tidene er usikre. Dessuten har det i årevis vært et problem for norsk næringsliv å skaffe kapital til prosjekter som ikke er rettet inn mot olje- og gassektoren.

Skal du starte en ny kunnskapsbedrift, satse i utlandet eller utvikle en god idé, trengs gjerne risikokapital som ikke alltid er tilgjengelig i banken eller hos kapitalfondene.

Det er her det såkalte virkemiddelapparatet kommer inn.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomgått effektene av næringspolitiske virkemidler med offentlig finansiering.

Og SSBs konklusjon er klar: Det virker.

SSB har laget en omfattende rapport om «Innovasjons- og verdiskapningseffekter» etter å ha studert virksomheter som har fått støtte fra blant andre Skattefunn, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.

«For alle virkemidlene finner vi positive effekter på en eller flere indikatorer for vekst i verdiskaping, salgsinntekter eller antall ansatte», heter det i SSB-rapporten.

La oss se litt nærmere på Innovasjon Norge.

I fjor brukte Innovasjon Norge til sammen 6,1 milliarder på tilskudd og lån til norsk næringsliv.

Og da Innovasjon Norge presenterte sin årsrapport nylig, var de stolte av at de hadde samarbeidet med blant annet SSB for å måle effekten av sine støtteordninger.

«En ny analyse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) indikerer at effekten av støtten fra Innovasjon Norge er betydelig. Ifølge beregningene har gründere og bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, i gjennomsnitt hele 12,6 prosentpoeng høyere årlig vekst i omsetning, og 5,4 prosentpoeng høyere årlig vekst i antall ansatte sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke har fått slik støtte», skriver Innovasjon Norge i sin årsrapport.

I SSBs rapport er bildet en smule mer nyansert – også når det gjelder Innovasjon Norge. SSB påpeker at støtte fra Innovasjon Norge har svært mye å si for overlevelsesevnen til de bedriftene som får støtte.

Virksomheter som får støtte av Innovasjon Norge er ofte dårlig stilt økonomisk. Dermed kan støtte fra Innovasjon Norge avhjelpe foretakets finansieringsproblemer, skriver SSB i sin rapport.

«Å motivere offentlig støtte bare med rent finansielle effekter er imidlertid ikke uproblematisk, da det lett kan føre til at offentlig støtte bidrar til å holde liv i ulønnsom virksomhet», skriver SSB.

På den annen side varer ikke støtteordningene i Innovasjon Norge særlig lenge, og det kommer stadig nye brukere. Dette tilsier at foretak ikke kan overleve lenge kun på støtte fra Innovasjon Norge, heter det.

Innovasjon Norge er også tydelig stolte av sin gründersatsing.

I 2015 ga Innovasjon Norge 1498 virksomheter til sammen 399 millioner kroner i etablerertilskudd. Det er en økning på nesten 350 millioner de siste fem årene – fra 50 millioner i 2010.

Statistisk sentralbyrå er ikke like imponert over gründersatsingen til Innovasjon Norge: «En betydelig andel av støtten fra Innovasjon Norge gis til gründerforetak. Men vi finner ingen signifikante effekter av dette på gründerforetakenes verdiskaping. Hovedinntrykket er at satsingen på gründere ikke har vært noen ubetinget suksess», skriver SSB i sin rapport.

Ifølge SSB er Skattefunnordningen det mest effektive virkemiddelet for gründere og oppstartsbedrifter. Med lave administrasjonskostnader, framstår Skattefunn også som det mest kostnadseffektive virkemiddelet. Ifølge SSB gir hver million i Skattefunn-støtte en verdiskapning tilsvarende 800.000 kroner.

For Innovasjon Norges del viser SSB-analysen at risikolån gir større effekt enn direkte støtte. Kanskje fordi det ikke reduserer foretakenes egeninnsats på samme måte som rene tilskudd, heter det.

Dessuten viser det seg at støttebeløp på under 500.000 kroner har liten eller ingen effekt.

SSB råder faktisk Innovasjon Norge til å justere sin tildelingspraksis med å gi færre foretak støtte, og heller gi mer i støtte til dem som får.

Faren her er da at Innovasjon Norge risikerer å bli for lik Norges forskningsråd og Skattefunn i sin innretning, heter det.

Mens Skattefunn er et generelt virkemiddel, er Forskningsrådets støtte i praksis et mer selektivt virkemiddel. Hovedargumentet for en slik støtteordning er at det offentlige kan innrette støtten mot prosjekter som forventes å ha positive virkninger på sikt. Det er gjerne store, etablerte bedrifter med egne FoU-avdelinger som søker og får støtte av Forskningsrådet. Dette gjelder ikke bedrifter med dårlig råd, men heller større virksomheter med en god, gjerne samfunnsnyttig, ide det vil ta tid og ressurser og utvikle og som ikke nødvendigvis har særlig stor betydning for virksomhetens inntjening.

Det er svært viktig at virkemiddelapparatet hele tiden er gjenstand for objektiv analyse og evaluering. SSB har også varslet en tilsvarende gjennomgang av SIVA.

Debatt om bruken av offentlige næringspolitiske virkemidler blir stadig viktigere.

Bør man kun satse på skattelettelser og skatteinsentiver, fordi Skattefunn er kanskje fremstår som mest effektivt?

Sannsynligvis ikke. Man trenger en miks av virkemidler. Forskningsrådet tar seg av de tunge, langsomme samfunnsnyttige prosjektene. Innovasjon Norge skal skap nytt liv i hele landet og også gi råd og holde usikre gründersjeler i hånden.

Skattefunn gir bedrifter med potensial et lite pusterom og noe større armslag i en periode.

Det offentlige virkemiddelapparatet funker ganske bra, ifølge SSB. Det skaper både nye verdier og nye arbeidsplasser.

Og det vil være en viktig brikke på den berømmelige veien fra særstilling til omstilling.