Rektor Svein Stølen: Frafallet er for stort – UiO må tenke nytt om høyere utdanning

− ­Jeg har ingen store betenkeligheter med meldingen som sådan. Men at endringene i finansieringsmodellen kommer nå, liker vi ikke. Dette burde vurderes i den gjennomgangen av forskningssystemet som er startet opp. Man kan ikke få til god utdanning uten å satse på forskning.

Det sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. UiO er landets eldste universitet, og har i dag 7.000 ansatte, 25.000 studenter, 8 fakulteter og 240 ulike studieprogram.

Som flere andre ledere i «sektoren» peker også Stølen på at Utsynsmeldingen «jo er en ren utdanningsmelding».

− Men den har i seg noen grep som kan få betydning for forskningen, og det er bekymringsfullt at det kommer allerede nå, før den varslede forskningsmeldingen i 2025.

− Jeg har ingen problemer med at publiseringsindikatoren er borte. Vi publiserer allerede veldig mye, og taper penger på den type insentiv, som premierer de som øker antall publikasjoner mest.

− Det insentivet som handler om studieproduksjon, kan imidlertid slå negativt ut for UiO, framholder Stølen.

− Vi frykter at det skal bli slik at det lønner seg med enkle, korte utdanninger. Hvis slike enkle og billige utdanninger premieres, kan det svekke UiO relativt sett. Her hersker det fortsatt en del usikkerhet. Jeg håper regjeringen vil fortsette å satse på å utdanne folk med faglig dybde.

Prioriteringsutfordringer

Også Svein Stølen minner om at innslagspunktet det første året med ny finansieringsmodell vil være den samme som tidligere, slik at man ikke vil se noen virkning før det har gått en tid.

− Større autonomi og færre parametere og utdanningskategorier, det liker jeg. Men vi vet ikke hvordan finansieringsmodellen vil arte seg i praksis. Det må ikke bli slik at vi får mindre til forskning.

− Dette er en «tillitsreform» der universitetene får større autonomi og selv kan prioritere midlene sine, sier statsråden. Men han er også tydelig på at helse, IKT og «grønt skifte» skal prioriteres. Hva tenker du om det?

− Vi får rundt seks milliarder kroner over statsbudsjettet hvert år. Er det sånn at vi framover i enda større grad skal få bruke disse pengene som vi vil? Det vil utfordre utdanningssektoren på en måte som er svært interessant.

− Som for eksempel at dere må redusere antall humanistiske fag?

− Vi får se hva som kommer. Men vi skal ha humanistiske fag. Det er viktig for å forstå samfunnet, sier Stølen, og forsetter:

− Men ser vi til USA er tilstrømningen til humanistiske fag redusert med en tredel de siste årene. Den utviklingen vil vi kunne se i Europa også. Studenter velger ofte sine fag utfra hva samfunnet trenger her og nå.

− Vel, for eksempel trengs det realfagskompetanse. Men den er det ikke så lett å «levere»?

− Nei. I dag står vi i en realfagskrise. Vi har nasjonalt 7250 studieplasser som krever mye realfag, men kun 6000 elever som velger den fordypningen på VGS. Samtidig har lektorutdanningen i realfag hatt 40 prosent nedgang i antall søkere. Det er «double trouble». − Vi får altså ikke produsert nok kandidater, og forskjellen mellom antall studieplasser og antall kandidater kan fort øke enda mer. Vi trenger gode lærere og lektorer.

− Vi må vurdere hva vi må gjøre for å svare på det behovet, sier rektor Stølen.

− Hva med ambisjonen i meldingen om å «breie ut» antall studiesteder?

− Det kommer jo an på hva slags utdanning det er snakk om. Men for mye spredning vil kunne gå utover forskningen. Vi har allerede fire leverandører av medisinkandidater. Jeg tror ikke vi trenger en femte eller sjette. Det vil kunne svekke ressurstilgangen til forskningen, mener rektor Stølen.

− På den annen side, kan vi gjerne få flere studiesteder som tilbyr IKT-utdanning. Men da behøver jo ikke alle å tilby doktorgrader og egen forskning i tillegg.

− I andre land, for eksempel i England og USA, så er det forskjell mellom universitetene. Det er det i Norge også. Utsynsmeldingen sier at den enkelte institusjon skal finne sin rolle. Og da bør ikke alle ha den samme rollen, sier Stølen og legger til at Universitetet i Oslo er et ledende internasjonalt universitet med forskning «i verdensklasse».

Han har med andre ord en nokså klar oppfatning av UiOs «rolle».

− Ja, der er vi. Ikke for å virke «cocky», men vi er nokså selvsikre på hva vi er.

Hører sammen

En av Svein Stølens kjepphester er å se utdanning og forskning i sammenheng.

