Annonse
Samfunn
– Vi trenger en ny modell for verdiskaping
Koronakrisen har vist at Norge har mye av den viktige ressursen «tillit». Nå må vi vise at vi også evner å ta vare på naturressursene.
Annonse
Det mener filosof og direktør for NTNU Havrom, Siri Granum Carson.
Carson er professor ved Program for anvendt etikk ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Som forsker har hun lenge vært opptatt av etikk og samfunnsansvar i næringslivet. I tillegg leder hun et nasjonalt senter for ansvarlig innovasjon.
Nylig ble Carson også ansatt som direktør for NTNU Havrom – et av universitetets fire satsingsområder. Der skal hun nå bidra til å fremme tverrfaglig havforskning med sikte på å løse bærekraftsutfordringer i havrommet.
Når det gjelder «tiden etter korona» mener Siri Granum Carson at kronakrisen har vist hvor sterk tillit vi har til myndighetene i Norge. Tillit er en viktig «ressurs» som vi er gode til å ta vare på i Norge, mener Carson. Men hun er mer usikker på om myndighetene evner å ta vare på naturressursene like godt.
Koronakrisen har gjort noe med oss, både som samfunn og med hver enkelt. Selv om Norge foreløpig ser ut til å ha sluppet forholdsvis billig unna de helsemessige konsekvensene av pandemien, så har de strenge smittevernstiltakene fått store konsekvenser.
• Store deler av næringslivet har fått en ufrivillig brems. • Kulturlivet har mistet nesten hele inntektsgrunnlaget sitt. • Idretten har gått i dvale. • Staten har brukt 450 milliarder «mer enn budsjettert» på krisetiltak. • Oljesektoren er i knestående etter at korona kom på toppen av et kraftig oljeprisfall. • Barn og unge har vært utestengt fra skole og fritidsaktiviteter. • Syke, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser har flere steder blitt isolert og mistet sine sosiale fellesskap.
Samtidig har store deler av arbeidsstyrken har lært seg å jobbe hjemmefra. Dugnadsånd og fellesskap er styrket (i alle fall mener mange det) og både offentlige og private aktører har vist handlekraft og evne til kreativ omstilling og nytenking.
Men nå skal vi altså forsøke å komme tilbake til en slags «ny normal».
Hvordan vil det bli?
I en artikkelserie denne sommeren har Dagens Perspektiv invitert et knippe kloke hoder – som vi anser som ekte «tenkere» til å svare på noen kokrete spørsmål om «hva nå, lille land». Vi har bevisst unngått partipolitikere og interesseorganisasjoner denne gangen. Håpet er å få fram noen nye perspektiver på «den norske framtiden».
Tillit som ressurs
– Hva har koronakrisen gjort med det norske samfunnet – hva er den viktigste lærdommen vi har fått i løpet av denne tiden?
– Jeg håper den viktigste lærdommen vi tar med oss er takknemlighet for at vi har så mye av den verdifulle ressursen tillit i Norge. Det gjorde at vi kom gjennom første del av koronakrisen på en mye mindre ubehagelig og skadelig måte enn mange andre steder.
– Hvordan har denne pandemien forandret oss med tanke på å oppleve frykt og usikkerhet i et samfunn som vi har vært vant til å tenke på som trygt og oversiktlig?
– Sett bort fra helsemessige og økonomiske skadevirkninger, tenker jeg at det kjenne på frykt og usikkerhet for de fleste av oss har vært sunt, en nyttig påminnelse om ingenting er sikkert og at vi nettopp derfor må velge med omhu hvem vi skal stole på, enten det handler om media, vitenskap eller politikk.
Vi trenger å innføre ny modell for å måle verdiskapning, fra BNP til en modell som i langt større grad verdsetter naturressurser
Frykter mer ensomhet
– Hvordan vil den «nye normalen arte seg i norsk arbeidsliv etter korona?
– Håpet er: Mindre unødvendig reising og at presset i retning av kontorlandskap revurderes. Frykten er: Mer ensomhet.
– Hvordan bør staten forholde seg til «den videre utviklingen» i økonomien og arbeidsmarkedet? Mer aktiv? Mindre skatter? Andre ting?
– Balansere behov for å få hjula i gang med mulighetsrom for nødvendig omstilling. Men så langt virker det som det er det første som veier tyngst.
– Regjeringen bør se til EUs «Green Deal» og investere i grønn omstilling over hele linja, særlig innen det marine og maritime! – I havrommet finner vi mange av de største bærekraftsutfordringene, men vi finner også store muligheter for bærekraftig omstilling med tanke på matproduksjon, fornybare energikilder og grønnere transport. Norge styrer store havarealer og vi har et stort ansvar, både for å utvikle mer bærekraftig havteknologi og for å sørge for mer ansvarlig bruk av naturressurser og teknologi.
- Les hva flere norske tenkere mener om «Norge etter korona» her.
Annonse
Ny modell for verdiskaping
– I 2021 er det stortingsvalg. Hva slags betydning tror koronakrisen vil få for folks politiske preferanser?
– Folk stemmer vel i større grad på det de oppfatter som styringspartier, på Ap, Høyre.
– Hvordan vil koronakrisen få innvirkning på samhandlingen mellom stater og den geopolitiske situasjonen?
– Dobbelt: Behovet for samarbeid for å løse utfordringene blir tydeligere, men praktisk gjennomføring av samarbeid blir vanskeligere.
– Hvis du «fikk bestemme» – hvilke tre konkrete grep burde politikerne ta «post korona», for å sette «ny kurs for Norge»? Og hvorfor akkurat disse?
– Vi trenger å innføre ny modell for å måle verdiskapning, fra BNP til en modell som i langt større grad verdsetter naturressurser.
– Skattlegge bruk av felles naturressurser og areal og verne der det er nødvendig for å sikre biodiversitet.
– Investere tungt i den utdanning, vitenskap og innovasjon vi trenger for å gjennomføre den grønne omstillingen på en trygg og rettferdig måte.
Hvorfor? Fordi det må til.
Siri Granum Carson
Siri Granum Carson er filosof og professor ved Program for anvendt etikk ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU. Hun er også direktør for NTNU Havbruk. Som forsker har hun lenge vært opptatt av etikk og samfunnsansvar i næringslivet.
