– Unødvendig detaljert regelverk vanskeliggjør digitaliser­ingen

–Vi er kun i startgropa, men disse automatiseringsprosjektene er en potensiell revolusjon, sier Frode Forfang. Han forteller at UDI allerede ser etter andre anvendelsesmuligheter for teknologiene.

– Men regelverket må tilrettelegges bedre for automatisering, sier Frode Forfang. Dagens lover og regler er for skjønnsbasert, mener han.

Les mer:

• Digitalisering: Helautomatiske vedtak i UDI

«Digitaliseringsklare» lover

I Danmark har Folketinget bestemt at alle nye lover som vedta etter 1. juli skal være såkalt «digitaliseringsklare», forteller UDI-direktøren. Det betyr at de kan understøtte en digital saksbehandling. Slikt vil han gjerne ha det i Norge også.

Frode Forfang er svært klar over at ikke alle saker som omhandler flyktninger og asylsøkere kan automatiseres. Dessuten er saksfeltet politisk betent, med forholdsvis hyppige endringer i forskrifter og regelverk.

– Like vel mener jeg det er flere saksområder som lettere kunne vært digitalisert, sier han.

UDI har imidlertid veldig mange lover, regler og forskrifter å forholde seg til. Mange av dem er svært detaljerte og omstendelige. Det gjør automatisert saksbehandling vanskelig, mener Forfang.

– Se på spørsmål om statsborgerskap. Det er et område der regelverket ligger ganske godt til rette for digitalisering. En slik sak dreier seg vanligvis om å oppfylle helt objektive kriterier, som for eksempel sju års botid i riket og plettfri vandel.

Forfang forteller at UDI fra i år som fast punkt i alle høringsuttalelser om nye lover og forskrifter påpeker i hvilken grad lovteksten legger til rette for digitalisering.

– Dersom vi mener lov- eller forskningsteksten ikke er tilpasset, prøver vi å komme med egne innspill, sier han.

Frode Forfang peker på at UDI og andre statlige etater får stadige krav om økt effektivisering sammen med om budsjettkutt og årlige innsparinger på driften i form av den såkalte effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen.

– I tillegg har vi altså kompliserte regelverk å forholde oss til. Det står ofte i motsetning til effektiviseringsmuligheten, mener Forfang.

Chatbot neste?

Frode Forfang ser for seg at digitaliseringen av UDI kan brettes ut over flere områder.

– Noe vi skal prøve ut, er en såkalt chatbot som på ulike språk kan kommunisere med brukerne våre.

UDI er storforbruker av tolking og oversettelsestjenester. Dette er også et område der automatisering har et stort potensial, mener UDI-direktøren.

– Gevinstene av alt dette kan vi ikke bare måle i kroner, men også i kvalitet, mener Forfang. I tillegg til at UDIs ansatte får frigjort tid, så kan maskinene gjøre mange oppgaver bedre, mer nøyaktig og mye raskere enn mennesker, sier han, og understreker at for den enkelte bruker – en innvandrer, flyktning eller asylsøker som venter på et vedtak – så er tidsaspektet helt avgjørende for mulighetene til å komme videre i livet.

– Vi vil nok få mindre bruk for en del kontorfolk etter hvert. Men for brukerne betyr digitaliseringen bedre kommunikasjon og raskere svar. Det er helt klart en fordel for dem.

Frode Forfang tror det er deler av UDIs saksbehandling som aldri kan bli helautomatisert.

– Men om ikke alle vedtak er gjort 100 prosent automatisert, så kanskje mange vedtak bli delvis automatisert? – Man kan også tenke seg at maskinene kan lære selv etter hvert, sier han.

Da er vi i så fall over i maskinlæring og kunstig intelligens-verden.

Digitalisering, politikk og regelverk

Studentinnvilgelser og andre kurante saker er kandidater for mer automatisert saksbehandling, mener UDI-direktøren. Søknader om norsk statsborgerskap likeså.

– Det er en utfordring å digitalisere så mye som vi ønsker fordi forskriftene vi styrer etter blir stadig mer detaljerte, sier Forfang og bruker reglementet for å få permanent opphold i Norge som eksempel:

– En søker må for eksempel føre opp alle utenlandsopphold de siste tre år. Det høres kanskje ikke så ille ut, men her skal enhver liten tur til Sverige eller svipptur til Danmark registreres og dokumenteres. Det kan gjøre saksbehandlingen mer komplisert enn strengt tatt nødvendig. Hensikten med regelverket er jo at man i hovedsak skal ha bodd og virket i Norge, sier Frode Forfang.

– Vi må greie å balansere digitaliseringen mot regelverk og politiske vedtak. UDI er og skal være en etat som gjennomfører politikk. Men noen regler er ofte utformet på en unødvendig detaljert måte.