Regjeringen har brukt 8 milliarder på videreutdanning av lærere

Videreutdanning av lærere er saken hvor Erna Solberg ikke kan rikkes. Saken har fått så stor prestisje for Høyre at det ikke finnes rom for forhandlinger - ikke for bompenger engang, sies det.

• Går tregt. Takten i videreutdanning må opp dersom alle lærere skal oppfylle kompetansekravet innen 2025.

• Dyrt. Regjeringen har brukt 8 milliarder kroner på å videreutdanne lærere til nå.

Prestisjefylt lærerløft

I 2015 kom et sett med ordninger som skulle heve kvaliteten på lærerne. Norske lærere som alltid har vært opptatt av å videreutdanne seg, skulle nå lokkes med gulrot og trues med pisk for å heve egen kompetanse ytterligere.

Gulroten er opptil 110.000 kroner i stipend for å ta inntil 30 studiepoeng. Pisken er strenge kompetansekrav. De lærerne som ikke oppfyller kravene i 2025, får ikke lov til å undervise.

Men spørsmålet er om kompetansekravet nå vil føre til lærermangel flere steder i landet.

25.000 oppfyller ikke kravene

Regjeringen har flere ganger uttalt at man er i rute med videreutdanningen.

Samtidig opplyser Utdanningsdirektoratet at det fortsatt er rundt 25.000 lærere som trenger videreutdanning for å oppfylle kravene.

Det er en reduksjon på bare 8.000 fra nivået på 30.000 lærere ved innføringen av kompetansekravene i 2015.

– Det varierer fra fag til fag hvor mange lærere som oppfyller kravene i dag. I engelsk er for eksempel behovet for videreutdanning større enn i norskfaget, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Reduksjonen har kostet. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det gått med 8 milliarder kroner på videreutdanning for lærere og skoleledere mellom 2014 og 2019.

Holder man rektorene utenfor, summerer det seg altså til en million per lærer som har oppnådd kompetansekravene.

Også forrige regjering brukte store summer på å videreutdanne lærere, men den gangen tok kommunene en del av regningen sammen med regjeringen og lærerne selv. Det gjør de ikke lenger.

Bekymret forbund

Utdanningsforbundet støtter målsettingen i videreutdanningsstrategien, men presiserer at målet er at «flest mulig» lærere har kompetanse i tråd med vedtatte kompetansekrav.

Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad mener det er all grunn til bekymring.

– Vi er veldig usikre på om vi kommer i mål og at alle lærere som trenger videreutdanning, for å tilfredsstille kompetansekravene som regjeringen valgte å gi tilbakevirkende kraft, faktisk får muligheten til å fullføre videreutdanningen i årene som gjenstår, sier han.

Ved første øyekast ser det nokså lovende ut.

For studieåret 2019/2020 har 6.843 lærere fått tilbud om stipend eller vikarordning for videreutdanning.

Ifølge direktoratet ble så og si alle søknader i de prioriterte fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk innvilget.

Og en OECD-undersøkelse, den såkalte Teaching and Learning International Survey (TALIS 2018), viste nylig at hele 93 prosent av norske lærene har deltatt i ett eller flere tilbud om kurs eller videreutdanning det siste året.

Men de fleste som deltok i den undersøkelsen har bare tatt kortere kurs - gjerne innen IKT. Det er kun 24 prosent som har gjennomført et kurs som faktisk gir studiepoeng.

Utdanningsdirektoratet oppgir at det i gjennomsnitt har vært en reduksjon i behovet for plasser på 2.707 siden 2015/2016. I 2018/19 var reduksjonen på 2.537.

Med en slik takt, vil det ta opp mot ti år å nå målet.

Avdelingsdirektør Solbu Kleiven forteller at dette er beregninger som baserer seg på informasjon fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

– Tallene tar ikke hensyn til økning av antall lærere i grunnskolen som følge av lærenormen. Andre forhold som kan være av betydning er heller ikke tatt med. Det kan for eksempel handle om skoleeieres organisering av lærerne. Altså hvem de setter til å undervise i fagene hvor det er krav om relevant undervisningskompetanse. Den årlige reduksjonen vil også være betinget av størrelsen på bevilgningen til ordningen, og skoleeiers prioritering av denne, sier hun.

Utdanningsforbundet har advart mot at en effekt kan bli at erfarne lærere velger å gå av med AFP og mange steder bli erstattet av yngre og mindre kompetente lærere.

– Hvor vi lander til slutt vet vi ikke, sier Skyvulstad. Og legger til at for oss er det fortsatt ubegripelig at regjeringen mener det er riktig å i praksis «avskilte» erfarne lærere som har en lærerutdanning, samtidig som mange elever opplever at det er personer helt uten lærerutdanning som settes til å undervise.