− Vi må slutte å snakke om bare utdanning eller bare forskning. De to hører sammen.

Men det er ikke dermed sagt at institusjonene jobber like godt med begge deler.

− Universitetet i Oslo er verdensledende i forskning, men vi bør bli bedre på utdanning, konstaterer rektoren.

− Dere er altså for dårlige på utdanning, sa du. Kan du utdype det?

− Ja, vi har utfordringer med et sterkt frafall. Det er for mange som ikke fullfører sine studieløp. Mange av våre studenter har egentlig ikke som hensikt å ta en grad, sier Svein Stølen.

Stølen mener at UiO i gjennomsnitt per student ikke har høy nok produksjon av såkalte studietall. Altså at det er for mange studenter som ikke blir ferdige med den graden eller det studieprogrammet hen har begynt på.

− Det betyr at vi har mange studenter som bruker en masse ressurser uten å lykkes. Derfor må vi tenkte nytt, og kanskje tilby flere enkeltemner og mer «frie studier» og styrke de utdanningene som arbeidslivet etterspør, mener Stølen.

− Vi er nødt til å tenke nytt. Vi trenger for eksempel kandidater i tysk og fransk. Men trenger vi at alle har enten tre eller fem års fordypning i de to språkene? Kanskje trenger vi vel så mye at statsvitere, realister og økonomer kan tysk og fransk i tillegg? Vi må tenke nytt om studieprogrammene våre. Vi trenger mer fleksibilitet, erkjenner Svein Stølen.

− Vi trenger mer faglig «flerspråklighet», mer tverrfaglighet. Skal du drive med batteriproduksjon trenger du ganske sikkert ulike personer med ulike kompetanse, og de må kunne snakke sammen. Det vil ikke holde med kun teknologikompetanse.

Stølen mener det vil bli stadig viktigere å sørge for at kandidater får nødvendig tilleggskompetanse og at man dermed må slippe andre fagelementer inn i utdanningsgradene. Samfunnsvitere og humanister trenger realfagskompetanse og vice versa.

− Vår satsning på Computing in Science Education-program på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet utvikles videre for å inkludere IKT og digitalseringskompetanse i andre fag. Nesten alle fag vil trenge IKT-kompetanse.

− Poenget er å beholde den faglige dybden i et studieprogram, men i tillegg sørge for den nødvendige ekstrakompetansen.

Akademisk frihet

I en forskningsrapport fra det pedagogiske miljøet ved UiO nylig, kom det fram at den akademiske friheten i Europa er på tilbakegang. I noen land, som Ungarn, utnevner politikerne rektor og bestemmer hva det skal forskes og på og ikke. I andre land er det mindre direkte politisk styring, men mange steder opplever universitetene økt politisk. Også søksmål fra næringslivet mot kritisk forskning og direkte trusler mot forskere i det offentlige rom, bidrar til å bremse den akademiske friheten.

I Norge er det slik forskning innen bestemte temaer prioriteres. Regjeringen og Forskningsrådet blar opp ekstra penger til forskning på tematikk som de mener landet trenger, for eksempel innenfor det grønne skiftet og fornybar energi.

Svein Stølen mener naturligvis at det er svært viktig å forske på grønn teknologi. Men mener også at dersom denne «tematenkningen» går for langt, så kan det true den akademiske friheten.

− I Norge er det mer penger å hente til forskning innen visse tematiske områder. Det er mindre av det i for eksempel Danmark og Sverige. Men både svensker og dansker er minst like gode på forskning som vi er her til lands, og de er sterkere industrinasjoner. Går vi mye lenger i denne tematiske retningen, kan det svekke forskningen totalt sett, sier han.

Stølen mener vi trenger en større forståelse for viktigheten av den grunnleggende forskningen i Norge.

− Den frie forskningen må ha en betydelig rolle. Det er de mye mer bevisste på i våre naboland. Men vi må ikke være endimensjonale.

− Det er ikke minst viktig å sikre en faglig grunnmur med sterke langsiktige forskningsmiljøer innen områder hvor teknologiutviklingen går fort. Fornybar energi, IKT og kunstig intelligens er områder hvor det er svært viktig for fremtidens næringsliv.

Rektor Svein Stølen har også bitt seg merke i en ting han mener mangler i Utsynsmeldingen til regjeringen.

− Utsynsmeldingen er fullstendig uten internasjonale perspektiver.

− Vi kan ikke satse på å bli kretsmester elle norgesmester. Vi må ha som ambisjon å bli verdensmestere. Resten av Europa er opptatt av Europa som arena for forskning og utdanning. Da må vi i Norge passe på at vår utdanning og forskningspolitikk ikke blir introvert og regional, sier Svein Stølen.