Samfunn

Frusterasjonen over helseforetakene har ført til opprettelsen av Folkebevegelsen forlokalsykehusene. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget i fjor sommer.

– Legg ned styrene i de regionale helseforetakene

– Hvis man fjerner styrene ved de regionale helseforetakene vil politikerne lettere kunne stilles til ansvar, sier konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst, Christian Grimsgaard.

Publisert Sist oppdatert

Stadig flere ønsker å skrote helseforetaksmodellen – Høyre mente det før valget i 2013, Senterpartiet mener det fortsatt, og i Ap øker skepsisen mot modellen.

Rundt om i landet ser vi og har sett lokale «opprør» mot de regionale helseforetakstyrene – nå sist i Kristiansund der folk er rasende på beslutningen om å legge ned fødeavdelingen ved det lokale sykehuset.

I går – torsdag – var det folkemøte i byen, og trangt om plassene. Flere kommuner i regionen har rett og slett brutt samarbeidet med helseforetaket. De er lut lei at helseforetakene får gjøre som de vil uten at politikere kan eller vil gripe inn.

– Folk er rasende, sier Senterpartiets medlem i Helse og sosialkomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe, som selv var tilstede under torsdagens folkemøte i Kristiansund.

Selv om alternativene til foretaksmodellen er der, er den politiske viljen til endring foreløpig fraværende – særlig i de store partiene. Høyre ville faktisk skrote modellen før valget i 2013, men i posisjon har partiet og helseminister Bent Høie endret holdning.

Arbeiderpartiet sto i sin tid bak innføring av hele modellen for 17 år siden, og der sitter det nok langt inne å skrote sin egen baby. Men babyen har vokst seg stor, sterk – og ikke minst egenrådig. Det har styrket kritikken, også innad i Ap. På partiets landsmøte denne helgen vil flere ordførere ta til orde for at helseforetakene blir avviklet og at sykehusene blir styrt av politikere som står ansvarlige overfor velgere.

Alternativ løsning

Foto Jeg tror politikerne er veldig tilfredse med dagens system. De slipper å ta ansvar, sier Christian Grimsgaard. (Legeforeningen)

Nå har konserntillitsvalgt for Akademikerne ved Helse Sør-Øst og styremedlem i overlegeforeningen, Christian Grimsgaard tenkt på en mulighet som vil gi økt politisk kontroll med helseforetakene, samtidig som man ikke kaster om på hele foretaksorganiseringen:

Grimsgaard vil aller helst skrote hele helseforetaksmodellen. Men til skeptiske Ap-politikere og andre som ikke helt tør å ta steget helt ut, har han et forslag til en slags hybridløsning.

«Kanskje starte med å fjerne styrene på Rhf-nivå?» spør han på Twitter.

Hva mener du med det? Kan du utdype, spør vi.

Og Grimsgaard utdyper:

– Hvis man fjerner styrene ved de regionale helseforetakene vil politikerne lettere kunne stilles til ansvar, mener han.

Det Grimsgaard ser for seg er at helseforetakene har en regional ledelse, men at man bytter ut styrene med regionale departementskontor som holder styring og kontakt med foretaket.

– På denne måten opprettholder man en regional ledelse og koordinering av virksomheten, samtidig som man får nasjonal politisk oppfølging og kontroll, sier Grimsgaard.

Den mest nærliggende løsningen er å fjerne de regionale styrene og i stedet opprette departementale regionskontor

Direktorat?

Grimsgaard trekker fram to andre alternative organisasjonsformer til helseforetaksmodellen.

Det ene er at alle helseforetakene styres av et eget statlig direktorat med regionskontor, slik blant annet Frp har argumentert for ved flere anledninger.

En annen modell er å la regionene styre helseforetakene helt selv, og altså gå tilbake til en modell som ligner den gamle fylkeskommunale sykehusorganiseringen vi hadde tidligere.

Selv er Christian Grimsgaard tilhenger av denne modellen, men innser at det nok ikke er politisk flertall for å gå så langt.

