– Vi må hjelpe til med å gjøre risikoen mindre

I et blogginnlegg sist uke sammenlignet Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia – NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter – regjeringens tiltak for omstilling med teaterstykket «Mens vi venter på Godot».

I Samuel Becketts kjente stykke venter alle på Godot. De vet at han skal komme, men han kommer ikke i kveld.

På samme måte har regjeringen snakket om «omstilling» i årevis og hevdet «at omstillingen skjer nå».

– Men når det gjelder prioriteringer og tiltak som er nødvendig for at vi faktisk skal klare å omstille, så venter vi fortsatt.

– Jeg er bekymret for at Godot ikke kommer, sa Håkon Haugli til Dagens Perspektiv.

Treffer statsministeren

– Denne kritikken treffer regjeringen og særlig statsministeren særlig hardt. Hun har snakket om omstilling lenge, uten å definere konkret hva regjeringen legger i begrepet, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Lien Aasland.

Det er viktig å fylle et slikt begrep med politisk innhold, mener han.

– Regjeringen har i sine budsjetter stort sett vært opptatt av skattelettelser uten vekstkraft. Kritikken fra Abelia og gründerbedriftene rammer først og fremst regjeringen, og den rammer kraftig, sier Aasland

– Da skal du få være konkret, og fylle begrepet med innhold. Gi oss de tre viktigste grepene som må tas for å stå bedre rustet til å møte omstillingen?

– Kunnskap og kompetanse, bruke Norges naturgitte muligheter, og til sist; bedre kapitaltilgang for oppstartsbedrifter og risikoprosjekter.

Kunnskap

– Å bygge opp under dette med kompetanse er viktig. Arbeiderpartiet vi ha 1000 nye studieplasser, mange innen IKT. Men vi må starte tidlig med å styrke kompetansen vi trenger i framtiden. Koding bør derfor inn i grunnskolen, sier Terje Lien Aasland.

Videre mener Aasland at vi trenger et yrkesfagløft, og at vi må stoppe det store frafallet i videregående skole.

– Og så vil vi ha en kompetanseform i arbeidslivet som gir den enkelte mulighet for læring gjennom hele livet, mens man står i jobb. Dette har vi programfestet, sier Aasland.

Ta i bruk mulighetene

– Vi må også bli mye bedre til å bruke de mulighetene og den kompetansen vi allerede har, mener Terje Lien Aasland.

– Og det betyr i klartekst?

– Ja, regjeringen kutter for eksempel i miljøteknologiordningen. Norge er et land fullt av fornybare muligheter med vann, hav, vind og skog. Vi må ta i bruk kompetansen vi har opparbeidet i olje- og gassbransjen. Dette er unik kompetanse om havet, havbunnen, vanntrykk…

– Vi må bidra til at denne kompetansen får yngle i andre næringer.

– Men kan man «vedta» slikt politisk?

– Nei, men vi kan bidra til å etablere arenaer for kunnskapsoverføring og samhandling. Norge har naturgitte forutsetninger for eksempel innen havenergi, det være seg på bølgekraft, tidevann eller havvind. Det er bare å se ut av vinduet. Investeringene i havvind eksploderer ute i verden. Vi må ta i bruk de fornybare ressursene vi har, mener Ap næringspolitiske talsperson. Også fisk og skog har store muligheter ifølge Aasland.

– Vi må foredle, bearbeide og drive med teknologiutvikling. Se på Norske Skog. Norge er i ferd med å bli utfaset som skog-nasjon. Det burde ikke være sånn.

Kapitaltilgangen må styrkes

Arbeiderpartiet og Terje Lien Aasland mener at politikerne må sørge for at kapital som kan bidra til å utvikle de gode ideene er tilgjengelig.

– Vi trenger flere akselerasjonsprogrammer og låneforsterkningsordninger, som for eksempel handler om at staten kan gå inn å gi 50 prosent av et lån dersom privat kapital stiller med den andre halvparten. Vi må hjelpe til med å gjøre risikoen mindre, mener Aasland.

Det er et velkjent problem at tilgangen til kapital er kritisk for oppstartsbedrifter og innovasjonsprosjekter, selv i kapitalsterke Norge.

