Synspunkt | Camilla AC Tepfers: Mangler du IT-folk? Utnytt de teknologiske «halvfabrikata»

Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Nylig fikk Forsvaret kraftig refs av Riksrevisjonen på grunn av manglende IT-kompetanse. Så ille er det heldigvis ikke overalt, men vi skal få kjenne på utfordringen mange av oss.

Europa vil oppleve en massiv forflytning av arbeidsplasser i årene som kommer. Fra 2018 til 2030 estimeres det en vekst på 4 millioner jobber innen realfag, mens det i samme periode forventes en nedgang på 4,5 og 1,4 millioner jobber innen henholdsvis produksjon og salg & kundeservice. Denne folkevandringen, fra noen yrker over til andre, forutsetter endringer i kompetanse. Kompetanse det er sterk mangel på.

• Les også: 3.000 ubesatte IKT-stillinger roper etter budsjettgrep

To av tre norske bedrifter meldte om udekket kompetansebehov i 2021. Det gjelder særlig innen teknologi. Selv om antall sysselsatte med formell IT-utdanning har økt fra 40.000 i 2009 til 56.000 i 2019, ligger vi betydelig bak både Finland og Sverige på digital spisskompetanse. Vi er til og med rangert svakere i 2021 enn vi var i 2019, ifølge Abelias omstillingsbarometer.

Ingen tid å miste

Cybersikkerhet er ett eksempel. I 2015 gjorde cyberkriminalitet skade for 3.000 milliarder dollar på verdensbasis. I år estimeres omfanget å bli mer enn dobbelt så stort, 7000 milliarder dollar. I omtrent samme periode er antall ubesatte stillinger innen cybersikkerhet mer enn tredoblet, fra 1 million til 3,5 millioner. Tenk deg at gatekriminaliteten i Norge hadde hatt samme skadevekst, og vi samtidig holdt oss med flere tusen ledige stillinger i justissektoren. Det hadde selvsagt ikke gått.

På et samfunnsnivå bør Norge investere mer i teknologisk kompetanse. Vi er svakest i Norden på andel som tar IT-utdanning, og vi ligger under snittet for både EU og OECD.

• Les også: Fortsatt stort underskudd på IT-studieplasser

Sett fra den enkelte virksomhet er det ikke tid til å vente på at flere unge søker seg inn på teknologistudier. Den gode nyheten er at det finnes store skjulte reserver av «IT-halvfabrikata» i norsk arbeidsliv. Jeg benytter «halvfabrikata» i beste mening, halvveis mot mål.

Det er fagfolk i andre sektorer som har tilgrensende kunnskap, og som ved hjelp av målrettet kompetanseutvikling kan ta steget over fra andre yrker til teknologistillinger. I en internasjonal studie har man kartlagt over en kvart million IT-folk. 44 prosent av dem startet karrieren i andre fagfelt. Dette er skifter som ofte har skjedd uten noen særlig plan fra verken ledelse eller HR. Fremover vil det være behov for en langt større systematikk enn som så.

Det kan gjøres på følgende måte:

Steg 1: Sett ord på hvilke kompetansebehov virksomheten har.
Det vil gjerne være helt konkrete, teknologiske ferdigheter som trengs for å løse oppgaver, avlaste tungt belagte kolleger og utnytte fremtidige muligheter for bedriften. Det vil gjerne vise seg at mange av disse kompetansebehovene kan dekkes ved hjelp av mikroutdanninger på nettet. Nettutdanneren edX, for eksempel, tilbyr godt over 3.500 digitale kurs fra over 140 utdannere i verdensklasse, blant annet Harvard, MIT, TUDelft og Sorbonne. Hovedtyngden ligger nettopp på teknologiske fag, blant annet innen cybersikkerhet.

