Dette er vinnerne i Ola Borten Moes framtids-Norge

­«Vi går tom for folk før vi går tom for penger», understreket forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i sin tale da han nylig la fram regjeringens stortingsmelding nr. 14: «Utsyn over kompetansebehovet i Norge».

Spørsmålet statsråden og stortingsmeldingen forsøker å svare på er: Hva slags kompetanse trenger vi i Norge i åra som kommer? Og hvordan skal vi sikre oss denne kompetansen?

Folk er flaskehalsen i økonomien, og Norge har knapphet på kompetanse. Derfor må vi utdanne flere innenfor de fagfeltene samfunnet etterspør og har behov for. Det er essensen i Utsynsmeldingen.

Regjeringen ønsker bedre samsvar mellom hva utdanningssystemet leverer, og det samfunnet har behov for, heter det i Utsynsmeldingen.

– To hovedutfordringer peker seg ut: vi må sikre at Norge har den kompetansen vi trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi. Da må vi prioritere tydeligere, bruke mindre ressurser på unødig byråkrati og legge til rette for læring gjennom hele livet, i alle slags livsfaser og i hele landet, sa Ola Borten Moe da han presenterte meldingen i slutten av mars.

Utbredelsen av høyere utdanning er en av Norges største suksesshistorier, ifølge statsråd Moe. Men vi må nå enda breiere ut med å tilby utdanning til enda flere, og over hele landet, mener han.

− Yrkesdeltakelse for innvandrere og dem med tilretteleggingsbehov er vi dårlige på i Norge, ifølge OECD. Klarer vi å øke yrkesdeltakelsen hos dem som står utenfor, vil det skape enorme positive ringvirkninger, sa høyere utdanningsministeren.

Studiekapasiteten er flaskehalsen, ifølge Utsynsmeldingen. Til IT-utdanningene har vi flere søkere enn kapasitet, samtidig som arbeidslivet skriker etter IKT-kompetanse. Noe av det samme ser vi med sykepleiere. Eldrebølge og færre fødsler vil gjøre denne utfordringen enda større de kommende årene, og vi kan sannsynligvis ikke regne med at utenlandsk arbeidskraft vil demme opp.

− Andelen utenlandsk arbeidskraft har gått ned etter pandemien og vil gå ytterligere ned. Også de landene som tidligere har tilført Norge utenlandsk arbeidskraft, har i dag knapphet på arbeidskraft, sa Borten Moe.

Nytt finansieringssystem

For å gjøre det lettere for institusjonene å foreta disse prioriteringene, vil regjeringen innføre et nytt finansieringssystem for høyere utdanning.

Regjeringen vil:

• fjerne resultatbasert uttelling på indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter.

• redusere antallet finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng fra seks til tre.

• erstatte indikatoren for uteksaminerte kandidater med en indikator for fullføring av studieprogrammer.

• videreføre indikatorene for gjennomførte studiepoeng og avlagte doktorgrader og oppjustere satsen for studiepoenguttelling.

− Dette er en tillitsreform. Blant annet tar vi bort mye av rapporteringskravene og «tellekantene» i det nye finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, sa Borten Moe.

Det betyr at universitetene og høyskolene får et større ansvar for selv å prioritere tilbud og utdanningsløp.

− Universitetene må selv omdisponere. Jeg forventer prioritering av IT, helse og grønn omstilling, var statsrådens tydelige budskap til universitetene og høyskolene da Utsynsmeldingen ble lagt fram.

Hører dagens ungdom på statsråd Ola Borten Moe?

Mange vil studere IT, mens interessen for læreryrket stuper.

Da søkertallene til høyere utdanning ble offentliggjort i slutten av april, viste det seg at de unge gjerne vil studere økonomi, IT og helsefag.

Lærerutdanning derimot, frister tydeligvis ikke. En nedgang i antall søkere på 21,8 prosent er dramatisk mye, særlig med tanke på at allerede 18 prosent av dem som i dag underviser i grunnskolen ikke har formell lærerutdanning. Men også antall søkere til realfag synker, og selv om helsefag fortsatt topper statistikken med flest søkere, er nedgangen i søkere nest høyest, etter lærerutdanningen.

Her er noen nøkkeltall fra søkertallene fra Samordna opptak:

NB: Siden dette er søkertall, er det viktig å vite at søkerne kan endre på rekkefølgen til studieønskene sine og fjerne studieønsker frem til 1. juli. Det vil også forekomme mindre endringer i antall studieplasser. Tallene viser derfor hovedsakelig interessen for de ulike studiene ved søknadsfristen, og ikke hvilke studieplasser som kommer til å bli fylt.