– Derfor er den mest nærliggende løsningen å fjerne de regionale styrene og i stedet opprette departementale regionskontor, sier han.

Dette er bekvemt for dem. Jeg tror politikerne er veldig tilfredse med dagens system.

Politisk ansvarsfraskrivelse

– Hovedproblemet med foretaksmodellen er at politikerne fratas ansvar for helseforetakenes valg og prioriteringer, sier Grimsgaard. – Politikerne står fritt til å bestille, uten å beskrive hvordan bestillingen skal dekkes inn økonomisk.

Hans poeng er at politikerne med denne modellen også sier fra seg styringen over spesialhelsetjenesten. Regjeringen kan sende sine bestillinger gjennom tildelingsbrevene, men slipper å mene noe om hvordan helseforetakene går fram for å møte bestillingen eller å ta ansvar hvis noe går galt.

– Dette er bekvemt for dem. Jeg tror politikere i posisjon er veldig tilfredse med dagens system. De slipper å ta ansvar, sier Grimsgaard.

– Problemet med hele foretaksmodellen er at sykehusene våre styres gjennom aksjeloven som er innrettet for virksomhet hvor inntektene kommer nedenfra. I helsetjenesten dreier det seg om å fordele midler fra oven, utdyper Grimsgaard.

Styrene får da en helt annen rolle.
Han mener det er et stort paradoks at helseforetakene styres som et privat selskap, samtidig som de er avhengige av offentlige bevilgninger. Ifølge den tillitsvalgte overlegen er den markedsligjøringen vi har sett i sykehussektoren de siste 15 årene i ferd med å bli et demokratisk problem. Markedstanken er gjennomført både i den overordnede organiseringen, i lederfilosofien og i den direkte finansieringen av pasientbehandlingen ved DRG-betaling.
– Og noe av dette er nok sunt. Men de tar i bruk alle markedsmulighetene i verktøykassa, og da får man et problem når alt i bunn og grunn handler om fordeling av offentlige goder, mener Grimsgaard.
– Du kommer ikke unna at mange av de beslutningene som tas i et helseforetak er av politisk karakter, sier han.
– Men styrene i helseforetakene har ikke noe ansvar overfor lokalpolitikere eller den befolkningen de er satt til å betjene. Derfor er det på tide å se etter andre organiseringsmåter, slik at det politiske ansvaret blir tydeligere, og som sikrer at politikerne kan treffe beslutninger som er bedre opplyst.

Det vil føre til at politikerne i regjeringen ikke lenger kan gjemme seg bak vedtakene som gjøres av styrene

Interessant tanke

Foto Sps Kjersti Toppe mener det kan være en god ide å fjerne styrene ved de lokale helseforetakene. (Terje Pedersen / NTB scanpix)

Senterpartiets Kjersti Toppe sier til Dagens Perspektiv at «vi jo er positive til all nytenkning rundt organiseringen av sykehusene våre».

Toppe jubler dog ikke av glede når hun hører om Grimsgaards tanker. Som ham, vil hun aller helst skrote hele foretaksmodellen.

– Fordelen med Grimsgaards forslag er jo at ansvaret blir plassert politisk. Det vil føre til at politikerne i regjeringen ikke lenger kan gjemme seg bak vedtakene som gjøres av styrene, sier Toppe.

– For det er dette med at ingen folkevalgte står opp og tar ansvar som fører til sinne og frusterasjon i lokalsamfunnene rundt om. Som i Kristiansund i går ettermiddag.

– Folk forstår at det må prioriteres noen ganger. Men det de blir firbannet på er at vetak gjøres i det skulte og at det ikke er noen å stille til ansvar eller noen politikere som står opp og forsvarer disse vedtakene. Folk blir ikke hørt og de får ikke svar. Griimsgaards forslag om å legge ned de regionale styrene, kan ansvarliggjøre politikerne mer, og det er positivt, sier Toppe.

– Men alternativet må ikke bli et direktorat eller et enda fjernere styringsorgan, advarer hun.

Powered by Labrador CMS