Kompetansereform med lave ambisjoner

– Vi må jobbe smartere fremover, og ikke nødvendigvis billigere, og da må folk ha den kompetansen som arbeidslivet etterspør.

Det var oppsummeringen fra statsminister Erna Solberg som drømmer om å mestre korssting og bli litt bedre i fransk.

Påtroppende sjef i Oljefondet Nicolai Tangen brenner ifølge ham selv for livslang læring, så engasjementet for kompetanse i den ypperste norske eliten er det ingenting å si på. Men i regjeringens kompetansereform som ble presentert onsdag, var det først og fremst dem som sliter på arbeidsmarkedet som ble prioritert.

Solberg er klar på at ingen skal gå ut på dato og at alle skal få muligheten til å gjøre det som må til for å bidra til å «tette kompetansegapet» - avstanden mellom hva næringslivet trenger av kompetanse og hva folk utdanner seg til.

Mens 4 prosent av bedriftene hadde udekket kompetansebehov i 2016, var andelen økt til 9 prosent i 2019.

Så kom koronakrisen og ga rekordhøyt antall permitterte. Eneste endringen det førte til var en liten omskrivning av forordet. At Norge er at land med lav arbeidsledighet var ikke lenger så beskrivende.

– Behov for kompetansepåfyll er bare forsterket nå under koronakrisen sier Solberg.

Hun hadde med seg forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim på fremleggelsen.

– Kompetansereformen handler om mennesker. De med lav eller ingen utdanning vil ha færre jobber å gå til og mange vil oppleve at deres kompetanse må oppgraderes, også de med lang utdanning. Reformen skal sikre at vi får utnyttet den ressursen alle enkeltmenneskene i landet vårt representerer, og at bedrifter får tilgang på den kompetansen de trenger for å være konkurransedyktige, sier Asheim.

Regjeringen foreslår følgende tiltak i meldingen:

• Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.

• Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten

• Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku.

• Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, spesielt vurdere behovet for endringer slik at vi kan få for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.

• Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.

• Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.

• Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor.

• Videreutvikle trepartssamarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

– Ikke alt er på plass

Leder i Akademikerne Kari Sollien har vært opptatt av at kompetansereform skal gi varige endringer hvor en kan veksle mellom, og kombinere jobb og utdanning gjennom hele karrieren. Hun mener dette er en god begynnelse.

– Ingen slipper unna endringene i arbeidslivet. Jeg er derfor glad kompetansereformen vil treffe hele arbeidslivet, også de som har utdanning fra før, sier hun.

For Akademikerne er det viktig at arbeidslivet får tilgang til kunnskapen som universitetene sitter på. Hun frykter at reformen ikke gir alle svar.

– Ikke alt er på plass.Norges viktigste ressurs er de ansatte på arbeidsplassene rundt om i landet. Nå er det viktig at reformen blir fulgt opp og får tilstrekkelig finansiering, sier hun.

Videreutvikling av det eksisterende Kompetanseprogrammet er en fremtredende del av reformen og følger opp Etter- og videreutdanningsutvalgets anbefaling. Men det går ikke langt nok, ifølge Sollien.

– Kompetanseprogrammet som ble foreslått av Markussen-utvalget hadde et helt annet omfang og ambisjon enn det som presenteres i stortingsmeldingen. Vi forventer at regjeringen på sikt bygger ut programmet, slik at det treffer en større del av arbeidslivet, sier hun.

Skal Norge lykkes må det lønne seg for universiteter og høyskoler å drive med etter- og videreutdanning på lengre sikt. Slik er det ikke i dag, ifølge Sollien. I meldingen vil regjeringen vurdere behovet for å endre finansieringssystemet.

– Vi er skuffet over at meldingen ikke behandler forslaget fra Markussen-utvalget som handler om å kunne kombinere dagpenger og studier. Det er en svakhet i kompetansereformen. Regjeringen offentliggjorde i dag en midlertidig endring av regelverket, men kun med varighet til september. I praksis betyr dette at mange permitterte ikke får mulighet til å ta kursene som nå utvikles uten å miste dagpengene sine, sier Sollien.

Et startskudd

Mari Sundli Tveit er områdedirektør for politikk i NHO.

– Dette er startskuddet på at vi nå jobber sammen for å skape et bærekraftig arbeidsmarked og nødvendig kompetanse for bedrifter. Det handler om å ruste Norge for fremtiden, også etter koronakrisen er over, sier Sundli Tveit.

Hun mener det er et veldig positivt signal at regjeringen er tydelig på ønsket om å videreutvikle samarbeidet med partene i arbeidslivet for å få til et best mulig og fremtidsrettet trepartssamarbeid i kompetansepolitikken.

– Skal vi få til livslang læring i praksis, må etter- og videreutdanningssystemet bli en integrert del av kunnskapssektoren. Dette innebærer ikke bare faktiske systemtilpasninger, men også en mental endring i hvordan vi tenker rundt utdanning og kompetanse. Med den utstrakte digitaliseringen vi nå har, har vi et veldig godt utgangspunkt for å tenke nytt på denne helheten. Det er veldig bra at Regjeringen vil bidra til å skape flere fleksible utdanningstilbud, sier hun.

– Klimakrisen, lønnsomme, bærekraftige jobber som finansierer velferdsstaten og arbeid til alle. Kompetansereformen er et viktig ledd for å skape en bærekraftig fremtid, sier hun.