Regjeringen har talt: − Den veksten vi har sett de siste 20 åra kan ikke fortsette

­Det påpeker statssekretær for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, Oddbjørn Løkensgard Hoel fra Senterpartiet, overfor Dagens Perspektiv. Sammen med partikollega og statsråd Ola Borten Moe styrer Løkensgard Hoel politikken for forskning og høyere utdanning her i landet.

Og til alle dem som har klaget på at Utsynsmeldingen ikke handler om forskning, sier statssekretæren:

− Ja, det har de helt rett i. Dette er ingen forskningsmelding. Det er en kompetanse- og utdanningsmelding. Langtidsplanen i høst dreide seg i stor grad om forskning, og vi arbeider med en egen stortingsmelding om forskningssystemet.

Regjeringen ønsker å forenkle finansieringsmodellen for høyere utdanning. Det har skapt en viss bekymring i sektoren. Men Løkensgard Hoel beroliger kanskje UH-sektoren når det gjelder grepet regjeringen gjør ved å fjerne de økonomiske insentivene for å søke EU-midler og publisere artikler i forskningsmagasiner:

− Insentivene for EU-midler og publikasjonsinsentivene blir kompensert i basisbevilgningen i det nye finansieringssystemet, sier han.

Videre vil rammeoverføringene bli like resultatutsatt som før, selv om regjeringen vil redusere antall indikatorer fra 3 til 8.

De tre nye kategoriene er:

• Kategori 1: Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag.

• Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag.

• Kategori 3: Lege-, tannlege- og veterinærutdanning.

31 prosent av alle midlene universitetene og høyskolene får fra staten er såkalt «resultatbasert». Dette nivået vil ifølge Løkensgard Hoel være det samme også med det nye finansieringssystemet. Det betyr at de får midler utfra hvor mange studenter de får igjennom utdanningene. Resten er basisbevilgninger.

Resultatbaserte bevilgninger

Videre vil rammeoverføringene ifølge statssekretæren bli like resultatutsatt som før, selv om regjeringen vil redusere antall indikatorer som brukes til å definere hvor mye penger et studieprogram koster å drive fra 3 til 8.

31 prosent av alle midlene universitetene og høyskolene får fra staten er såkalt «resultatbasert». Dette nivået vil ifølge Løkensgard Hoel være det samme også med det nye finansieringssystemet. Det betyr at de får midler utfra hvor mange studenter de får igjennom utdanningene. Resten er basisbevilgninger.

Resultatutsatt finansiering handler om «studiepoengproduksjon». Hvis universitets- og høyskolesektoren produserer flere studiepoeng – altså ferdig utdannede studenter – får de mer penger. Produserer de mindre studiepoeng enn før, blir potten fra staten redusert tilsvarende.

Resten av den store potten – de resterende 69 prosentene – kommer som basisbevilgninger. Fram til for rundt 20 år siden var så å si alle pengene som tilfalt UH-sektoren basisbevilgninger. Dette er penger som bevilges til den enkelte forsknings- og utdanningsinstitusjon basert på hva slags utdanning de bedriver, hvor mye forskning de har og hvor mange ansatte, men som ikke er del av det resultatbaserte finansieringssystemet. Regjeringen har ingen planer om å endre fordelingsnøkkelen for denne grunnfinansieringen, selv om den har vært lik i «årevis», og til tider blir gjenstand for diskusjon i sektoren. Det finnes de som mener det er på tide med en større omfordeling av de drøyt 40 milliardene denne sektoren får over statsbudsjettet hvert år.

− Basisbevilgningene er basert på en historisk inndeling, og henger sammen med ulike institusjoners profil og samfunnsoppdrag, og ulike satsinger over tid. Å holde den stabil og forutsigbar er fornuftig, og det er mitt inntrykk at også de andre partiene på Stortinget er enige i det, sier statssekretær Løkensgard Hoel.

Ikke fritt fram for «friske penger»

Finansieringen av sektoren skal ligge på et stabilt høyt nivå framover, som den har gjort i mange år. Men den veksten vi har sett de siste 20 åra kan ikke fortsette. Det vil det ikke være økonomi til. Blant annet fikk sektoren en liten realvekst fra i fjor, selv om statsbudsjettet i stort var stramt.

