Synspunkt | Anne-Cecilie Kaltenborn: Mange trenger en rettferdig og bærekraftig avtalefestet pensjon

­Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: På landsmøtet til Fellesforbundet nylig sa flertallet av delegatene at de vil beholde dagens ordning av avtalefestet pensjon (AFP). Ikke så rart, da deres sektor tar ut langt mer enn det betales inn. Dermed sier Fellesforbundet nå nei til at andre store grupper av LO-medlemmer skal få glede av ordningen.

Kommentator i den LO-eide nettavisen Fri Fagbevegelse, Kjell Werner, skrev etter Fellesforbundets landsmøtevedtak at «taperne blir de mange fagorganiserte som fortsatt ikke oppnår å få utbetalt AFP-pensjon, selv om bedriftene deres har betalt inn til ordningen. Dette gjelder i stor grad arbeidstakere i service og handel».

Dårlig sosialpolitikk

Det stemmer at dette først og fremst er dårlig nytt for de ansatte i tjeneste- og handelsbedrifter. Det stemmer også at det er dårlig nytt for disse bedriftene, som ikke får noen HR-gevinst av alle pengene de betaler inn, da de tas ut av andre bedrifters ansatte.

Tidligere var AFP en tidligpensjon som ble avkortet mot eventuell arbeidsinntekt. Fra 2011, som en del av pensjonsreformen, ble AFP gjort om til en livsvarig ytelse for de som var så heldige å få den, noe som gjorde ordningen langt dyrere.

AFP ble lagt om for å støtte opp under pensjonsreformen og arbeidslinja. Det skulle lønne seg enda mer å stå lenger i jobb, og man skulle få AFP selv om man fortsatte å jobbe. Svært mange av de som får AFP, fortsetter å jobbe, og ordningen har derfor mer karakter av å være lønnstillegg enn pensjon for de som er så heldige å tilfredsstille kravene.

AFP-ordningen vi har i dag, som staten betaler inn store summer for, er med andre ord dårlig sosialpolitikk.

AFP – «kvitt eller dobbelt»

Og hva er kravene? Dagens ordning innebærer at man må være ansatt i en AFP-bedrift i sju av de ni siste årene før man fyller 62 år. Kriteriene er rigide, det er en «alt eller ingenting-ordning». Fyller du ikke alle krav, mister du alt.

I praksis innebærer det at arbeidsgivere innen handels- og servicenæringer – slik som butikker, renhold eller sikkerhet – i liten grad kan bruke AFP som et ansattgode. De har mange ansatte, men svært få som blir livet ut, eller lenge nok til å kvalifisere for AFP.

Tjeneste- og handelsnæringene er veldig ofte veien inn i arbeidslivet, men ikke like ofte veien ut. AFP er med andre ord dårlig fordelingspolitikk.

Dårlig næringspolitikk

NHO og LO har forsøkt å gjøre om avtalefestet pensjon til en opptjeningsordning, der arbeidstaker får med seg alle de oppsparte AFP-midlene for alle årene de har jobbet i en AFP-bedrift, også om de slutter i bedriften. Forhandlingene mellom LO og NHO strandet.

Dagens modell, der arbeidsgiver i tariffbundet bedrift betaler inn en AFP-premie på hele 2,6 prosent av lønnen for sine ansatte, gjør at lønnsomheten reduseres mye mer i arbeidsintensiv sektor enn i den mer kapitalintensive industrien, der lønnskostnader utgjør en mindre andel av bedriftens kostnad.

For ansatte i bransjer som i liten grad får tatt ut AFP, er det fortvilende å se at pengene som deres arbeidsgiver betaler inn, ikke kommer dem selv til gode. For bedriftene er det fortvilende at pengene de betaler inn, ikke en gang gjør at de kan bruke AFP som et ansatt-gode.

Det er bedriftsøkonomisk meningsløst å betale inn millioner av kroner hvert eneste år til et sort hull de har lite eller ingen økonomisk glede av. Premien på 2,6 prosent av den ansattes lønn er for mange bransjer ikke langt unna hele overskuddet. AFP er med andre ord dårlig næringspolitikk.

Dårlig arbeidslivspolitikk

Når AFP er så systemisk urettferdig for tjenestebransjer, er det krevende å arbeide for å få disse bedriftene til å organisere seg, selv om dette egentlig er en målsetning for det organiserte arbeidslivet. AFP er med andre ord dårlig arbeidslivspolitikk.

I tillegg hindrer AFP mobilitet i arbeidslivet: Hvis du kan miste rundt én million kroner i pensjon ved å gå til en bedrift som ikke har AFP, vil det å flytte på seg naturlig nok ikke stimulere til mobilitet.

Kraftig underfinansiert

Dagens AFP-ordning er ikke økonomisk bærekraftig. Den er allerede underfinansiert med rundt 30 milliarder kroner, økende til 62 milliarder i 2030 og 111 milliarder kroner i 2038, gitt dagens premienivå.

LO har signalisert en viss villighet til å dekke noe av de ekstra kostnadene gjennom fremtidige lønnsoppgjør. Med Fellesforbundets vedtak, synes de fleste eksperter å være enige om at dette arbeidet trolig kan legges bort: AFP blir uansett ikke tema ved neste hovedoppgjør i 2024.

For mange bedrifter innen serviceyrker og varehandel, og for deres ansatte, er det dårlig nytt at en reparasjon av AFP er utsatt på ubestemt tid. Til tross for at staten betaler store summer til ordningen, er det ingen tvil om at dagens AFP-ordning er både dårlig arbeidspolitikk, dårlig næringspolitikk og dårlig fordelingspolitikk.

• LES OGSÅ:Fellesforbundet – en venn som spenner bein