Synspunkt | Arild Hervik: Winter is coming

Arild Hervik er samfunnsøkonom og professor ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT: Bakgrunnen for krisen er klimapolitikken, som har gjort Europa svært sårbar overfor en russisk gasskrig, pandemien som påførte både vanlige folk, deler av næringslivet og statene store økonomiske kostnader og krigen i Ukraina som sprer seg med rekordfart inn i verdensøkonomien.

Store deler av befolkningen er rammet økonomisk av skyhøye gass- og strømpriser og inflasjonen overstiger 10 prosent i mange land og lønningene stiger langt mindre enn prisene. Dette medfører at mange europeiske familier går inn i en vinter hvor spesielt utgiftene til oppvarming vil smerte.

Sosial uro i vente?

Problemet nå er langt verre enn under pandemien fordi de statlige finansene er så svekket at de ikke har handlingsrom til store støttepakker. Det kan utløse politisk og sosial uro i Europa.

Den største utfordringen i den økonomiske politikken er at inflasjonen skyter fart og kan bite seg fast på et langt høyere nivå enn styringsmålet på to prosent. Da blir styringsrenten hevet. Det rammer sterkt dem med høye lån blant husstander, næringsliv og offentlig sektor. Det forlenger de problemene som bygget seg opp under pandemien. Mange land kan nå få en økonomisk resesjon som kan påvirke de økonomiske konjunkturene i en hel verden fordi store land som Tyskland og England er hardt rammet.

Det andre store økonomiske problemet er at store deler av befolkningen blir hardt rammet økonomisk. I løpet av vinteren blir dette synlig fordi vi vil oppleve økende arbeidsledighet som vil ramme hardest de mest sårbare gruppene som fra før sliter med å greie de høye gass- og strømprisene.

Under pandemien hadde de ulike regjeringer mer handlingsrom til å støtte de mest sårbare gruppene, men dette handlingsrommet er mer begrenset nå. Europa opplever en krig som vil vare gjennom vinteren og det belaster statlige finanser med økte forsvarsutgifter og kostnader som følge av flyktninger fra Ukraina.

Norge på den grønne grein

Norge sitter fortsatt på den grønne grein, og regjeringen har denne uken et møte rundt hvilke deler av regjeringserklæringen Hurdalsplattformen som skal settes på vent. Dette vil smerte politisk. Mange stemmer vil heve seg med påstander om løftebrudd.

Jeg hadde en kronikk under Synspunkt i Dagens Perspektiv før sommerferien - med tittelen «Sett på vent». Der redegjør jeg for hvorfor regjeringen i sitt første selvstendige budsjett ikke vil bli reddet av Oljefondet som forrige regjering gjorde i åtte år med sterk økning i verdien av Oljefondet og bruken av avkastningen til å saldere statsbudsjettene i hele denne perioden.

Men regjeringen vil prioritere på topp tiltak som er målrettet til å hjelpe de mest sårbare gruppene gjennom en tøff vinter og det har de finansielt handlingsrom til å gjøre i motsetning til de fleste andre landene i Europa.

Rekordhøy inntjening

Som et svært energirikt land har vi rekordhøy inntjening til stat og kommuner med de høye gass-, olje- og strømprisene. Dette gir regjeringen handlingsrom til å prioritere de mest sårbare gruppene ved siden av Oljefondet, som i skrivende stund er på 11.790 milliarder kroner - nesten 500 milliarder kroner mindre enn grunnlaget for forrige statsbudsjett.

Regjeringen skal under handlingsregelen på 3 prosent av det de tar ut av Oljefondet for å saldere statsbudsjettet for 2023. Tapper de mer, går det utover fremtidige generasjoner.