Ingen tydelig avklaring om rollefordelingen mellom Helsedirektoratet og FHI

­Som Dagens Perspektiv har omtalt tidligere, har Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på «effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene».

Hdir «overtar» E-helse

Nå er endringene gjort, og den nye organiseringen ble offentliggjort gjennom Revidert nasjonalbudsjett torsdag denne uken:

Helsedirektoratet (Hdir) rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følgemed funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet.

Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet (FHI) til Helsedirektoratet.

Videre skal myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen. Dette innebærer at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Forskning og smittevern i FHI

Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner.

Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil samles i Helsedirektoratet.

Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.

Referanselaboratoriene og øvrige laboratorier videreføres i Folkehelseinstituttet inntil videre. Plassering av laboratoriedrift og laboratoriefunksjoner innen mikrobiologi/smittevern i den sentrale helseforvaltningen skal utredes med mål om en mer hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverrsektoriell organisering på sikt.

Nytt navn

Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp.

Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter.

Anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes også fra Folkehelseinstituttet til etaten.

Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet videreføres som i dag, men det formaliseres et forpliktende samarbeid med Helsedirektoratet for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet ved en eventuell atomhendelse.

Forholdet til den helhetlige helseberedskapen følges opp i den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap, heter det videre i Revidert nasjonalbudsjett.

Fortsatt uklarhet om roller og ansvar

En av årsakene til at regjeringen satte i gang med denne omorganiseringen var at det under pandemien ble skap en del usikkerhet – og også uenighet – mellom FHI og Helsedirektoratet. Det trengtes en grensedragning og en rolleavklaring mellom de to etatene, mente regjeringen. Men selv om en del oppgaver har skiftet etat, er ikke rolleavklaringen mellom de to særlig tydelig. FHI får operativt fagansvar for smittevern, mens «regelverksfortolkning» og formelle myndighetsoppgaver skal ligge i Helsedirektoratet.

På smittevernfeltet er det med andre ord fortsatt uklart hvordan oppryddingen av de uklare rollene mellom FHI og Hdir i praksis skal skje. Planen er at dette skal adresseres i en egen utredning − i gjennomføringsprosjektet av omorganiseringen, heter det fra departementet.

I FHI adresseres denne uklarheten:

− Det er mange og store endringer også for Folkehelseinstituttet. Det er endringer som kan gi muligheter for utvikling, og endringer vi oppfatter som uklare slik de er beskrevet nå. Gjennomføringsprosjektet blir viktig. Det vil kunne påvirke prosess og resultat innen rammene av det som er vedtatt, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg i en kommentar.

Tillitsvalgt for NTL i FHI, Marc Gayorfar, stusser også over at departementet ennå ikke har klart å definere og tydeliggjøre rollefordelingen mellom Hdir og FHI bedre enn som så:

− Det betyr at det fortsatt er uklart hvilke konkrete grenseoverdragninger som finnes, og hva som skal over og hvor, annet enn overordnet. Så mange må leve med fortsatt usikkerhet gjennom gjennomføringsfasen ut året. Mange av disse kan søke seg bort, og helseforvaltningen kan dermed miste mange gode folk. I FHI har det i tillegg vært en omfattende omstilling og nedbemanning som har tært på, så dette kommer i tillegg, sier Gayofar.

− Jeg forstår at laboratorievirksomheten må utredes videre for å finne ut hvordan det kan organiseres bedre og om andre aktører kan overta noe av det vi gjør i dag, for det var ikke en del av prosjektets opprinnelige mandat. Men uklare roller mellom FHI og Hdir, spesielt på smittevern var jo det, sier han til Dagens Perspektiv.

Det er avtroppende direktør for Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen som skal lede omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen. Etter planen skal den nye organiseringen virke fra januar 2024.