− Veksten sektoren har nytt godt av har kommet gjennom friske midler til nye studie- og stipendiatstillinger. Nå nytter det ikke lenger med kun vekst. Det må omprioriteres. Vi er relativt eksplisitte på dette i Utsynsmeldingen.

− Men ansvaret for å dimensjonere utdanningene etter behovene til arbeidslivet ligger i første rekke hos institusjonene selv. De må framover prioritere de utdanningene som arbeidslivet og samfunnet særlig trenger og ikke bare studier som studentene selv etterspør, sier Oddmund Løkensgard Hoel.

En ting regjeringer har foreslått og Stortinget har bevilget til oppigjennom, er flere nye studieplasser til utdanningsinstitusjonene – da gjerne fordi det dreier seg om kompetanse samfunnet trenger. Vanligvis har regjeringen da gitt ekstra «friske oljepenger» til de institusjonene som har hatt mulighet til å etablere flere studieplasser. Dette har de siste årene blant annet skjedd med flere plasser på medisinstudiet, på IKT-utdanningene og for sykepleierutdanningene.

Den tiden er forbi, konstaterer statssekretæren.

− Det vil fortsatt være aktuelt å tildele penger nye studieplasser som institusjonene selv ikke har midler til å etablere. Men det vil i større grad måtte tas fra den store UH-ramma, og vil nok i mindre grad komme som friske midler.

Det betyr i klartekst at dersom et universitet eller en høyskole – som et tenkt eksempel − får 100 millioner for å etablere x antall nye studieplasser innen informasjonsteknologi, så vil det tas fra den potten som allerede er avsatt til universitets- og høyskolesektoren i statsbudsjettet. Konsekvensen er da at «noe annet» får tilsvarende mindre penger.

− Så det betyr jo at det må bli «mindre» av noen fag og studier, dersom sektoren skal innfri deres tydelige forventninger om flere studenter innen IT, helse og teknologi? Hva mener du og regjeringen vi trenger «mindre av?

− Det trenger ikke gå utover andre studieplasser. De har et ganske omfattende byråkrati i UH-sektoren. Der er det nok en del og hente. Forenkling og avbyråkratisering står sentralt i regjeringens tillitsreform.

− Kom igjen a’…?

− Hva de eventuelt skal ta ned av studietilbud må de nesten fikse sjøl. Institusjonene har den beste innsikten i hvilken kompetanse det er behov for i deres regioner, og dette er en tillitsreform. Og det er vårt klare inntrykk at dette vil sektoren bestemme selv.

Færre humanister

Men regjeringen antyder ganske eksplisitt i Utsynsmeldingen hvor det er mulige å «bygge ned», for å gi plass til studier arbeidslivet trenger. Meldingen peker på en del fagfelt med veldig sterk vekst de siste åra. Veksten har blant annet kommet innen humanistiske fag og samfunnsfag. Og aller størst vekst har kunst- og estetiske fag hatt, ifølge meldingen. En årsak til dette er at dette har vært billige fag for institusjonene å øke kapasiteten på. Det vil endre seg noe nå som det nye finansieringssystemet reduserer antall kategorier som bestemmer hvor «kostbart» et studium er å drive.

Meldingen diskuterer imidlertid også hvilke fag som gir mest uttelling i arbeidslivet etter ferdig utdanning. Det viser seg at om lag 90 prosent av kandidatene med universitets- og høyskoleutdanning er sysselsatt et halvt år etter eksamen. Nyutdannede lærere og helsepersonell har høyest sysselsetting. Også kandidatene fra økonomisk-administrative fag, samt teknologer har relativt høy sysselsetting.

Kandidater fra humanistiske og estetiske fag og samfunnsvitenskap har lavest sysselsetting.

I tillegg viser jevnlige kandidatundersøkelser at sysselsatte humanister oftere mener de har jobber de er overkvalifisert for, sammenliknet med andre masterkandidater. Overkvalifisering er gjerne målt med kandidatens egenvurdering av om det er helt uten betydning om man har høyere utdanning i denne jobben eller at jobben krever høyere utdanning på et lavere nivå.