Steg 2: Identifisér kompetanse med overføringsverdi.
Under arbeidet med steg 1, vil det bli tydelig at arbeidstakerne ikke bare kan påkles teknologisk kompetanse. Det illustreres i en ny spørreundersøkelse. De 3600 respondentene mente det er riktige «soft skills» som er det vanskeligste å finne blant nyutdannede. 65 % svarte dette, mens det nest vanskeligste var teknologisk kompetanse, med svarrate på 46 %. Hvilke er så de riktige, myke kompetansene? Det er særlig disse:

Skaperkraft og toleranse for usikkerhet: I fremtidens arbeidsliv blir det viktigere å innovere for å skape nye jobber, utvikle nye tjenester, ny kunnskap og innsikt, nye ideer, teknikker, strategier og løsninger på både nye og gamle problemer.

Fordypningsevne og informasjonskyndighet: I fremtiden vil det være fullt av motstridende behov. Problemene blir mer komplekse og sammensatte. For å løse opp i dette, blir det viktigere å kunne fordype seg i krevende tematikk. For å finne praktiske løsninger på dilemmaer, blir det også viktigere å kunne skille relevant og riktig informasjon ut fra mylderet av støy og uriktige fremstillinger.

Sosial kompetanse og selvledelse: Det blir viktigere å kunne samspille med andre og kunne ta ansvar. Det betyr evne til å reflektere over og evaluere sine egne handlinger, sett opp mot egne mål og mål for bedriften.

Dette er myke kompetanser, som utøves i mange forskjellige yrker, som gjerne trenes underveis i en karriere og som vil ha stor overføringsverdi fra andre fagfelt over til teknologiske posisjoner.

Steg 3: Mål kompetanseavstand.
Kompetanseavstand er hvor mye nytt den enkelte vil måtte lære seg for å fylle nye posisjoner i selskapet. Selvevaluering kan være en måte å gjøre dette på, hvor den enkelte vurderer seg selv basert på kompetansebehovene som er kommet ut av steg 1 og 2. Fremover vil vi se mer av andre måter å måle kompetanseavstand på, som for eksempel kompetansespill og -simulatorer.

Steg 4: Flett læringen inn i jobbhverdagen.

Lære ved å gjøre, er en veletablert praksis på de fleste arbeidsplasser. Det brukes gjerne for utvikling av kunnskap og ferdigheter i mindre steg, og det forutsetter veiledning fra mer erfarne kolleger. To ting er i ferd med å endre seg. For det første er modulbaserte læringsmidler langt mer tilgjengelig enn før.

Det betyr at også mer sprangvis kunnskap, utenfor eget fagfelt, kan egne seg for på-jobben-læring. Ovennevnte edX, for eksempel, annonserte nylig et utvidet samarbeid med anerkjente London School of Economics. Sammen har de utviklet tre microbachelors. Det skal bli flere, og disse kan settes sammen over tid til fulle bachelor-utdanninger. Andre eksempler er Coop og Politiet som samarbeider med Experis om modulbasert videreutdanning i cybersikkerhet. Karriereskiftet over i teknologiposisjoner får hjelp av denne typen satsinger.

Erfaringer under pandemien

For det andre, og dette trekker i negativ retning, så vi et mønster under nedstengningen under koronapandemien: Erfarne medarbeidere stortrivdes på hjemmekontor, der de uforstyrret kunne konsentrere seg om oppgaveløsningen. Unge ansatte, derimot, følte seg overlatt til seg selv. Når læringen skal flettes inn i jobbhverdagen, forutsetter det veiledningsevne, -vilje og ‑kapasitet hos dem med faginnsikten det er knapphet på. Det kreves i læringsøyeblikket. Da må de erfarne tilbake fra hjemmekontoret.

IT-halvfabrikata høres ut som halvstuderte røvere. Og ja, vi må utdanne flere med avansert, teknologisk spisskompetanse i Norge. Men nei, vi kan ikke bare gjøre det, fordi til det er behovet for stort. IT-halvfabrikata er mer som halvstekte rundstykker. Du har dem allerede i hus, og ved å tilsette litt energi gjør de seg utmerket, og du slipper å vente på at bakeriene får stekt ferdig sine.­