– Derfor må staten avlaste risikoen. Vi skal ikke dele ut penger eller gi subsidier, men avlaste og bidra med tilgang på nødvendig og sårt tiltrengt risikokapital.

Aasland påpeker at en slik satsing ikke trenger å medføre nye etater og mer byråkrati. Han mener vi har etablerte arenaer som burde kunne bidra her. For eksempel Investinor eller Innovasjon Norge.

– Men vi bør gjøre virkemiddelapparatet mer sømløst og enkelt. Det er for mange kokker slik det er organisert i dag, mener Aasland.

Et godt eksempel på hva Aasland vil ha mer av er Hydros nye aluminiums-fabrikk på Karmøy, der seksapet, med hjelp av 1,5 milliarder fra Enova, i dag produserer verdens reneste aluminium.

– Vi må ha mer av sånt. Ikke nødvendigvis i like stor skala, men vi må finne systemer som gjør Norge attraktivt som vertskapsland for fremtidige investeringer, sier Aasland, og bruker jakten på datalagringsfabrikker som et eksempel:

– Det har en stund vært snakk om behovet for å etablere grønn datalagring. Her har Norge muligheter. Men da må vi legge til rette for det. Her tas det raske avgjørelser og da er for eksempel det å ha tilgjengelige næringsarealer på plass viktig for vår konkurransekraft.

Opsjonsbeskatningen

Håkon Haugli i Abelia er ikke den eneste næringsaktøren som kritiserer regjeringens «omstillings-politikk». Både IKT-Norge og flere gründerbedrifter har i sterke ordelag uttalt seg kritisk til statsbudsjettet. Særlig når det gjelder forslaget til lettelser i opsjonsbeskatningen får regjeringen hard medfart.

Årsaken til ønsket om bedre opsjonsregler er at oppstartsbedrifter da får et middel for å lokke til seg kompetanse. Vanligvis kan ikke gründerbedrifter og oppstarts-selskaper klare å konkurrere med høye lønninger. Opsjoner, som gir adgang til eierandeler i bedriften, er derfor noe «oppstartsbransjen» ønsker seg. Men beskatningen har hittil hindret dette som en reell mulighet.

De nye reglene som skulle gi lettelser i opsjonsbeskatningen, har følgende begrensninger:

• Gjelder kun bedrifter som har under 10 ansatte
• Gjelder kun bedrifter som omsetter for mindre enn 16 millioner kroner
• Begrenser seg til en skattefordel opp til 30.000 kroner
• Opsjonene skal inntektsbeskattes ved realisering (skattes som ekstra lønn med ca 40-50 prosent skattetrekk)

I Sverige og Storbritannia, har man utsatt skatt fram til salgstidspunktet hvor medarbeidere som selger eller løser inn sine opsjoner da ilegges kapitalskatt i stedet for inntektsskatt. Det gir mye større nettogevinst enn ved inntektsbeskatning, slik regjeringen foreslår.

«Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk», skriver Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge i et innlegg i Dagens Perspektiv.

«Idiotisk, puslete og tullete», skriver et knippe gründere hos nettstedet Shifter.

Terje Lien Aasland i Arbeiderpartiet er langt på vei enig med kritikerne når det gjelder opsjonsbeskatning.

– Opsjonsbeskatningsordningen som regjeringen kom med i statsbudsjettet har null verdi ifølge bransjen selv. Her må vi lytte til de som har skoa på, og forsterke regjeringens opplegg, sier han.

Aasland påpeker at det ennå ikke er helt avklart hvor Ap havner i dette spørsmålet, men en mulighet kan være å nærme seg ordningene de har i Sverige om Danmark, der opsjoner er mye mer brukt.

– Vi er for å bruke skatteinsentiver for oppstartsbedrifter og for å sikre at kapital forbli i bedriften, framhever Aasland.

Et annet forslag i statsbudsjettet handler om å kutte den kommunale eiendomsskatten for maskiner. Heller ikke her har Arbeiderpartiet konkludert, men Aasland sier til Dagens Perspektiv at han selv er opptatt av at «løsøre og ting som kan flyttes på ikke skal eiendomsbeskattes».