Venstre mistet 30 prosent av velgerne sine

Nær Venstre på denne «skammens liste», finner vi Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre og hans Ap-venner måtte vinke farvel til 25 prosent av velgerne ved årets kommunevalg – og enda flere, 28 prosent, sa takk for seg ved fylkestingsvalget.

Prosent vs prosentpoeng

Det er vanligvis prosentpoeng det går i når man snakker om fram- og tilbakegang for politiske partier. Det er ikke så rart. For når posisjoner skal deles ut, er det sluttresultatet som teller. Det hjelper ikke med marginal framgang, dersom du er liten fra før.

Det blir som når man måler økonomisk vekst. For noen år tilbake var Ghana av de landene i verden med størst økonomisk vekst – med 14 prosent vekst i BNP. Men på grunn av nivået landet lå på før veksten kom, er Ghana fortsatt et fattig land.

Men for internpleien – eller selvskadingen – kan det være nyttig/skremmende å se på hvor stor andel av velgere som kommer til eller forsvinner under et valg.

Når Venstre går ned med 1,6 prosentpoeng sammenlignet med valget for fire år siden, så innebærer det at partiet fikk 29 prosent færre stemmer ved kommunevalget mandag og 30 prosent færre til fylkestingsvalget. Slikt blir det intern strid av.

Og det sier litt om hvor dårlig det står til.

Ap og KrF tapte stort

For Arbeiderpartiet svir det skikkelig med en tilbakegang på hele 8,2 prosentpoeng. Og det er vel heller tvilsomt om det er noen trøst i at Venstre tross alt tapte en større andel velgere – Ap kan notere seg for 25 prosent færre velgere etter årets kommunevalg – bare Venstre og KrF taper en større andel.

Kristelig Folkeparti, ja. Det er parti som altså gjorde det nesten dårligst, men som likevel synes å ha fått mindre pepper enn de andre taperne. 1,4 prosentpoeng falt KrF ved dette kommunevalget. Men det er et faktum at de – når man ser på andel tapte velgere – faktisk gjorde det enda dårligere enn Ap og kun «ble slått» av Venstre.

En tilbakegang på 26 prosent til kommunevalget var altså prisen partiet måtte betale for sin veivalgsstrid i fjor høst. Men kan partiet slå seg til ro med det? Er hele forklaringen på det dårlige valgresultatet at partiet har vært igjennom «et vanskelig år»?

Flere brakvalg

I den andre enden kan, om det er fysisk mulig, Trygve Slagsvold Vedum, smile enda bredere.

81 prosent flere falt ned på Senterpartiet ved årets fylkestingsvalg. Det er en vanvittig vekst.

Litt mindre var veksten i kommunevalget, men en framgang på 5,9 prosentpoeng betyr 69 prosent flere stemmer enn ved valget i 2015 – det er vel mer enn godkjent.

Det er flere som kan sies å ha gjort et brakvalg.

Hvis det finnes noen i Rødt som mener at valgkampstrategien var for dårlig, skal de få trøbbel med argumentene sine. Når det gjelder prosentvis vekst i antall stemmer i kommunevalget (90 prosent!) – er det bare Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger som slår Bjørnar Moxnes & co – og BNP fantes jo ikke andre steder enn i Stavanger før dette valget, så deres resultat er ikke sammenlignbart med tidligere valg.

Det finnes også dem som mener at MDG ikke gjorde det så bra som de selv gir inntrykk av. Bortsett fra i Oslo, var det liksom bare «litt opp».

Vel, på landsbasis økte MDG med 2,6 prosentpoeng ved kommunevalget. Det betyr at partiet kunne innkassere 62 prosent flere velgere i år enn i 2015. Du skal være bra ambisiøs om du ikke synes det er bra resultat.

I Fylkestingsvalget var veksten 49 prosent. Til å leve med, det også.

Også SV har sine ord i behold, når de hevder å ha gjort et knakende godt valg. Pluss 50 prosent i både kommunevalget og fylkestingsvalget er meget anstendig.

Høyre og Frp taper mindre

Verken i Høyre eller Frp spratt de champagnen etter valget. Høyre ble redusert med 3,1 prosentpoeng og Frp med 1,2. Men ser vi på den prosentvise nedgangen, er ikke resultatet så ille som for andre i «taperkategorien». Nedgang i antall stemmer på henholdsvis 13 prosent, er mye, men langt mindre enn deres regjeringspartnere i Venstre og KrF – og også langt mindre enn erkefiendene i Ap.

– Interessante prosenttall

Prosentvis tap eller vinning i antall velgere, sier mye om et partis velgerpotensial, mener valgekspert.

Foto

Svein Tuastad mener den prosentvise oversikten over fram- og tilbakegang er svært interessant. (Foto: Henrik Moksnes)

Dagens Perspektivs velbrukte valgekspert, førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger, ser flere interessante trekk med å vurdere politisk suksess og fiasko i valg i prosent, og ikke kun se på prosentpoengene.

– Å se på prosentandelen kan være et mer presist mål for framgang, siden det reflekterer at partiene har ulikt grunnfjell og en viss mengde andreparti-velgere, det vil si «et naturlig nedslagsfelt», sier han.

Å se på prosentvis tap eller vinning i antall velgere, sier mye om et partis velgerpotensial, påpeker statsviteren.

– Det interessante i denne andre måten å regne på, er at det ikke bare er Ap og Venstre, men også KrF som er de store taperne. Dette viser at KrF og V har enda større grunn til å være misfornøyde med tilbakegangen siden det betyr så mye for den samlede styrken deres.

Sett opp mot at også Høyre og Frp må sies å ha gjort et dårlig valg, mener Tuastad valgresultatet vil gjøre de kommende budsjettforhandlingene vanskelige for regjeringspartiene.

– Strategene i regjeringspartiene kjenner nok enda mer enn før at de må «gjøre noe». Men så vet de ikke helt hva. For å si det slik: Denne prosentvise oversikten vil ikke akkurat være en vitamininnsprøyting for kompromissviljen i budsjettforhandlingene.