Penger er et kraftig virkemiddel

− Vi har sterke forventninger om at sektoren skal prioritere sterkere. Jeg tror nok de har rett, de som mener at UH-sektoren kunne vært flinkere til å prioritere bort. Særlig har det vist seg å være vanskelig for dem å flytte penger over fakultetsgrensene. UH-sektoren er ei tung skute å snu. Men vi ønsker jo ikke å hive om kursen 90 grader. Vi vil endre kursen sakte.

− Men dere lover jo fortsatt autonomi og selvstyre i sektoren, og kaller Utsynsmeldingen for en tillitsreform. Samtidig har dere «tydelige forventninger». Hva kan dere gjøre da, dersom de ikke innfrir forventningene? Har dere egentlig noe «ris bak speilet»?

− Vi har det mest kraftige virkemiddelet av alle, og det er å flytte penger.

− Men vi tror jo at institusjonene tar signalene på alvor.

Oddmund Løkensgard Hoel forteller at regjeringen allerede har «raslet litt med sablene» overfor utdanningsinstitusjonene.

− I tildelingsbrevet for 2022 fikk institusjonene med sykepleierutdanning pålegg om å øke kapasiteten i utdanningen og i tildelingsbrevet for 2023 fulgte vi opp. Der signaliserte vi at vi kan ta vekk penger og flytte studieplasser dersom forventningene om flere sykepleier-plasser ikke innfris.

I tillegg til flere sykepleiere, teknologer og IKT-eksperter vil regjeringen også ha flere tilbud om deltidsstudier ved universitetene og høyskolene. Dette for å møte behovet for etter- og videreutdanning og om «livslang læring».

− De tunge utdanningsinstitusjonene frykter at dere dermed vil premiere de korte, billige utdanningsløpene framfor de dyptpløyende og langvarige?

− At vi fjerner noen hindringer for å tilby mer fleksible utdanninger, betyr ikke at de ordinære studieløpene svekkes. Men det er klart at de profesjonsstudiene som utdanner arbeidskraft som samfunnet trenger framover vil premieres i det nye indikatorsystemet, sier Løkensgard Hoel.

Kort fortalt betyr det at profesjonsutdanninger som medisin, sykepleie, teknologi og lærere vil premieres finansielt og plasseres i en høyere kategori og enn «lesefag» innen humaniora, samfunnsfag og økonomi/administrasjon, som ligger i en kategori under.

− Dere får litt kjeft for at Utsynsmeldingen ikke ser utover Norges grenser og er uten internasjonale perspektiver?

− Vel, vi peker på at det må bli lettere å få godkjent utdanninger over landegrensene. Men når det er sagt, vi vil ikke kunne regne med å lene oss på arbeidsinnvandring framover. Det viser alle framskrivninger. Så det behovet vi har for kompetanse i Norge må dekkes inn i Norge.

− Et annet sentral poeng i meldingen er at dere mener det er svært viktig å «breie ut» utdanningstilbudet geografisk, slik at folk kan ta utdanning der de bor. Dette er vel reinspikka senterpartipolitikk?

− Ja, det er god senterpartipolitikk. Men det er også en trend internasjonalt. Det var faktisk Solberg-regjeringen som pekte på behovet for mer desentralisert utdanning her hjemme. Og vi følger nå opp.

Årsaken til å «blande» utdanningspolitikken med distriktspolitikk på denne måten bunner ifølge Løkensgard Hoel i at kompetansemangelen er størst i distriktene. I tillegg viser det seg at folk gjerne bosetter seg og får jobb der de utdanner seg.

Statssekretæren har et eksempel: Da søkertallene til høyere utdanning ble offentliggjort nylig, viste de en nedgang på over 20 prosent søkere til lærerutdanningene.

− Bortsett fra til Midt-Troms studiesenter på Finnsnes, der Universitetet i Tromsø driver desentralisert lærerutdanning. Der var det to søkere per plass, forteller statssekretæren.

− Dere har jo kommet med en lov som vil forby institusjonene å legge ned et studiested som de tidligere har etablert. Det må i så fall departementet bestemme. Vil ikke det føre til at ingen vil våge å etablere nye studiesteder?

− Nei, det tror jeg garantert at mange vil våge. Hvis de får penger til det. Husk at det er Stortinget som har opprettet høyskolene og universitetene. Utdanning er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, konstaterer statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.