Synspunkt | Øystein Blymke: Mindre statlig styring - større kommunal frihet?

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det er muligheter som vil foreligge, sier han – særlig i en tid med stramme budsjetter. Logikken i resonnementet forutsetter imidlertid, som også departementsråden tar høyde for i intervjuet med Dagens Perspektiv 14. september, at de statlige overføringene ikke øremerkes i samme grad som i dag.

Den sterke staten

Redusert statlig styring er vel ikke akkurat denne regjeringens fremste mål. Tvert om. Ett mantra er ønsket om en sterkere stat.

• Les også: En toppbyråkrat takker av

En sterkere stat kan oppnås på minst to måter:

• Enten ved økt bruk av plikt- og rettighetslover som regulerer underliggende virksomheters, etaters og kommuners rettslige handlingsrom sterkere enn i dag.
• Og/eller ved økt bruk av øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet, dedikert for eksempel til kommunene. Det vil være bevilgninger som i realiteten binder kommunene til å bruke pengene slik staten bestemmer, fortrinnsvis hjemlet i lov.

Svekket kommunal frihet

Staten kan med andre ord bare bli sterkere hvis kommuner, etater, direktorater og tilsyn, gjennom lov, gjøres svakere. Det vil si at de opplever en redusert mulighet til selv å bestemme hvordan de skal forvalte tildelte midler, bevilget over statsbudsjettet, fra regjering og Storting.

Helt konkret: En sterkere stat vil kunne redusere kommunens frihet til selv å velge hvordan de skal prioritere mellom helse, sosialomsorg, skole og undervisning.

Økt regelstyring

Fra eget utrednings- og forskningsarbeid rundt temaet «Lovers funksjonalitet» kan det med rimelig grad av evidens fastslås at regelstyring i økende grad anvendes som politisk virkemiddel.

Det vil si at Storting og regjering gjør stadig mer bruk av lov, forskrift, instruks, rundskriv, veiledning, handlingsplan og andre styringsdokumenter for å fortelle og instruere kommunenes og underliggende statlige etater om hva de skal gjøre – og med hvilke ressurser de skal gjøre det som staten vil de skal gjøre.

Vil bestemme i detalj

Hensikten med økt regelstyring er åpenbar. Staten, altså stortingsflertallet og regjeringen, ønsker i økende grad å styre og bestemme i detalj gjennom regelstyring, hvilken politikk og hvilke prioriteringer som de forventer og krever at etater og kommuner foretar.

Lover og regler kan også risikere å bli et for dominerende politisk virkemiddel.

Et slikt overforbruk av lover kan ha utilsiktede og uheldige politiske konsekvenser. Blir Storting og regjering for hektet på tanken om å kunne regulere og instruere seg fram til alskens politiske mål ved hjelp av regelstyring, kan den gode intensjonen fort ende opp i en rettsbyråkratisk floke av dimensjoner.

Fra politikk til juss

Hvis man for eksempel detaljregulerer i lov og forskrift hvordan en kommune både skal saksbehandle og anvende sine tilgjengelige midler, øremerkede som frie, ja da flyttes politikken i realiteten over til jussen, til advokatene og til retten.

Rettsliggjøring kalles dette fenomenet. Et velkjent begrep for dem som er rimelig orientert i rettspolitikkens verden.

Svekket selvråderett

For det kommunale selvstyret vil rettsliggjøring av politikken antakelig føre til en svekkelse av selvråderetten, og dermed også av den lokale politiske styringsevnen. Slik svekkelse skjer fordi staten (Storting og regjering) i økende grad ønsker å vise velgerne, og da helst ved lov, at de «tar grep».

Loven, med sitt sanksjonsregime, blir selve grepet.

Rettsliggjøring

Og hvis staten, brukeren/klienten skulle mene at kommunene ikke følger loven til punkt og prikke, kan hele «saken» til slutt ende opp som advokatmat og rettslige prosesser, med rettsikkerheten som det bærende prinsipp.

Svært få politikere vil våge å kalle en slik rettsliggjøring for en svekkelse av den politiske styringsretten.

Departementsråden sier ikke mye om denne problemstillingen i intervjuet. Det han derimot berører, dreier seg åpenbart om rettsliggjøring. Der uttaler han blant annet: «Men juridisk sett har nok kommunene fått mindre frihet. Staten styrer gjennom å vedta og pålegge kommunene flere normer og rettigheter.»

Jeg deler fullt ut departementsrådens håp om at det «vil tvinge seg fram en debatt om normer, regler og rettigheter som binder kommunene opp».