Ap: – Regjeringens eksportsatsing er alt for puslete

– Handlingsplan og handlingsplan …

Næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland, er ikke veldig imponert over regjeringens nye handlingsplan for norsk eksport.

– Veldig puslete. Og det i en situasjon der behovet er enormt. Vi står i en situasjon der eksportbedriftene, i alle fall et stykke på vei, må fylle tomrommet etter olje og gassindustrien. Da er det for lite å komme med 100 millioner, et nytt prateforum og nesten ingen konkrete mål, er dommen fra Ap-politikeren.

Virkemiddelapparatet må styrkes betraktelig

Selv viser han til at Arbeiderpartiet i sitt program har satt som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Aasland mener at virkemiddelapparatet må styrkes betraktelig, hvis eksportvolumet skal kunne økes i tilstrekkelig grad. Dessuten vil han at utenrikstjenesten skal forplikte seg i mye større grad enn i dag til å fremme norsk næringsliv ute i verden.

– Dette sier jo regjeringens handlingsplan også en del om, men jeg tror den må bli enda tydeligere, sier Aasland.

– Virkemiddelapparatet må tyngre inn i den fasen der en teknologi eller innovasjon skal fra tegnebordet og ut i markedet, i fasen fram mot kommersialisering. Her er det et stort behov.

– Men akkurat dette har «alle» snakket om i 20 år?

Ja, det kan du ha rett i. Men behovet har ikke vært så stort som nå. Det haster med å løfte fram nye eksportbedrifter, sier Aaland, og fyrer løs mot regjeringen.

– Det er ingen som har snakket så mye om omstilling og gjort så lite, som regjeringen.

Vet hva som må til

– Nå må vi handle. Sverige, Finland og Danmark flyr fra oss. Vi har både vekstkraft og styrke i Norge, og gode muligheter for å lykkes, men da må man gjøre mer enn det som ligger i denne handlingsplanen, mener Aps Terje Aasland.

– Etablering av Business Norway for å styrke samarbeidet med næringslivet, er ikke det en god ide?

– Jo, det er for så vidt greit å etablere tettere dialog med næringslivet. I den forbindelse synes jeg at de også burde tatt med arbeidstakersiden.

– Men når det er sagt, vi trenger ikke flere utredninger eller nye institusjonen for å vite hvordan det står til og hva som bør gjøres.

– Vi må sørge for å avlaste risiko i vekstfasen for bedrifter med potensial og vi må styrke de finansielle musklene i virkemiddelapparatet.

– Statoil var vel ikke så dumt?

– Arbeiderpartiet snakker om mer statlig eierskap og sterkere statlig involvering gjennom en mer aktiv næringspolitikk i sitt nye programforslag. Regjeringen har kanskje bare en litt annen tilnærming, og mener at det ikke er opp til staten å «plukke vinnere»?

– Vi har sagt at vi vil vurdere å etablere nye selskap med staten som eier, eller en av flere eiere. At staten involverer seg er moderne næringspolitikk. Det skjer i en rekke andre land også. Statens deltakelse her er et verktøy, ikke et mål i seg selv, sier Terje Aasland.

– Vi etablerte Statoil i 1965. Det var vel ikke så dumt? Telenor og Statkraft er også selskaper som det er vanskelig å si at ikke har hatt suksess.

– Høyre har et mantra om «ikke noe stat». Det er ideologisk. Vi er mer pragmatiske. Det handler om å ta ut et potensial. Gjerne sammen med private.

Aasland mener politikerne må tørre å peke ut noen områder der vi i Norge har et fortrinn. Det har Ap gjort når det gjelder hydrogen, karbonfangst og lagring og flytende havvind, forteller Aasland. Han er bekymret på gründernes vegne, og mener den satsingen som skjer gjennom virkemiddelapparatet i dag er for liten og for puslete.

– Uten større muskler i virkemiddelapparatet må gründerne bruke all sin tid til å jakte på penger. Skal vi lykkes må vi tørre å prøve, sier Terje Aasland.