Samfunn

Høyres Heidi Nordby Lunde mener det er på tide med en ny debatt om arbeidsmiljøloven.

Vil ha ny debatt om lovverket

– Dersom det ikke er mulig å drifte en kommune uten gjentatte brudd på loven, så må vi kunne stille spørsmål ved om loven er god nok, sier Heidi Nordby Lunde i Høyre. Aps Rigmor Aasrud fra er dundrende uenig.

Publisert Sist oppdatert

– Det er en viss fleksibilitet i arbeidsmiljøloven, og alvorlighetsgraden i hvert enkelt brudd kan antakeligvis diskuteres.

Men dersom det ikke er mulig å drifte en kommune uten gjentatte brudd på loven, så må vi kunne stille spørsmål ved om loven er god nok, sier stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fra Høyre.

Hun understreker at arbeidsmiljøloven er en vernelov for å sikre arbeidstaker i arbeidssituasjonen.

– Dette skal alltid legges til grunn for loven. Men ting kan tyde på at vi trenger en debatt om innretningen av arbeidstidsbestemmelsene. Det er jo ikke slik at disse etatene er useriøse virksomheter som med vilje undergraver arbeidsmiljøloven, men at særlig skiftarbeid rett og slett ikke går opp, sier Nordby Lunde.

Arbeidstidsutvalget

Høyres arbeidspolitiske talskvinne mener at Arbeidstidsutvalgets innstilling fra 2016 er et godt utgangspunkt for videre debatt.

– Jeg vil heller ha bedre regulerte forhold som faktisk sikrer arbeidstaker, enn en falsk sikkerhet i en lov som brytes hver dag, påpeker hun.

Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne, Rigmor Aasrud, mener det blir helt feil fokus å snakke om å endre lovverket for å få bukt på problemene med at arbeidstidsreglene ikke overholdes.

– Mange kjører jo for fort med bil. Vi fjerner ikke fartsgrensene av den grunn, sier hun.

Jeg vil heller ha bedre regulerte forhold som faktisk sikrer arbeidstaker, enn en falsk sikkerhet i en lov som brytes hver dag

Gammelt utvalg med ny aktualitet

I 2016 ledet professor Karen Helene Ulltveit-Moe det såkalte Arbeidstidsutvalget. Deres rapport hadde flere forslag til lempelser i arbeidstidsbestemmelsene, men forslagene møte mye motstand, både fra politisk og faglig hold.

Utvalget foreslo blant annet at arbeidsgiver skulle få større handlingsrom til å bestemme arbeidstiden for de ansatte. Blant annet foreslo de at – dersom man ikke kommer til enighet om en avtale med tillitsvalgte – så kan arbeidsgiver innrette arbeidstiden og gjennomsnittsberegningen av denne i henhold til følgende rammer:

  • Den daglige alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 10 timer i løpet av 24 timer

  • Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 48 timer i en enkelt uke, mente utvalget.

I dag sier loven at man ikke kan jobbe mer enn 9 timer i løpet av 24 timer og ikke mer enn 40 timer i løpet av en uke.

Utvalget mente også at arbeidsgiver burde kunne fastsette at den daglige arbeidsfrie perioden settes til 9 timer. I dag er dette 11 timer.

Arbeidstakerorganisasjonene gikk nærmest bananas over de fleste av forslagene, mens flere arbeidsgivere var positive. En klassisk arbeidsgiver – arbeidstaker-konflikt preget debatten. Men også Arbeidstilsynet var i hovedsak negative til forslagene om gjennomsnittlig arbeidstid og mer adgang til kveldsarbeid. Forslagene innbærer at man fjerner seg fra prinsippet om medbestemmelse i arbeuidslivet, mente Arbeidstilsynet, som også var opptatt av helseaspektet ved større arbeidspress.

«Forslaget innebærer at man forlater medbestemmelse som et grunnleggende element i arbeidslivet, og som en vesentlig faktor for å unngå for høy arbeidsbelastning. En adgang til reduksjon av hviletid uten samtykke fra arbeidstakere og tillitsvalgte vil kunne bidra til økt risiko for helseplager og feilhandlinger», skrev Arbeidstilsynet i sitt høringssvar til utvalgets forslag.

Arbeidsgiverforeningen Spekter, som har mange virksomheter innen helse og omsorg i sin portefølje, mente derimot at utvalget kunne gått lenger.

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser er i dag ikke tilpasset ordinær drift i virksomhetene som har skift/turnusarbeid. Hovedreglene er tilpasset dagarbeid, og ikke arbeid som varierer over døgnet, uka og året, slik det gør i virksomheter som driver velferdstjenester, var Spekters poeng.

«Spekter mener at Arbeidstidsutvalget med fordel kunne ha gått enda lenger i sine forslag», het det i høringssvaret deres.

Oslo kommune

Foto Aps Rigmor Aasrud mener ressursknapphet og lav kunnskap er hovedårsakene til de mange avvikene fra arbeidstidsbestemmelsene i offentlig sektor. (Terje Pedersen / NTB scanpix)

Det gjelder å ha systemer som gjør at man slipper å få avvik fra bestemmelsene bare fordi man for eksempel ikke har rapportert om bytte av vakter kolleger imellom, menr Aasrud..

– Men man må ta slike mengder med lovbrudd som man ser i Oslo kommune alvorlig. Det er også mange andre arbeidsplasser rundt om med ugreie arbeidsforhold. Jeg tror særlig mellomlederne må læres bedre opp i regelverket, sier Aps arbeidspolitiske talskvinne.

Aasrud mener de mange bruddene på arbeidstidsbestemmelsene vi ser i Oslo og andre kommuner – og i privat sektor – bunner i en kombinasjon av knappe ressurser og lav kunnskap.

– Jeg tror også det er viktig at flest mulig av arbeidstakerne er organisert i en fagforening. Da blir det mye lettere å si fra, mener hun.

– Det går ofte litt fort i svinga når man har mye å gjøre. Du kan ikke bare stenge butikken heller, hvis du jobber i et omsorgsyrke, sier hun.

Når det gjelder saken i Oslo kommune, så mener Høyres Heidi Nordby Lunde at det er viktig å få fakta på bordet.

– Det er ikke nødvendigvis hvert enkelt lovbrudd i seg selv som er det alvorlige, men omfanget og bredden i lovbruddene som er problemet og hvorvidt ansvarlig byråd har kjent til lovbruddene uten å foreta seg noe og heller ikke informere bystyret.

– Eller like alvorlig, at ansvarlig byråd faktisk ikke har kontroll og oversikt over egne etater, sier Heidi Norby Lunde.

Jeg har sjelden sett noen som jobber innen offentlige velferdstjenester som lurer på hvordan de skal få tida til å gå

Regjeringen har ansvar

Aps Rigmor Aasrud framhever at hun kjenner mange av de nye kommunepolitikerne som i disse dager konstitueres i nye politiske roller over hele landet.

– Du finner vel ingen blant dem som ikke starter jobben med å kutte i budsjetter. Store deler av offentlig sektor er de siste åra blitt pressa stadig hardere på tid og ressurser, sier hun, og legger dermed noe av skylden over på regjeringen.

– Jeg har sjelden sett noen som jobber innen offentlige velferdstjenester som lurer på hvordan de skal få tida til å gå, for å si det på den måten. Derfor kan det fort skje at registreringene glipper og at man dermed bryter loven, sier hun.

Powered by Labrador CMS