Samfunn
Vil gi nordmenn mulighet til å ta økt risiko i pensjonssparingen
Det vil potensielt kunne bidra med mer finansiering til norske bedrifter, mener Kapitaltilgangsutvalget som torsdag leverte sin utredning til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
For å sikre bedrifter tilgang til lån og friske penger, foreslår utvalget en rekke tiltak
Økt risiko i pensjonssparing var et av tiltakene utvalget som foreslå for regjeringen. De foreslår også å avvikle formueskatten og eventuelt erstatte den med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på kapitaltilgangen, og å åpne for at ordningen med aksjesparekonto også kan omfatte unoterte aksjer.
Som en oppfølging av industrimeldingen ba regjeringen i fjor et ekspertutvalg vurdere bedriftenes tilgang til kapital. Næringsministeren fikk i dag overlevert utredningen.
Arbeidet med utredningen er leder av førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og styreleder i Kavlifondet, Aksel Mjøs.
– Det norske kapitalmarkedet ser i hovedsak ut til å fungere godt, men utvalget ser likevel potensial for forbedring på flere områder, sier Mjøs.
Gründerne og bedriftene
Mye tyder på at kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt. Utvalget mener at det likevel kan være mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen, og en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter.
– Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i alle faser trenger tilgang til lån og investeringer. Denne utredningen gir oss et godt grunnlag for å vurdere hvordan kapitalmarkedet fungerer, og om det kan eller bør fungere enda bedre, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
- LES OGSÅ: Norske gründere på vei opp
Hvor effektivt koblingen mellom de ulike sidene i kapitalmarkedet skjer, avhenger blant annet av tilgangen til informasjon. Utfordringer med tilgang til informasjon er særlig fremtredende for aksjer som ikke er børsnoterte. Utvalget foreslår derfor flere tiltak som skal bidra til å redusere informasjonsproblemer, særlig ved hjelp av digitale registre og møteplasser.
Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i alle faser trenger tilgang til lån og investeringer
– En forutsetning for å skape et bærekraftig velferdssamfunn, er at det er attraktivt å drive og utvikle næringsvirksomhet i Norge. Det er viktig at vi legger til rette for omstilling og utvikling av næringslivet. Samtidig må vi bidra til at nye og lovende bedrifter kan vokse frem. Et velfungerende kapitalmarked er en viktig del av dette, sier næringsministeren.
Pensjon og formueskatt
Utvalget ser at mye av pensjonskapitalen i Norge ikke er forvaltet optimalt ut ifra et mål om å oppnå størst mulig risikojustert avkastning. Utvalget foreslår derfor tiltak som kan gi pensjonssparere som ønsker det å ta økt risiko i pensjonssparing.
Det vil potensielt kunne bidra med mer finansiering til norske bedrifter. Utvalget foreslår også tiltak som legger til rette for at mer av kapitalen som er plassert i stiftelser kan bidra til finansiering av norsk næringsliv.
- LES OGSÅ: Formuesskatt viktig for bedriftseierne
Koblingen mellom kapitalsøkerne og kapitaleierne påvirkes også av skattesystemet. Skattesystemets innvirkning på kapitaltilgangen har derfor vært vurdert.
Utvalget foreslår fra et slikt perspektiv blant annet å avvikle formueskatten og eventuelt erstattes med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på kapitaltilgangen, og å åpne for at ordningen med aksjesparekonto også kan omfatte unoterte aksjer.
Nytt statlig venture fond-i-fond
Det offentlige spiller en viktig rolle som regulator gjennom å sikre tilliten til det finansielle systemet. Staten er i tillegg en betydelig investor på Oslo Børs, og har et direkte engasjement i kapitalmarkedet gjennom å bidra med egenkapital, lån, garantier og støtteordninger til det brede næringslivet.
Staten kan gjennom sine mandat spille en rolle gjennom å investere sammen med kompetente private eiermiljøer
Staten har et særlig engasjement knyttet til tidligfasevirksomheter. Utvalget mener at offentlige virkemidler bør gjøres mer oversiktlige, effektive og tilgjengelige.
Basert på en helhetlig gjennomgang av tilgangen på venturekapital, anbefaler utvalget også at det etableres et nytt statlig venture fond-i-fond-mandat på 1 milliard kroner gjennom omallokering av midler avsatt til Investinor.
– Selv om kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, ser utvalget at det kan være utfordringer for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp. Staten kan gjennom sine mandat spille en rolle gjennom å investere sammen med kompetente private eiermiljøer. Dette kan igjen bidra til at vi får flere slike eiermiljøer i Norge, noe som er helt nødvendig for at vi skal få frem flere verdiskapende vekstbedrifter, sier utvalgsleder Aksel Mjøs.