– Vi må rekruttere fra andre steder enn Politihøyskolen

– Vårt mål er å forenkle og forbedre politiets kjernevirksomhet med digitalisering slik at vi kan yte bedre tjenester til de vi er til for, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Cato Rindal.

Under Difis digitaliseringskonferanse snakket han om hvordan den digitale transformasjonen har gått i politiet.

• LES OGSÅ: Digitalisering gir sykepleiere mer tid og mindre papirarbeid

Digitalisering er nødvendig for å skape et bedre og mer moderne politi med kapasitet og kompetanse til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer

– Skal vi greie det, hjelper det ikke bare å snu på distriktsstrukturen, endre organisasjonen, få på plass nye ledere og ansette flere. Man må jobbe på nye måter og da trenger vi teknologi og løsninger som gjør det mulig, sier Rindal.

Røvere på nett

Digitalisering skal bidra til at politiet er til stede der innbyggerne og kriminaliteten befinner seg – både fysisk og digitalt.

– Vi skal være mer kunnskapsbasert og mer kunnskapsstyrt slik at vi kan sikre en høy kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen og vi skal være tilpasningsdyktige i forhold til endringer i kriminalitetsbilde og kriminalitetsutfordringene. Dette er vår lokale ambisjon, sier Rindal.

• LES OGSÅ: Hvor utsatt er din bedrift for et cyberangrep?

En av utfordringene er at røverne også tar i bruk ny teknologi. Og de er svært gode på det. De er ikke begrenset av landegrenser, byråkrati, satsingsforslag, porteføljestyring og prosjektstyring slik som politiet er. Digitalisering skaper med andre ord nye kriminalitetsformer.

• LES OGSÅ: Digitalt grenseforsvar et nødvendig onde

– Røverne tar raskere beslutninger. Digitalisering av samfunnet skaper et helt nytt territorium for politiet å udøve politimyndighet i. Det utfordrer oss, sier Rindal.

Nye ferdigheter

Siden 2011 så har politiet blitt styrket med 1.400 nye politistillinger. I løpet av ti år vil de få 7.000 nye ansatte rett ut av politihøyskolen.

– Norsk politi har et velutdannet politikorps. Det er flinke, unge og teknologivante folk. Men det er ikke nok. Vi trenger kompetanse og ferdigheter som vi ikke har i dag. Vi må rekruttere fra andre steder enn Politihøyskolen som for eksempel dataingeniører. I tillegg må vi samarbeide med kunnskapsmiljøer om grunnutdanning og etterutdanning, sier Rindal.

• LES OGSÅ: Sykefraværsoppfølging fra Nav vant digitaliseringspris

Politiet har derfor startet arbeidet med å lage en kompetansestrategi.

– Politiet har etterstreb på teknologiområdet og vi har så vidt begynt med det digitale skiftet. Vi har et stort digitalt utviklingsbehov og det krever at vi revurderer hvordan vi styrer, finansierer og leverer teknologi i fremtiden, sier Rindal.

Han forklarer at politiet har et begrenset økonomisk handlingsrom og at deres digitaliseringsbehov ikke kan realiserer gjennom enkeltvis satsingsforslag og marginale økninger i støtten.

– Vi kan ikke fortsette å sende inn satsingsforslag å håpe at vi vinner i lotto flere år på rad, sier han.

Mangler kompetanse

Mye av kapasiteten og kompetansen til politiet er bundet opp i politireformen, utviklingsprosjekter og bedriftsforvaltning.

–Vi mangler kapasitet og kompetanse i områder som er sentrale i den videre digitaliseringen av politiet. Samtidig ser vi at teknologien endrer seg raskere og raskere. Det er krevende for en organisasjon som politiet å bygge opp og vedlikeholde alt dette på egen hånd, sier Rindal.

• LES OGSÅ: – Smidig utvikling er ikke alene-hjemme-fest

Han understreker at politiet ikke kan bruke 10 til 15 år på digitaliseringen.

– Da vil vi bli hengende etter hver dag som går. Vi tror ikke at vi kan løse alt på egenhånd og vil derfor startet en dialog med leverandørmarkedet for å se på hvordan de kan hjelpe oss med å digitalisere politiet raskere, sier Rindal.

For han handler digitalisering mer om prosesser, mennesker, kompetanse og kultur enn teknologi.

• LES OGSÅ: – Oslo kommune har blitt en melkeku for IKT-sektoren

– Det handler også om prioritering og av og til er det slik at gode, riktige og viktige initiativer må vente, til stor frustrasjon for våre ansatte og de vi samhandler med. Det tar tid å bygge digital endringsevne i en organisasjon som politiet. Kloke strategier, handlingsplaner, riktig portofølgjestyring og løpende leveranser er eksempel på viktige grep for å promotere dette.

Endret strategi

I 2015 besluttet politiet å ikke gå videre med det såkalte «Merverdiprogrammet». Det var et moderniseringsprogram med en kostnadsramme på omlag 2,4 milliarder kroner.

– Merverdiprogrammet skulle på mange måter fikse alt. Men vi kom fram til den konklusjonen at vi leverer for lite, for sent og til for høy pris. Vi hadde ikke hatt kapasitet til å gjøre mer utover merverdiprogrammet, sier Rindal.

I stedet for et stort program rettet mot et område, vil politiet gjennomføre digitaliseringen gjennom flere, mindre og mer smidige prosjekter med større vekt på raskere resultat for ansatte, samarbeidspartnere og publikum. Det håper Rindal vil reduserer risikoen for feilinvesteringer.

• Les også: Bevæpningsutvalget foreslår mer papirarbeid for politiet

Politiet har nå tatt i bruk en ny app «Mitt oppdrag» som er en spin-off etter innføring av responstidmåling i politiet.

– Det tok oss noen få måneder og kostet noen få hundretusen å få den løsningen på plass. Den har allerede reddet liv, sier Rindal.

• LES OGSÅ: Politiet og kommunene har liten tiltro til at reformen vil lykkes

Måten appen fungerer på er at man vil få relevant informasjon om det oppdraget man er på vei til: adresser, personer, kjøretøy, forhold, prioritet, tidspunkt for hendelse, tiltak og patruljens posisjon og status. Det vises også et kart over oppdragsområdet og om det er gitt bevæpningsordre.

«Mitt oppdrag» vil kunne bidra til at en patrulje kommer raskere frem, men vil i tillegg være et verktøy for å måle responstid.

– Digitaliseringen har nå fått et veldig tydelig fotavtrykk i vår strategi mot 2025, sier Rindal.